Oppkjøp i øko-Norge

NorgesGruppen er Norges største handelshus, med butikker som Kiwi, Meny, Ultra og en lang rekke egne merkevarer i det såkalte «high-end» segmentet. Gjennom sine dagligvarekjeder har konsernet en markedsandel på 39,3 prosent innen dagligvarehandelen. De har i alle år vært en stor avtaker av produktene fra Grøstad.

– Det gir oss trygghet og sikrer fremtiden til Grøstadgris. Nå føler jeg at vi får igjen for det slitet vi har vært gjennom, sier eier og gründer Gry Beate Knapstad til Tønsbergs Blad. Sammen med sin nå avdøde mann startet de firmaet for 15 år siden.

Grøstad Gård ligger i Undrumsdal i Vestfold, og er Norges største produsent av økologiske pølser og svinekjøtt. De siste årene har de kunnet vise til knallgode resultater med en omsetningen i fjor på nærmere 35 millioner kroner og et driftsresultatet på 4,9 millioner. Etter null utbytte de forrige årene, bevilget eierne seg et utbytte på 8 millioner kroner i 2013. Samtidig avviklet de for noen år siden sitt eget pølsemakeri, og satte produksjonen bort til slaktebedriften Eftedal på Tjodalayng utenfor Larvik, såkalt leieproduksjon. Fra 2011 til 2013 økte slaktebedriften driftsinntektene fra 23 til 45 millioner, og de skal nå utvide.

Fo to år siden kjøpte Rema Stangekylling i Vestfold, som i snart 20 år har vært en stor nisjeprodusent av særlig frittgående kylling, men etter hvert også and og kalkun. Frem til nå har de ikke produsert økologisk, som krever et annet fôr. I 2014 hadde de en vekst på 30 prosent av kylling.

Kylling i fritt fall

Siden av avsløringen av antibiotikaresistente bakterier i kyllingkjøtt på slutten av fjoråret, har salget av kommersiell kylling vært i fritt fall. Hos ICA Norge falt omsetningen av kylling med 20 prosent i verdi i fjerde kvartal. Også de andre store kjedene opplevde en nedgang, men dette gjelder ikke frittgående og økologisk kylling, som skiller seg ut gjennom bruk av annet fôr og bedre plass. Økologisk kylling merket Debio har ikke lov til å bruke antibiotika i foret. I kommersiell kyllingproduksjon er det rundt 23 kyllinger pr. kvadratmeter, som bruker rundt 32 dager før de er slakteklare. Hos Holte Gård i Telemark, som er store på økologisk kylling og and, er det det syv kyllinger pr. kvadratmeter med en vekstperiode på 58 til 100 dager. Dette fører til en vesentlig høyere pris. Kiloprisen på økologisk kylling versus kommersiell er rundt tre ganger så høy.

Observatører antar nå at produktene til disse produsentene i mindre grad vil bli tilbudt konkurrentene. Tilgangen på særlig økologisk produsert rødt (storfe og lam) og lyst kjøtt (svin og kylling) har i Norge vært svært lite tilgjengelig i små volumer i såkalte «high-end» butikker med store ferskvareavdelinger, stort vareutvalg og betalingsvillige kunder - ofte i storbyene.

Suksessen til Rørosmeieriet, Grøstad Gris, Holthe kylling og en rekke grønnsakprodusenter, underbygger den utviklingen vi har sett i Norge i salg av økologisk mat de senere årene. I følge tall fra Landbruksdirektoratet for 1. halvår 2014 økte salget av økologiske produkter gjennom dagligvarehandelen med i overkant av 30 prosent; andre kanaler rundt 20 prosent. Varene med størst økning var grønnsaker (51 prosent økning), egg (15 prosent økning) og meieriprodukter (ca. 20 prosent økning). Til tross for at omsetningen av økologisk mat har økt med nesten én milliard kroner mellom 2006 og 2013, er kun 1,1 prosent av all mat som selges i Norge økologisk. Volumet er med andre ord fortsatt forsvinnende lite, men det er fullt mulig å tjene svært gode penger i et nisjemarked med meget høy betalingsvillighet fra kresne og kravstore forbrukere.