Demokratiet i USA er dømt til å mislykkes

«En dag, ikke i morgen – ikke neste år, men sannsynligvis en gang før klimaendringer tvinger oss til å søke et nytt liv i verdensrommet – den juridiske og politiske orden i USA til å kollapse og bli erstattet med noe annet. Hvis vi er heldige, vil ikke endringene skje med vold. Hvis vi er veldig heldige, vil det føre oss til et bedre, mer robust politisk system», skriver Vox-redaktør Matthew Yglesias i et essay som levner det amerikanske politiske systemet liten ære.

Yglesias mener at det amerikanske politikere har hatt flaks – i andre land ville ikke folket tillatt at et system kunne overlevd uten «å virke» så lenge som i USA uten et større konstitusjonelt sammenbrudd.

Men de underliggende faktorer som en gang dannet grunnlaget for systemet – stabilitet, samarbeid og styringsevne – er long gone, mener han. Yglesias antyder at USA etter hvert vil bli tvunget over i et parlamentarisk politisk system, der de styrende partiene trenger et flertall i nasjonalforsamlingen som styringsgrunnlag.

De årlige «shut dows» i offentlig sektor og de evige filibuster-debattene – de som bare varer og varer, men aldri endre i et vedtak – et blant flere tydelige tegn på USAs politiske sammenbrudd i følge Vox-redaktøren. Dagens sterke polarisering mellom politikkens to partier må man tilbake til tiden etter borgerkrigen for å finne maken til, hevder han, og viser til forskning som tyder på at han har et poeng.

Polariseringen i amerikansk politikk i både i Representantenes hus og Senatet har økt kraftig de siste årene.

Norsk ekspert: USA sliter

Kongressvalget i USA i november i fjor ga endringer i det politiske systemet i Washington, ettersom det republikanske parti overtok makten i begge kamre i Kongressen. Men professor emeritus i Nord-Amerikastudier, Ole O. Moen, tror ikke en mer samlet Kongress vil bidra til at dysfunksjonen som har preget amerikansk politikk i størstedelen av Barack Obamas presidentperiode blir noe mindre påtrengende.

– Det er få sjanser for at noe kan skje. Det amerikanske politiske systemet bygger på tre grunnprinsipper: Kompromiss, kompromiss og kompromiss. Når vilje til kompromiss tolkes som manglende ryggrad, slik som er normalen i dage, bryter hele systemet sammen, sier Moen.

Han mener samtidig Tea Party-bevegelsen, den populistiske bevegelsen på det republikanske partis ytterste høyrefløy, ledet av personligheter som Texas-senator Ted Cruz, kan ha hatt for mye å si for amerikansk politikk de siste årene. Derfor er ikke Moen negativ til at det kan se ut som om det meste av futten har gått ut av Tea Party-ballongen.

– Det republikanske parti har på mange måter blitt holdt som gissel av Tea Party-bevegelsen. Det framstår uforståelig for meg at USA, som verdens eneste supermakt, skal styres etter en slik ideologi. Derfor opplever jeg det som positivt at det ser ut som lufta har gått litt ut av ballongen, sier han.

Tror ikke på utenriksendringer

Norges forhold til USA er i stor grad preget av at Norge bidrar til USA-ledete NATO-operasjoner så fort vi bes om å gi et bidrag. Moen tror ikke en endring i maktbalansen innad i Kongressen, ved at Republikanerne nå sitter med makten i både Republikanernes Hus og Senatet, vil gi noen økning eller nedgang i antallet engasjementer USA kaster seg ut i.

– Fortsatt er det slik at presidenten har en veldig stor innflytelse i utenrikspolitikken, og at det i stor grad er han som sitter med initiativet. Man kan nok mistenke at Obama vil være mer nervøs enn tidligere for å provosere Kongressen, og at det vil påvirke hans handlingsrom noe, sier Moen.

