Høyskoler og universiteter har ulike regler for bruk av kunstig intelligens i masteroppgaver

­Tidligere i vinter gikk Sandra Borch av som minister for forskning og høyere utdanning, etter avsløringer om at det var tekst i masteroppgaven hennes fra 2014 som var identisk med tekst fra andre studenters masteroppgaver.

Masteroppgaven til helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol fra 2021 er for tiden inne til vurdering hos Nord universitet, etter at det er funnet passasjer med tekst som var identisk med tekst i andre akademiske oppgaver, uten at kildene var kreditert.

De to statsrådenes masteroppgaver ble levert i 2014 og 2021, lenge før kunstig intelligens-teknologi (KI) var blitt allemannseie.

Men hva vil skje med masteroppgavene og vurderingen av hva som er plagiat fremover – når alle studenter kan bruke KI som er i stand til å sette sammen informasjon fra ulike kilder og skrive god tekst? Hva er da studentens eget verk?

– Vanskeligere å vurdere oppgavene

Dagens Perspektiv har tidligere intervjuet Morten Goodwin, professor i KI ved universitetet i Agder. Han sier at det kommer til å bli enda mer utfordrende å vurdere masteroppgaver når de skrives med kunstig intelligens. Professoren tror oppgave- og eksamensformene kommer til å endres fremover.

– Man kan for eksempel tenke seg at den muntlige delen av masteroppgaven vil bli viktigere enn før. Kanskje vil vi også få andre typer eksamener og prøver, sier Goodwin.

Det som kompliserer det hele ytterligere, er at universiteter og høyskoler selv bestemmer hvilke regler som skal gjelde for eksamen og andre prøvingssituasjoner, herunder masteroppgaver.

Dette gjelder også regler for bruken av kunstig intelligens, bekrefter Kunnskapsdepartementet overfor Dagens Perspektiv.

Da VG skrev om dette i fjor, diskuterte flere høyskoler og universiteter regelbruk, mulige endringer og flere skoleeksamener.

Departementet vil ha likere regler og praksis

Kunnskapsdepartementet ser ikke for seg et felles, nasjonalt regelverk for bruk av KI i masteroppgaver på høyskoler og universiteter.

«Det er universitetene og høyskolene selv som er nærmest til å vurdere hvilke regler som trengs for å kunne vurdere studentenes kunnskaper på en rettferdig og faglig betryggende måte. Hva slags regler det er behov for vil variere ved ulike fag og eksamensformer.

Utviklingen på KI går også veldig raskt. Trolig vil ikke et nasjonalt regelverk kunne holde tritt med det som skjer på feltet. Det er derfor ikke hensiktsmessig med felles regler», opplyser departementet til Dagens Perspektiv i en e-post.

Kunnskapsdepartementet understreker imidlertid at de er opptatt av at institusjonenes regulering og praksis må bli mer lik.

«I lovproposisjonen om ny universitets- og høyskolelov, har vi vært tydelige på at vi forventer at institusjonene samarbeider om å utvikle felles forståelse og praksis når det gjelder hva som skal være tillatt og ikke, i ulike prøvingssituasjoner», skriver departementet.

Kunnskapsdepartementet opplyser at de vil vi følge opp saken med universitetene og høyskolene.

De har også bedt Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse, i samråd med aktørene i sektoren, om å vurdere aktuelle tiltak for å få en bedre samordning av institusjonenes regler og praksis.