Universiteter og høyskoler: Flytter 339 øremerkede millioner til rammebevilgningene

­Regjeringen foreslår å flytte 338,8 millioner kroner fra ulike ordninger hos Direktoratet for høyre utdanning og kompetanse (HK-dir) og over til rammebevilgningene til universitetene og høyskolene.

På denne måten gir regjeringen mer tillit og ansvar til universitet og høyskoler, fjerner byråkrati og forenkler finansieringssystemet, heter det i forslaget til statsbudsjett for 2024.

Sektoren skal bestemme mer selv

– Over tid har det vokst fram en lang rekke ulike ordninger for å fremme ulike mål og satsinger i høyere utdanning. De har til felles at de er viktige, men at de åpenbart ligger innenfor det som faktisk er universitetene og høyskolene sitt strategiske ansvar for å nå målene om høy kvalitet i utdanning over hele landet, sier forskings- og høyere utdanningsminister Sandra Borch (Sp).

− Nå tar vi den naturlege konsekvensen av tillitsreformen, og plasserer dette ansvaret der det hører hjemme, hos den enkelte institusjonen, sier hun.

Ordningene som pengene blir overført fra, har handlet om kvalitetsarbeid, internasjonalt arbeid, og fleksibel og desentralisert utdanning.

– Satsing på økt kvalitet, internasjonalt samarbeid og fleksibel og desentralisert utdanning holder fram med full styrke. Vi har tillit til at institusjonene selv prioriterer prosjekter de har størst tro på, sier Borch.

– Direktoratet for høyre utdanning og kompetanse vil fremdeles spille en viktig rolle som støttespiller for sektoren, blant annet gjennom kunnskapsinnhenting og kunnskapsdeling, rådgiving og samordning, sier Sandra Borch.

• Les mer om regjeringens politikk for forskning og høyere utdanning i vår artikkelserie 'Framtidens kompetansebehov'

Passe fornøyde rektorer

Ved Universitetet i Oslo og ved OsloMet er man tilfreds med økt handlingsrom som følge av den nevnte tillitsreformen. Men rektorene er ikke udelt fornøyde med statsbudsjettet av den grunn.

− Vi er tilfredse med at universitetene gjennom tillitsreformen får økt ansvar og handlingsrom, sier rektor Svein Stølen ved Universitetet i Oslo til Dagens Perspektiv.

OsloMet får 20 millioner kroner inn i basisrammen som følge av at regjeringen flytter 388 millioner kroner fra Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (HK-dir) til UH-sektoren samlet.

– Å få disse midlene inn i basisrammen slik at vi slipper å søke om dem, er positivt. Det er også et godt signal at 11,1 millioner kroner av disse er tildelt oss som følge av satsing på desentralisert og fleksibel utdanning, da vi har et ansvar i hele regionen rundt hovedstaden, sier rektor Christen Krogh.

Forskning og IKT-utdanning

Rektor Stølen ved UiO er imidlertid ikke fornøyd med hvordan Forskningsrådet kommer ut av det i budsjettet.

− Vi vil nok en gang understreke hvor viktig det er å opprettholde de nasjonale konkurransearenaene som forvaltes av Norges forskningsråd. Forskningsrådets budsjettpost for dette formålet står nemlig på stedet hvil i dagens budsjett.

− Hvis dette er retningen den varslete nytenkningen av politikken for langsiktig grunnforskning vil ta, er det ikke oppløftende for det norske forskningssystemet, sier Svein Stølen.

− Vi ser overhodet ikke et motsetningsforhold mellom økt handlingsrom for institusjonene og nasjonale konkurransearenaer. Det er viktig med et sterkt Norges forskningsråd for å fremme kvalitet i forskning, både nasjonalt og internasjonalt. Senter for fremragende utdanning-ordningen (SFU) er et av virkemidlene det vil være viktig å bevare fremover, sier han.

Rektor Christen Krogh er på sin side fornøyd med at den resultatbaserte delen av rammetildelingen til OsloMet øker som følge av at de har utdannet flere kandidater. Han mener også det er bra at budsjettet legger opp til en realvekst på 5,6% til forskning.

Men OsloMet-rektoren mener regjeringen gir med den ene hånden og tar med den andre:

– Det er imidlertid uheldig at regjeringen fortsetter tilbaketrekking av koronatiltaksmidlene fra 2020, noe som utgjør 26 millioner kroner. På grunnlag av disse midlene opprettet vi blant annet en rekke studieplasser innenfor IKT som nå mister finansiering. Når regjeringen tildeler oss kun ti nye studieplasser innenfor IKT, så tar de mer enn de gir, sier han.