Randi Flesland: – Mange ting jeg sikkert kunne gjort bedre

Vi skal snakke om god ledelse, og jeg sitter og funderer på hvor mye man kan finne ut av intervjuobjekter bare ved å snakke med dem. Hvordan kan man vite hvem de egentlig er, innerst inne? På den annen side – når skal en person få slippe å dra på sine gamle presseoppslag i hvert intervju? Randi Flesland har stått i hardt vær flere ganger, blant annet i Avinor.

I vår tid skal det bare noen tastetrykk til, så kommer alt det gamle gørret oppe på skjermen.

– En god leder skaper tillit og slipper medarbeiderne fri slik at de kan levere god resultater, sier Flesland og ser lite monstrøs ut der hun sitter og drikker svart kaffe.

Hyggelig, er ordet. Hun er avslappet, smiler mye, men ikke for mye. Hun sier ting man kan forvente, bare mer veltalende og flytende enn de fleste.

– «Frihet under ansvar» er en floskel, men det ligger en sannhet i det, sier hun.

– Det er viktig å involvere, særlig under endringsprosesser. God kommunikasjon begge veier er essensielt. Ledelse handler om at du verdsetter dine medarbeidere, og at de føler det. Hva som er god ledelse kommer også an på hva organisasjonen vil og hvilken fase den er i.

Bestemorsprinsippet

– Hvorfor ble du leder? Var du veldig ambisiøs, bestemte deg tidlig og la et strategisk løp?

– Nei, det var helt tilfeldig. Jeg har nærmest falt inn i lederrollen. Men da jeg var i gang, jeg har vært leder siden jeg var cirka tredve, så jeg at jeg trivdes med å være blant dem som drar og viser retning. Jeg tror jeg er ganske uredd i diskusjoner, og jeg liker dette med å sette sammen forskjellige team og skape resultater.

– Gjorde du alt dette før hadde lest din første lederbok?

– Jeg har aldri lest noen lederbok.

– Noen virksomheter outsourcer HR-avdelingen sin?

– Sånt skjønner jeg ikke. Det er hjertet i organisasjonen. Å sette bort selve kulturutviklingen og ledelse, er helt uaktuelt.

– Er du med på utvelging av medarbeidere i Forbrukerrådet?

– Det er noe av det viktigste jeg gjør. Vi følger «bestemorprinsippet». Jeg velger ut de som rapporterer til meg, og når de skal ansette sine har jeg god kommunikasjon med dem hele veien – og så er jeg selv med på det siste intervjuet. Da er jeg «bestemoren» i huset.

«Morsrollen»

– Lederrollen kan jo også være «den gode mor»? Psykologiprofessor Paul Moxnes, som er inspirert av Jung viser til at mannlig ledere ofte får en slags farsrolle og kvinnelige en morsrolle – og de ansatte en barnerolle. Og i Forbrukerrådet kjemper du for at forbrukere ikke spiser farlig mat osv... Får du brukt din kvinnelige omsorgsrolle i Forbrukerrådet?

– Det er jo rollen min, det. Jeg er litt mor for forbrukerne også. Du kan kalle Forbrukerrådet «den gode mor», for vi skal skape en bedre hverdag for forbrukerne. Det er dette som driver meg. Dagligvarekjedene oppfører seg ikke alltid som de skal, og da må den strenge mor på banen. Nå skal vi for eksempel lansere en app som forteller forbrukerne alt en matvare inneholder. Du kan programmere personlig, slik at den sier fra om matvaren inneholder noe du ikke skal ha, som gluten eller laktose.

– Eldres ernæring er også noe jeg brenner for. Mellom 20 og 60 prosent av eldre er enten underernærte eller i en ernæringsmessig risikosone. I fjor hadde vi en kampanje opp mot sykehjemmene, «Appetitt på livet», hvor vi blant annet ønsket at måltidene ikke bare skulle være dagens holdepunkt, men også dagens høydepunkt. Og så har vi bankene, da, som tar avkastningen fra folks pensjonsfond. Nå har vi stevnet DNB for retten; igjen. På skapindeksfond er de verstingen.

