KI-professor: – Blir enda mer utfordrende å vurdere masteroppgaver når de skrives med kunstig intelligens

­Fredag gikk Sandra Borch av som minister for forskning og høyere utdanning, etter avsløringer om at det var tekst i hennes masteroppgave fra 2014 som var identisk med tekst fra andre studenters masteroppgaver.

Hun innrømmet å ha hentet tekst fra andre uten å oppgi kilde, og konkluderte med at feilen hun har gjort ikke er forenelig med å være statsråd med ansvar for regelverket for høyere utdanning. E24 var det første avis som skrev om tekstlikheten. BI-student Kristoffer Rytterrager var den som først fant likhetene og først skrev om det på X, skriver NRK.

Noen timer senere, på lørdag, meldte VG at det i helseminister Ingvild Kjerkols masteroppgave fra 2021 var funnet passasjer med tekst som var identisk med tekst i andre akademiske oppgaver, uten kildekreditering.

Kjerkol har uttalt at hun ikke har kopiert, men at en redigeringsfeil gjorde at noen formuleringer ble stående igjen uten kildehenvisning. Nord universitet, lærestedet hvor masteroppgaven ble levert, skal nå se nærmere på oppgaven.

Akkurat nå er medietrykket stort i Kjerkol-saken, men hva hvis vi løfter blikket og ser utover og fremover? Statrådenes masteroppgaver ble levert i henholdsvis 2014 og 2021, lenge før kunstig intelligens-teknologi var allemannseie. Men hva nå?

Hvordan vil det gå med kildekreditering og akademisk troverdighet når alle studenter kan bruke kunstig intelligens og språkmodeller når de skriver masteroppgavene sine?

Professor reagerer

Studentene bruker kunstig intelligens allerede, og modellene vil bare bli mer avanserte. En språkmodell som ChatGPT er eksempelvis trent på data fra det store internettet, og setter sammen og skriver tekst for deg på forespørsel; uten å oppgi hvor den har hentet fakta og formuleringer fra. Andre modeller, som Perplexity, kan oppgi kilder, men skriver per nå ikke like godt.

Vi kontakter Morten Goodwin, professor i kunstig intelligens ved Universitetet i Agder. Hva tenker han om det som skjer?

Goodwin reagerer på statsrådsakene. Han mener at det i Borchs sak er snakk om fusk, men er mer i tvil i Kjerkol-saken.

– Masteroppgaver er noe som ligger meg nær, og at noen lurer seg fremover ved å kopiere skjærer i hjerteroten. Så vil det alltid være tvilstilfeller og ulike grader av det, fra å ha lånt litt for mye til ren kopiering.

Professoren i kunstig intelligens merker seg for øvrig at det er kunstig intelligens-teknologi som har oppdaget tekstlikhetene i sakene.

– Det er fint at kunstig intelligens rydder litt opp i dette, sier han.

Men kunstig intelligens byr også på mange utfordringer for akademia, slik vi kjenner det i dag.

Tror eksamen vil forsvinne

Goodwin har tidligere uttalt på hjemmesidene til Universitetet i Agder at han tror at kunstig intelligens vil føre til at eksamen om fem år er borte i høyere utdanning.

– Hva tenker du om masteroppgavens fremtid?

Men hva med masteroppgaven? Når studentene bruker kunstig intelligens er det krevende å se hva som er originalt skrevet og hva som er hentet fra andre kilder.

– Jeg tror masteroppgaven vil overleve, men at den vil se annerledes ut. Kunstig intelligens vil bli brukt aktivt, og studentene vil måtte være ærlige rundt hvordan de har jobbet og de må kunne gå god for resultatet, sier professoren.

– Som sensor kan ikke du vite hva studenten har skrevet og hva ChatGPT har skrevet?

– Det blir mer krevende å vite hva som er originalt skrevet, og mer utfordrende å evaluere oppgaven. Per i dag har vi ikke verktøy som kan avsløre hva som er skrevet av ChatGPT.

• Høyskoler og universiteter har ulike regler for bruk av kunstig intelligens i masteroppgaver

Likevel mener Goodwin at det bør være lov å bruke ChatGPT og andre verktøy. Han anbefaler sine studenter å bruke det, og at de lærer seg å bruke det på en god måte.

– De som evaluerer må forvente at kunstig intelligens blir brukt, men man kan eksempelvis tenke seg at den muntlige delen av masteroppgaven vil bli viktigere enn før. Kanskje vil vi også få andre typer eksamener og prøver.

Til ChatGPT finnes det i dag tilleggsprogrammer som hjelper språkmodellen med å finne kilder, men ifølge Goodwin fungerer det ikke så godt per i dag.

– Jeg er imidlertid overbevist om at kunstig intelligens vil bli bedre på kildehenvisninger etter hvert. Dette er ikke bare en problemstilling for masteroppgaver. Journalister, leger og veldig mange andre vil være opptatt av hvor informasjonen kommer fra.

Må kjenne svakhetene

Det vil uansett være noen svakheter knyttet til verktøy som ChatGPT, og elever og studenter må kjenne til svakhetene, understreker Goodwin. Språkmodellen kan eksempelvis være feilaktig når man spør om detaljer i forskningsrapporter. ChatGPT er ikke en søkemotor som søker rett i kildene. Det er en språkmodell som sannsynlighetsberegner sine svar ut fra dataene den er trent på.

– Kunstig intelligens gjør bedømming av studentene vanskeligere, men til syvende og sist er det læringen som er viktigst, sier Goodwin, som mener studenter som er flinke til å bruke kunstig intelligens kan øke kvaliteten på arbeidet sitt. I arbeidslivet vil det dessuten forventes at du kan å bruke kunstig intelligens.

Han tror heller ikke at verktøyet vil føre til at vi ikke ønsker å lære.

– Så du er ikke redd for at kunstig intelligens vil ødelegge for læring i fremtiden?

– Nei, men vi må trå varsomt og trenger noen regler og styring. Akkurat nå er det litt texas.

***

Under tittelen «Bruk av kunstig intelligens i oppgaver» skriver Universitetet i Agder på sin nettside at kunstig intelligens (AI) kan være et nyttig hjelpemiddel i oppgaveskrivingen, men at studentene må følge de faglige og etiske retningslinjene for akademisk skriving og kildeføring. De skriver blant annet at det er det kritisk å forstå hva som defineres som fusk og plagiat for å unngå alvorlige feil, enten de er bevisste eller ubevisste.