Bruker offentlige penger til privat skattekutt

Man hører ofte at man tar med den ene handa og gir med den andre. Sånn vil ikke regjeringen Solberg omtales. Den gir inntrykk av å gi med begge hender: Fra oljefondet og gjennom skattekutt.

Vår politiske verden er tilsynelatende snudd på hodet med dette budsjettet.

Ny rekord i oljepengebruk applauderes av NHO og andre arbeidsgiverorganisasjoner, mens LO og SV er bekymret.

Men det er nok slik at både gleden og skepsisen rundt bruken av 194 oljefondmilliarder mer bunner i at oljepengene går til skattekutt og veibygging – følelsene bruser nok ikke over verken av glede eller sinne av det faktum at regjeringen bruker mer offentlige penger enn noen regjering noensinne.

Men faktisk kan 2016 bli det første oljefondåret der pengebruken spiser av selve fondet, og ikke bare av overskuddet.

– Regjeringen legger frem et budsjett for arbeid, aktivitet og omstilling, sa finansminister Siv Jensen i sin finanstale da hun la fram statsbudsjettet for 2016 i går formiddag.

– Statsbudsjettet for 2016 svarer på dagens utfordringer og ruster oss for fremtiden, sa finansministeren.

Ikke alle er enige i den konklusjonen.

Terningkast fem og gode sko

Regjeringen får både kjeft og skryt for skattepolitikken sin, noe som i stor grad kan leses ut fra øyet som ser.

Arbeidsgiverorganisasjonene NHO og Virke er godt fornøyd med budsjettet. Med nye vintersko i semsket skattelett skinn, sier NHO-sjef Kristin Skogen Lund:

– Dette er et budsjett som ser ut til å sko oss for det vinterføret norsk økonomi er inne i.

Virkes Vibeke Hammer Madsen er også smørblid. Hun triller til og med terning, og gir budsjettet en femmer.

Skattelettelser går som kjent hjem i både NHO- og Virke-gården, og både selskapsskatten, formueskatten og personskatten skal for de fleste av oss ned, ned ned.

Også Forskningsrådet og forskningsorganisasjonene Forskerforbundet og Akademikerne er happy med budsjettet. Det settes nok en rekord i penger til forskning, utvikling og innovasjon – selv om enkelte småsure universitetsansatte mener budsjettet i for stor grad er rettet mot prosjektbasert forskning, og mindre opptatt av de store utdanningsinstitusjonene.

The Usual Suspects

På den andre siden er The Usual Suspects kritiske til budsjettet.

– Statsbudsjettet viderefører regjeringens fordelingspolitikk i de rikes favør fra foregående år, sier LO-leder Gerd Kristiansen. Hun og LO er i år svært bekymret for oljepengebruken.

Arbeiderpartiet mener regjeringen ikke prioriterer, og at den sender regningen videre til neste generasjon. Ap har vært opptatt av oljepengebruk siden 1814.

– Regjeringen har nå hentet ut like mye penger av oljefondet på tre år som vår regjering gjorde på åtte år. De bruker opp pengene til generasjonene som kommer etter oss, sier finanspolitisk talskvinne Marthinsen.

Hennes sjef, Ap-leder Jonas Gahr Stør er noe mer forsiktig i sine uttalelser.

– Det er mange ting vi kan nikke til her, sier Støre i god dialog-driv. Han har nok tanken om et forlik om ny skattereform i bakhodet. Men han er også kritisk:

– Regjeringens innsats er imidlertid spredt over mange områder, og det er fortsatt en tro på at skattekutt er det viktigste tiltaket mot høy ledighet, sier Støre til alle som vil høre.

Det er mer futt i SVs finanspolitisk talsperson, Snorre Valen:

– Regjeringen knuser sparegrisen til framtidige generasjoner, men tenker for kortsiktig, sier Valen i SV.

– Pengene brukes på at folk med over 1 million kroner i lønn kan kjøpe litt større julegaver neste år, mener han. Valen er også den som sannsynligvis klarte å gjøre Siv Jensen mest sinna i går, ved å karakterisere budsjettet som «tant og fjas».

Lenger ut på venstresiden har Rødt kommet opp med en ny vri.

– Regjeringa overgår seg selv i feilprioriteringer i årets budsjett, og de fortsetter å svekke fellesskapet, sier Marie Sneve Martinussen, nestleder i Rødt. Hun snur fiffig nok skattelettelsene på hodet:

– Med forslaget som ble lagt fram i dag vil skatteinntektene ha krympet med 22,3 milliarder kroner siden Siv Jensen overtok Finansdepartementet. Det er penger som kunne vært brukt på å utvide og styrke velferdstjenestene.

Alarm: Dyrere sprit med Frp

Regjeringen foreslår å sette opp alkoholavgiftene med 2,5 prosent. Det får Vin- og brennevinleverandørenes forening (VBF) til å rase – slik de har rast nesten hvert eneste år siden forbudstiden på 1920-tallet. I VBF savner de Frp-gründer Anders Lange:

– Frp har siden Anders Langes åpningstale i 1973 kjempet mot høye alkoholavgifter. I regjeringsposisjon øker de avgiftene ved hver mulige anledning, sier Ingunn Jordheim, generalsekretær i VBF i en kommentar til statsbudsjettet. Hennes budsjettanalyse er følgende:

– Regjeringen gir beskjed om at folk flest bør sette seg i bilen og reise til Sverige, eller ta fly og ferge for å handle alkohol, mens avgiftene veltes over på de som holder seg i Norge.

