Arbeidsliv

3D-printing blir i stadig større grad en del av den norske industrien.

– Den norske modellen bra for digitaliseringen

I møte med en stadig mer automatisert og digitalisert arbeidshverdag kan den norske modellen være et konkurransefortrinn, mener Sigrun Aasland i Agenda.

Publisert Sist oppdatert

Arbeidstakerorganisasjonene Nito og Finansforbundet inviterte mandag til frokostmøte om digitaliseringen i arbeidslivet. De spurte, som mange andre i møte med omstilling, automatisering og nye kompetansebehov: «Henger vi med?» Evner vi å omstille oss i det stadig mer digitalisert arbeidsliv? Kommer robotene og tar jobbene våre, og vil den norske modellen bli svekket av utviklingen?

– Tvert imot, svarte teknologioptimist Lars Erik Fjørtoft, partner i PwC.

Han tror den norske samfunnsmodellen er en fordel i møte med omstillingen.

– Blant annet har vi en høy grad av tillit og tillit gir endringskraft, sier Fjørtoft.

Han tror imidlertid det kan være en ulempen at vi ikke har «kniven på strupen». Endring drives ikke frem av akutte økonomiske behov. Han viser til et eksempel som gjør seg synlig i finansbransjen.

De eldre støtes ut, til fordel for ny, ung kompetanse. Det er ikke en bærekraftig utvikling at 62-åringene går av med avtalefestet pensjon, mener han.

Ingen innovasjonssinke

Sigrun Aasland, fagsjef i tankesmien Agenda er enig i at den norske modellen kan bidra positivt til omstillingen. Aasland forteller at Norge ligger på topp i inkrementell innovasjon. Norske arbeidstakere scorer høyt på:

  1. Det å lære nye ting på jobben
  2. Anledning til å bruke egne ideer i jobbsammenheng

Sammen med ingeniør- og teknologiorganisasjonen Nito og Fellesforbund har Agenda gjennomført en undersøkelse blant medarbeidere i industribedrifter, og intervjuet ledere og tillitsvalgte i industrimiljøene Kongsberggruppen, Raufossklyngen og Borregaard. De har søkt å finne svar på hvordan digitalisering og automatisering tar form på norske industriplasser.

Sigrun Aasland (Foto: Thor Steinhovden / Agenda) Foto Sigrun Aasland (Foto: Thor Steinhovden / Agenda)

– Det vi fant var at den norske modellen er bra for digitaliseringen, forteller Aasland.

Oppløftende fra industrien

Industribedriftene forteller at høy grad av tillit sammen med høy lønn sikrer digitalisering. Det er fordi de høye lønnskostnadene krever stadig effektivisering, og at høy tillit fører til korte avstander og god dialog mellom ansatt og leder gjør at det blir mulig å foreslå og prøve ut nye ting. Nyskaping sikrer bedriftenes konkurransekraft og produktivitet.

– Derfor er norsk industri skilpadden som kan vinne kappløpet, sier Aasland.

Hun forteller om flere oppløftende funn i undersøkelsen. Industribedriftene tror ikke jobbene forsvinner med automatiseringen, endringen går raskt i de store bedriftene, men saktere i de små og det er stor villighet til å tilegne seg ny kompetanse.

Fem grep

  1. Stimulere til og støtte tettere kontakt mellom industri og skole – etter modell fra for eksempel Kunnskapsfabrikken i Sarpsborg og Østfold.
  2. Støtte flere klynger og innovasjonssystemer, både små og store – mer enn gründere som enkeltvirksomheter.
  3. Bedriftene må stimuleres til mer langsiktig satsing på kompetanseutvikling av sine ansatte. Regnskapsreglene bør endres slik at virksomheter kan føre kompetanse som en investering som kan avskrives over flere år (aktiveres)
  4. Sterkere regionalforskningsaktivitet med prioritet til programmer som kobler det fremste av internasjonal forskning med virksomheters erfaringsbaserte kompetanse.
  5. Støttesentre for deling av infrastruktur og kompetanse flere steder i landet, gjerne i sammenheng med regionale læringsfabrikker og i tråd med forslag om Toppindustrisenter.

Agenda foreslår fem grep for en fremtidsrettet industripolitikk og et kompetanseløft (under).

Powered by Labrador CMS