Randi Runa Svenkerud Flesland

• Stilling: Direktør i Forbrukerrådet
• Antall ansatte: Cirka 140
• Født: 1955
• Utdannelse: Siviløkonom fra Trinity College, Dublin, tilleggsutdanning i psykologi
• Sivilstand: Samboer med Osmund Ueland (som tidligere var sjefen hennes i NSB), to egne barn fra tidligere ekteskap og et bonusbarn
• Karriere: 17 år i NSB, blant annet som intercitysjef, økonomidirektør og visekonsernsjef Administrerende direktør i Avinor (2000-2005). Jobbet med strategi og endringsledelse i IBM (2007-2008)

Rettferdig og urettferdig kritikk

Bare det å antyde at Flesland kan være en god mor eller en god noe-som-helst, kan nok tirre hennes motstandere. Få ledere har fått så mange negative presseoppslag om ansatte som har vært misfornøyde med sjefens lederstil. Det har flagret om ørene med stygge karakteristikker; blant de penere var «ikke en respektert leder» som «ikke som ikke evner å motivere de ansatte».

Mest kjent er hun trolig fra sin tid som direktør for Avinor, der hun fikk tre fagforeninger mot seg og flygelederne kalte henne et monster. Da hun fikk åremålet sitt fornyet som leder for Forbrukerrådet i 2013, viste en undersøkelse at arbeidsmiljøet i virksomheten var mildt sagt dårlig. Undersøkelsen ble omtalt i VG, som viste til at hele 18,6 prosent av de ansatte oppga at de har sett eller opplevd trakassering eller utilbørlig opptreden fra en overordnet i løpet av siste tolv månedene.

Flesland viser til at de har jobbet med arbeidsmiljøspørsmål, sammen, og at de nå scorer bedre. Etter intervjuet sender hun over tall fra Arbeidsmiljøundersøkelsen i 2015. Tallene som gjelder utilbørlig opptreden fra overordende viser ifølge Flesland at 5 prosent har opplevd dette 1 til 3 ganger. 3 prosent har opplevd utilbørlig opptreden fra overordnede 3 til 5 ganger. «Vi har selvfølgelig nulltoleranse på ultilbørlig opptreden og jobber kontinuerlig med dette», skriver hun.

– Enhver leder opplever kritikk – noe berettiget, noe ikke. Jo mer det stormer rundt en leder, jo lettere kan det bli – tror jeg – for denne lederen å si at all kritikken er urettferdig. Hvordan forsøker du å skjelne mellom kritikk som du kan se bort fra, og kritikk som du må gjøre noe med?

– Det er et vanskelig, men viktig spørsmål. Jeg tar egentlig all kritikk på alvor. Enhver kritikk har noen elementer i seg. Man må prøve å finne ut hva som er bakgrunnen for kritikken. Kanskje fortjener jeg dette fullt ut. Da må jeg gjøre det bedre neste gang. Andre ganger er det misforståelser som man må rydde opp i. Man må også tidvis heve seg over kritikk for å komme videre. Men man må alltid ta selvkritikk for å bli bedre.

– Da du fikk forlenget din åremålsstilling i Forbrukerrådet i 2013, stemte de to ansattrepresentantene i styret og en til imot, ifølge VG. Hvordan er forholdene innad i Forbrukerrådet nå?

– Veldig bra. Vi har foretatt noen endringer som noen liker og andre syntes var problematiske. Det var uro en stund. Nå oppfatter jeg at organisasjonen fungerer godt.

– En av endringene var å legge ned distriktskontorer i Bergen, Kristiansand, Oslo, Sarpsborg, Gjøvik, Trondheim og Bodø. Var det din idé eller Solveg Hornes?

– Det kom fra regjeringen. Vi anbefalte å beholde dem.

