– Arbeidsgiver løper fra ansvaret

Omstillingstakten i norsk arbeidsliv må øke for å holde dagens velferdssamfunn ved like, har politikere og eksperter slått fast – blant annet gjennom produktivitetskommisjonen og Perspektivmeldingen. Det legges særlig stor vekt på at kompetansen i bedriftene må dreies i retning en mer digitalisert arbeidshverdag.

– I et arbeidsliv i rask endring stilles det strengere krav til kompetanse i jobbsammenheng, og tallene viser at arbeidsplassen er en viktig arena for det vi kaller ikke-formell opplæring, sier førstekonsulent Anna-Lena Keute i Statistisk sentralbyrås (SSB) seksjon for utdanningsstatistikk i en pressemelding.

Men ifølge den seneste undersøkelsen om voksnes læring fra SSB har andelen voksne som deltar i formell utdanning eller ikke-formell opplæring stått på stedet hvil siden 2012 – i beste fall.

For fem år siden deltok 61 prosent av befolkningen i alderen 25–64 år i denne typen opplæring. I årets undersøkelse var andelen 60 prosent. Like mange menn og kvinner deltok, men det er helt tydelig den yngste gruppen som oftest benytter seg av ulike utdanningstilbud.

Kurs og seminar

Over halvparten, 55 prosent, av den voksne befolkningen har deltatt i ikke-formell opplæring de seneste 12 månedene, ifølge undersøkelsen. Denne typen opplæring innebærer blant annet kurs, seminarer og konferanser.

Hele 81 prosent av de som fikk ikke­-formell opplæring i undersøkelsesperioden deltok i arbeidstiden, forteller Keute. Også det er samme nivå som i 2012, da den forrige undersøkelsen ble gjennomført.

Mye vil ha mer

Deltakelse i denne typen opplæring er også vanligst blant de som allerede har høy utdanning.

– Hvor mye ikke-formell opplæring man er med på, varierer tydelig med hvor mye utdanning man har, forteller Keute.

Mens kun hver tredje av grunnskoleutdannede deltok i opplæring, gjorde tre av fire som har fullført høyere utdanning det samme.

En forklaring på det kan imidlertid være tilgangen på slike tilbud. Undersøkelsen viser at det er vanligere at de høyt utdannede har opplæring i betalt arbeidstid.

Mens 72 prosent av grunnskoleutdannede deltagere fikk opplæring i arbeidstiden, fikk 84 prosent av deltagerne med fullført høyskole- og universitetsutdanning det samme.

(Saken fortetter under grafikken)

Vil, men får ikke

Tallene fra SSB er ikke helt ulike de som kom frem i Arbeidslivsbarometeret til YS, som ble utarbeidet av Arbeidsforskningsinstituttet (AFI) og offentliggjort tidligere i oktober. Omtrent halvparten av de spurte arbeidstakerne vil «svært» eller «ganske sannsynlig» ta etter- og videreutdanning dersom forholdene legges til rette på arbeidsplassen, ifølge barometeret.

Samtidig avdekker en analyse gjennomført av YS-forbundet Negotia at kun ca. 26 prosent av arbeidsgiverne faktisk legger til rette for etter- og videreutdanning.

– Dybdeanalysen vår harmonerer med tallene til SSB og bekrefter at arbeidstakere vil lære mer. Dessverre ser det ut til at arbeidsgivere ikke tar dette på like stort alvor, sier Negotia-leder Arnfinn Korsmo.

– Spørsmålet om rett kompetanse på rett plass til rett tid blir vanskelig å besvare når det ikke gis mulighet for kompetanseutvikling, sier han.

– Løper fra arbeidsgiveransvaret

I NHOs konjunkturbarometer fra september heter det at «det som holder veksten tilbake, er mangel på kvalifisert arbeidskraft.» I en undersøkelse utført for Virke i 2016 svarte 8 av 10 medlemsbedrifter at de trengte ny komptanse, blant annet på teknologi, for å være konkurransedyktige i fremtiden.

Negotia-lederen mener de nye tallene viser at motpartene på arbeidsgiversiden har løpt fra sitt eget ansvar.

– Arbeidsplassen er en viktig læringsarena. Da kan ikke arbeidsgiver løpe fra sitt tilretteleggingsansvar. Konkret handler det blant annet om å bidra til finansiering, gi adgang til utdanningspermisjoner, utarbeide kompetanseplaner og å systematisere verdsetting av kompetanse, sier Negotia-lederen.

Ny kompetanse, ikke nye folk

I en kronikk i Ukeavisen Ledelse denne uken ber imidlertid Virke-leder Vibeke Hammer Madsen bedriftsledere tenke seg om to ganger før de konkluderer med at behovet for ny kompetanse er det samme som behov for nye folk.

– Det er en leders selvbedrag: Når ting slår feil, leter vi etter forklaringer utenfor vår egen ledelse, skriver Hammer Madsen.

– Det er klart det vil være behov for utskifting av folk, men se mulighetene i de du har. Kvitter du deg med erfarne folk når kompetansebehovet endrer seg, kvitter du deg med historikk og bransjekunnskap.

Hun mener «kompetansebristen» blir ekstra synlig når utviklingen i markedene går så fort som nå. Men det er nettopp da, bemerker hun, at ledere er helt avhengig av å ha mennesker i organisasjonen som bidrar med nye ideer og gjennomføringskraft.

– Ja, vi trenger ny kompetanse for å utvikle og omstille virksomheter. Men det er vi som er i arbeidslivet i dag som skal stå for omstillingen. Det holder ikke å mase om mer realfag i skolen og vente på kidsa som kan koding. Vi trenger ledere som ser talenter, potensialet i folk og motiverer ansatte til å ville være fleksible og bytte stillinger og oppgaver, skriver Hammer Madsen.

SSB-undersøkelsen er gjennomført fra oktober 2016 til februar 2017, og det er spurt om opplæring siste 12 måneder før intervjutidspunktet.