Lærertetthet varierer kraftig mellom naboskoler

Det er bladet Utdanning som har fått Utdanningsdirektoratet til å lage oversikten.

Marienlyst skole i Oslo er blant de største som er kartlagt, og her er det 27,1 elever per lærer. Kjelsås skole, rundt 5 kilometer unna, er nesten like stor, men har en lærertetthet på 17,4.

Marienlyst-rektor Knut Erik Brændvang forklarer tallene med at skolen har mange høyt utdannede lærere og lærere med høyere lønn enn ved andre skoler – og at den dermed trolig ikke kan ansatte så mange som skoler som har lærere med lavere ansiennitet. Rektoren tror dessuten at det kan være feilkilder i tallene.

Lærertettheten er beregnet ut fra det som kalles gruppestørrelse 2, som ifølge bladet Utdanning best uttrykker antall elever per lærer «i en gjennomsnittlig undervisningssituasjon i den ordinære undervisningen». Det er noe usikkerhet knyttet til tallene fordi føringen av lærerressurser varierer mellom kommuner.

Advarer mot trange klasserom

Landsgjennomsnittet for skoleåret 2013/2014 ligger på 16,8 elever per lærer. Udanningsforbundet mener det blir stadig trangere i norske klasserom. Klasser på mellom 30 og 35 elever har blitt hverdagen på mange skoler.

Fram til 2003 var det satt et tak på maksimalt 28 elever per skoleklasse. Denne grensen ble fjernet den gangen fordi den ble ansett som for rigid.

Siden 2003 har klassene est ut, viser en ny kartlegging Respons Analyse har gjort for Utdanningsforbundet.

Ifølge undersøkelsen, som er gjort blant rektorer og skoleledere i Utdanningsforbundet, oppgir 41 prosent at de i dag har klasser og grupper som er permanent organisert med flere enn 28 elever.

– Mange steder er det nå helt vanlig med klasser på mellom 30 og 35 elever. Det er en utvikling vi aldri kunne ha sett for oss på 1990-tallet, og det bekymrer oss, sier leder i Utdanningsforbundet Ragnhild Lied til NTB.

Tallene i undersøkelsen står i kontrast til tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI), hvor det fremkommer at antall elever per lærer i snitt bare har økt med noen få desimaler i samme periode.

– Vi mener disse tallene tilslører virkeligheten, fordi de mange småskolene i grisgrendte strøk trekker snittet ned. Vi har nå for første gang fått kartlagt det våre medlemmer stadig oftere melder fra om – at klassene vokser og vokser i pressområdene, sier Lied.

Lied sier forbundets medlemmer melder om at de store klassene gjør det krevende å gi elevene tilpasset undervisning og å følge opp den enkelte elev.

Lied mener økende klassestørrelser også truer lærerrekrutteringen.

– Vi vet at mange lærere forlater yrket fordi de opplever at de ikke strekker til i jobben, det gjelder særlig mange nyutdannede. Ved stadig større klasser vil lærerne i enda større grad føle at de ikke strekker til, advarer hun.