– Angrer stadig

– Hva angrer du på av det du har gjort som leder?

– Hvis du tenker på Avinor- tiden, var jeg ikke spesielt god i media den gang. Vi hadde en interessekonflikt og skulle gjøre store forbedringer. Jeg måtte være saklig, mens andre kunne tillate seg å spille på følelser. Slik vinner du aldri en sak.

– Har du flere eksempler hvor du tenkte «der gjorde jeg feil. Dette burde jeg har taklet bedre»?

– Det er sånt jeg tenker på og vurderer hele tiden; hvordan kunne dette gjøres bedre. Hvis jeg har gjort et radiointervju, for eksempel, tenker jeg over hva jeg sa og ikke sa, men burde ha sagt. Jeg har gjort mange ting i livet som jeg sikkert kunne gjort bedre. Det er en type erkjennelse jeg mener er viktig å gjøre seg for å kunne vokse som menneske og bli en bedre leder i neste runde.

– Hadde du trivdes med å være mellomleder, og måtte forholde deg til krav fra både under og overordnede, eller å ikke være leder i det hele tatt og ha adskillig mindre autonomi enn du har nå?

– Det tror jeg hadde gått veldig bra. Jeg synes hver rolle har sin sjarm. Men jeg trives som leder, og trives med å kunne omgi meg med så mange flinke kolleger som jeg får til gode resultater sammen med.

Makt og ansvar

– Hva slags ansvar føler du for dine ansatte? I lederrollen har du jo mye mer makt enn dem...

For første gang faller hun litt ut av de perfekte svarene og påpeker – som sant er, men som ikke var spørsmålet – at lederrollen innebærer makt, og at makt ikke i seg selv er negativt ladet.

– Makt kan brukes på ulike måter. Enhver leder må ha makt for å klare å motivere og gjennomføre beslutninger.

– Men du har ansvar for mange menneskers liv i og med at det er du som setter rammene for store deler av livet deres?

– Ja, det ansvaret tar jeg, og jeg har omsorg for dem. Jeg har en veldig flink og spennende ledergruppe. Vi gjør vårt beste for å bevege oss fremover, og da må vi ha høyde for litt prøving og feiling. Akkurat nå er det store «prosjektet» digitalisering. Vi i Staten blir kanskje aldri de beste på det, men vi kan jo prøve, og tørre å være litt ambisiøse, sier Flesland, som understreker at hun er en leder som er opptatt av resultater.

– Liker du rare og eksentriske, men samtidig intelligente og talentfulle mennesker; vil slike bli ansatt hos deg?

– I en interesseorganisasjon som vår er ikke de ansatte like. Mennesker som viser så høyt engasjement som de som jobber hos oss i Forbrukerrådet er så forskjellige at spørsmålet er irrelevant. Ulike typer som tilfører hverandre kompetanse er helt topp.

– Kan man være et følsomt eller sensitivt menneske og samtidig være toppleder?

– Ja. Hvorfor ikke? En god leder må være glad i mennesker. Du kan ikke være en god leder hvis du ikke er glad i mennesker. Ledelse handler om å få menneskene til å trives med jobben sin. Følelseslivet til en toppleder er ikke annerledes enn andres, så det er klart at du kan være sensitiv, og takk og pris for det. Empati, engasjement og etikk – det er mine tre e-er for god ledelse.

Blir lei seg

– Hva synes du om den skandinaviske modellen, med flate strukturer, lave lønnsforskjeller, høy grad av tillit og samarbeid mellom partene i arbeidslivet?

– Jeg mener det er en suksessoppskrift. Norge har høy effektivitet og klarer seg bra i konkurransen, så den har jeg stor tro på.

– Hva har du gått på eller vurdert å ta noe i retning av coaching og selvlederkurs?

– Ja, jeg har på jobben – sammen med ledergruppene mine – over tid stadig jobbet med lederutvikling, vi har også tidvis brukt ekstern hjelp til å bli bedre ledere enkeltvis og sammen. Dette er jeg veldig opptatt av.