Samtidig opplever han at presidenten har vist seg som lite handlekraftig særlig i forhold til krisen i Syria, og at han sviktet sin tidligere forpliktelse til å sørge for at Assad ikke kunne overtre «den røde linjen» bruken av kjemiske våpen representerte. På samme måte mener han at det amerikanske politiske samfunnet har sviktet sine idealer.

– Det er ille at det landet og det folket, som praktisk talt skapte og bygget opp FN nå nekter å ratifisere internasjonale traktater, og forsøker å unngå internasjonale forpliktelser. Det opplever jeg som oppriktig trist, sier den pensjonerte professoren, som har fulgt amerikansk politikk i en årrekke.

Også en økonomisk krise

I tillegg til den strukturelle krisen i politikken, som blant annet fører til redusert økt polarisering og mindre handlekraft i nasjonalforsamlingen, er Moen opptatt av at den amerikanske krisen også er en økonomisk krise. Dette har blant annet gitt seg utslag i et samfunn som nesten er blottet for sosial mobilitet, altså at muligheten for sosial klatring er nærmest ikke-eksisterende.

– På en nylig indeks havnet USA bak det tradisjonelle klassesamfunnet Storbritannia når det gjelder muligheten for sosial mobilitet. Samtidig ser man at de øverste ti prosentene har over halvparten av landets samlede inntekter, og at de øverste tjue prosentene sitter på 89 prosent av den samlede formuen. Det viser hvor stor ulikheten har blitt, slår han fast, selv om den amerikanske økonomien de siste månedene har vist en viss bedring.

Denne ulikheten gir seg også utslag når man ser på statistikken over hvem som gir til politiske valgkamper på alle nivåer. Det er blitt stadig større innslag av store donorer på begge sider av den politiske skillelinjen. Dette påvirker politikken, mener Moen.

– I en nylig valgkamp så man at 0,01 prosent av donorene bidro med 27 prosent av de samlede valgkampbidragene. Med andre ord ser man at begge partier er like avhengige av de største donorene, selv om Obama hadde noe større grad av småbidrag enn andre ved siste valg. Den praktiske konsekvensen av dette blir at stadig mer av politikken utformes for å appellere til den rike delen av befolkningen, som er de som bidrar med valgkamppengene. Som et resultat står middelklassen i praksis uten talsmenn i noe parti, slår han fast.

Langt til Norge

Her hjemme er en vanlig anklage at politikere «bare krangler», og at politikken som tidligere var preget av konsensus og samarbeid nå er preget av krangling og mediediskusjoner. Men sett i forhold til utviklingen i amerikansk politikk mener Moen vi har lite å klage på.

– De kranglene vi har her hjemme framstår som rene barnehagen i forhold til det man ser i Washington. Mye av årsaken er at det ikke lenger finnes noen sosial kultur i Washington, der politiske motstandere kan bli venner. Med Newt Gingrichs overtakelse av makten i Kongressen 1994 kom det også inn en holdning blant de nye representantene om at man ikke skulle samarbeide med motparten. Det førte til en helt annen kultur, sier han.

Moen understreker også at i USA er svingdøren mellom politikk og lobbybransjen mye bredere enn i Europa. Denne tendensen til at politikere går fram og tilbake mellom lobbying og politikk, noe som har vakt mye oppstandelse her hjemme, har etter hvert blitt utviklet til en kunstart i Washington.

– Obama innførte restriksjoner som gjorde at man ikke kunne jobbe med samme saksfelt som lobbyist som man gjorde som politiker, men har måttet bruke unntaksreglene gang på gang, blant annet når tidligere forsvarsminister Robert Gates ønsket en lobbyist som medarbeider. Dette er nå institusjonalisert på en helt annen måte enn man tidligere har sett i USA, forklarer han.

Tilbake til Vox-redaktør Matthew Yglesias: «Når sammenbrudeet kommer, om 20 – 30 år, eller så, får vi inderlig håpe at det polisiske systemet i USA blir erstattet av noe bedre», avslutter han sitt essay.

Antall saker som er endt i såkalt endeløs filibuster-debatt uten vedtak i den amerikanske Kongressen har skutt voldsomt i været under Obama.