Utsikt til regn

Det er på to områder det særlig vil bli bråk i etterkant av dette budsjettet: Klima og bistand.

Klima- og miljøorganisasjonene er opprørte over det de mener er et veldig, veldig dårlig budsjett. Nina Jensen i WWF er provosert over søster Siv Jensens budsjett på klimaområdet.

– Regjeringen vil øke norske klimagassutslipp de neste 15 årene. Det er helt utrolig at det går an å legge slike planer, og stå og snakke om det grønne skiftet, sier en opprørt Nina Jensen i WWF.

–Når det gjelder klima og miljø, er dette et av de verste statsbudsjettene jeg noen gang har sett, sier hun.

Fredric Hauge i Bellona, mener regjeringen tar klimautfordringene omtrent like alvorlig som reality-TV:

– Tine Sundtoft sa i fjor at Norge skulle ta på seg den grønne ledertrøya i klimakampen. Nå ser det heller ut som Regjeringa har skifta til helsetrøye, satt seg i sofaen og tror grønn omstilling er reality-TV vi ikke må forholde oss til, sier Bellona-leder Frederic Hauge.

Også regjeringens livgivende hjelpere i KrF og Venstre er kritiske til klimadelen i budsjettet. I Venstre hevder man selvsikkert at det nok en gang er de grønne superheltene i deres stortingsgruppe som må vri budsjettet i grønn retning. Som «Stortingets største miljøparti», som de kaller seg.

Det klimafolket er sinte for i budsjettet er at de mener budsjettet vil føre til økte utslipp, ikke til mindre. Dessuten satses det alt for mye på biltrafikk, mens jernbanen faktisk opplever kutt.

Helheten er alt for dårlig, og det blir aldri noe grønt skifte med det snegletempoet regjeringen legger opp til, er gjennomgangsmelodien.

By the way. Oljenæringen er misfornøyd med regjeringens oljeutvinningstempo, og mener den ikke gjør nok for å bremse den økende arbeidsledigheten i bransjen.

Det ekje lett å vera foggel i dag'…

Bistandspenger til norske kommuner

Bistandsbudsjettet økes og holder nivået på 1 prosent av BNP. Men mye av bistandsbudsjettet skal brukes til å finansiere opphold for flyktninger og asylsøkere i Norge. Dessuten vil mye av bistandsbudsjettet gå til flyktninger fra Syria-krigen som bor i leire i Libanon, Tyrkia og Irak.

– Regjeringen sender regningen for Syria-krigen til noen av verdens fattigste, påpeker generalsekretærene i 14 frivillige hjelpeorganisasjoner.

– Norge er budsjettvinneren, også på bistandsbudsjettet. Det er et paradoks at et svært rikt land flytter penger fra verdens fattigste til eget land, sier Wenche Fone, leder i utviklingspolitisk avdeling i Kirkens Nødhjelp.

Vil gi til de salige og venstre-grønne

Nå er det opp til regjeringspartiene å forhandle frem et spiselig budsjettforslag med sine støttepartier Venstre og Kristelig Folkeparti. Vårt stalltips er at dette vil gå bedre enn i fjor. Den støyen som budsjettforhandlingene førte med seg for et år siden ønsker verken Erna Solberg eller Siv Jensen skal gjenta seg. Heller ikke for Venstre og KrF vil det være ønskelig med mye budsjettbråk nå. Det vil i så fall kunne undergrave hele samarbeidsavtalen både blant deres velgere og tillitsvalgte. KrF har gått så mange kamper mot regjeringen at det før kommunevalget ble spekulert i om samarbeidet kunne holde helt fram til neste stortingsvalg i 2017.

Og ha slike kamper med egne samarbeidspartnere hver gang det snakkes om ny politikk, er ødeleggende for alle parter. Hvis de fortsetter må KrF til slutt ta et valg – enten å holde seg til regjeringskameratene sine, eller bryte ut. Det virker som om Knut Arild Hareide og resten av Krf-ledelsen vil prøve å holde ut en stund til.

Men da må nok regjeringen gi litt på bistands- og flyktning-området. Dessuten må den levere mer grønnfarge til Venstre, slik at de der kan fortsette å sole seg i sitt egendefinerte grønnskjær.

Vi får tro at strategene i Høyre og Frp har regnet dette inn i den kommende forhandlingsprosessen denne gangen.

Det er den gamle leksa om igjen: «Slapp av, alle får». Kanskje bortsett fra de som trenger det mest.

Ekstra bevilgninger for å takle den store flyktningstrømmen rakk ikke regjeringen å med i statsbudsjettet. Men det er varslet en egen sak om dette i månedsskiftet oktober/november. Den saken kan fort bli den aller vanskeligste for regjeringen og samarbeidspartiene denne høsten.