– Har ditt tøffe image hindret deg i å få lederjobber, eller du tvert imot blitt hanket inn av headhuntere fordi de mener du er effektiv, eller fordi styrer i selskaper synes det samme og vil ha deg?

– Det kan godt hende at jeg i sin tid ble bedt om å bli leder for Forbrukerrådet fordi de trengte en person de oppfattet ville kunne være synlig og ha gjennomslagskraft. Men jeg vet ikke hva som eventuelt har hindret meg for de tilbudene jeg ikke har fått. Rett etter Avinor var det stille om meg, men etter hvert tror jeg at mange styrer og ledere har forstått at utfordringen i Avinor også handlet om interessekonflikter. At det var litt mer komplisert enn det ble fremstilt som i avisene.

– Du må jo bli lei deg over all denne kritikken – hva gjør du da og hos hvem hvordan søker du støtte?

– Klart det. Alle blir lei seg når de få kritikk. Derfor stoppet jeg opp og tok tenkepause da jeg ble spurt om å fortsette i jobben for tre år siden. Jeg trengte et par uker, og en del oppfordringer for å takke ja.

– Er det et kjønnsaspekt i kritikken? «Snehvits onde stemor» – har noen mannlig næringslivsleder, såvidt du vet, blitt kalt for eksempel «Frankensteins monster?

– Nei, jeg tror ikke det. Det har helt klart en kjønnsdimensjon. Målrettede kvinner blir jernkvinner og onde stemødre. Samtidig aksepterer jeg at det ikke er noen selvfølge å få frem gode ledere. Jeg har selv svært gode erfaringer med å få frem kvinnelige ledere, både før og nå. Min ledergruppe består av tre kvinner og to menn. Da jeg tiltrådte, var det én kvinne der.

Hjemmekos

– Har du nære venninner som du snakker interiør, matlaging, klær, personlige problemer, politikk og meningen med livet med?

– Ja, alt dette. Vi snakker om alt mulig. Jeg elsker å lage mat og ha gjester og alle slags hjemlige sysler, pynte til jul, jobbe i hagen, jeg er veldig glad i blomster.

Jeg sjekker litt mer rundt dette om Flesland faktisk er interessert i tradisjonelle kvinnesysler, og hun snakker villig vekk om innredning med rene linjer, men med farger. Noen minimalist er hun ikke. Persiske tepper og detaljer i oransje og gult skal det være. Hengepelargoniaer på terrassen er hun spesielt heldig med – hun viser diameteren med hendene – nærmere 70 cm anslår jeg, så grønne fingre har hun åpenbart.

– Jeg strikker også. Nå strikker jeg ørevarmer med Mariusmønster, i svart og hvit. Den skal selges på et privat julemarked til inntekt for et barnehjem i Tanzania. Men jeg har nettopp strikket en i lilla farger til «svigerdatteren» min, sier Flesland.

Hun viser frem bilder på mobilen av festglade mennesker benket langs et langbord, arvet fra foreldrene, og forteller om selskaper med lammecarré spekket med hvitøk og rosmarin, eller kylllingspyd i asiatisk marinade – gjerne med tilslørte bondepiker til dessert.

– Omgås du og samboeren din mest samfunnstopper eller mest naboer og gamle klassekamerater?

– En blanding, både noen toppledere og veldig mange andre. Klassekamerater har jeg dessverre ikke vært så flink til å holde kontakt med.

Et annet bilde

– Hvordan reagerer folk du kjenner på tøffing-bildet som er tegnet av deg?

– De som blir kjent med meg, sier «du er helt annerledes enn jeg har lest om i avisene». Men jeg kan være målrettet og tydelig. Det er jeg. Den medieutgaven av meg som jeg kan gå god for, er hun som kjemper på forbrukernes vegne. Da kan jeg stå med fakkelen.

– Er du kanskje snillere enn folk tror?

– Det var dine ord. Men det var godt du sa det.