Byttehandel øker i Hellas

New York Times har vært i Hellas og dokumentert hvordan byttehandel fungerer i praksis.

Et eksempel: Et sett med bilhjul som normalt koster 340 euro, skiftet eier mot tilsvarende verdi i kjøtt.

Et annet eksempel: Grafikere bytter design mot olivenolje.

Et tredje eksempel: Revisorer bytter bort regnskapsråd mot kontorrekvisita.

Ifølge avisen har byttehandel økt i omfang under den pågående krisen i landet. Men i motsetning til den gamle modellen for byttehandel hvor man tok med seg varene sine til et marked, har grekerne tatt internett til hjelp. Flere lokale "bytteklubber" har dukket opp på nettet, blant annet Tradenow som har opprettet en egen valuta.

Under den nettopp tilbakelagte valgkampen i Norge fikk Miljøpartiet De Grønne mye kritikk for sine ideer om byttehandel og lokale valutaer. Problemet med slike ordninger er at de er mindre effektive enn priser i en pengeøkonomi. Man må jo bruke tid på å finne noen å bytte med. Men på den annen side krever en pengeøkonomi tillit til systemet, og når den ikke finnes har folk kanskje ikke andre valg enn å bytte så effektivt man klarer. I hvert fall til et mer varig system kommer på plass.

– I Hellas har vi et likviditetsproblem. Folk synes det er enklere å bytte fordi penger rett og slett ikke et almennt tilgjengelig lenger, sier Thodoris Roussos, slakteren med nye bilhjul, til New York Times.

Fortsatt er byttehandel relativt lite utbredt også i Hellas. Tradenow har nå 25000 brukere, det er opp fra 6000 i juni. Og ikke alle finner et like godt bytte som kjøtt mot bilhjul.

– En person prøvde å bytte en Madonna-CD mot en kylling med meg. Jeg sa nei. Madonna-CDer er definitivt mindre verdt enn en kylling, sier Roussos til avisen.