Flertall for å begrense bemanningsbransjen

Torsdag ettermiddag la Arbeids- og sosialkomiteen på Stortinget frem sin innstilling etter fem representantforslag om innstramminger i arbeidsmiljølovens bestemmelser om innleie og ansettelsesformer. Arbeidet har foregått i flere måneder, noe som er uvanlig for denne typen forslag.

Årsaken er at problemstillingene går rett på de ideologiske skillelinjene i politikkens høyre-venstre-akse. Mens den borgerlige regjeringen har slakket tøylene, har venstrefløyens opposisjonspartier tatt til orde for omfattende innstramminger og forbud mot hele bransjer der mye innleie benyttes og kontraktsformen «fast ansatt uten garantilønn» verserer.

Resultatet av komitebehandlingen ble et kompromiss som vil føre til betydelig mindre handlingsrom og langt flere krav i en del bransjer hvis det blir vedtatt. Men noe forbud blir det ikke.

Komiteen innstiller blant annet på:

• TARIFF. Kun bedrifter som er bundet av landsomfattende tariffavtaler med fagforeninger med innstillingsrett (10.000 medlemmer) har anledning til å gjøre avtale om å leie inn arbeidskraft. I det eksisterende lovverket kan det gjøres avtaler internt i de enkelte bedrifter.

• TILSYNSMAKT. Arbeidstilsynet gis hjemmel til å føre tilsyn med innleie, og sanksjonsmuligheter ved ulovlig innleie.

• FAST ANSETTELSE. Definisjonen av faste ansettelser skal innebære at arbeidsforholdet er løpende og tidsubegrenset og at loven om opphør av arbeidsforhold gjelder. Ansettelsesformen «fast ansettelse uten lønn mellom oppdrag» blir ulovlig.

• FORUTSIGBARHET. Arbeidsgiver plikter til å gi forutsigbarhet for arbeid og inntekt gjennom en arbeidsplan og som forhindrer kontrakter der arbeidstakere er fast ansatt med den konsekvens at de må stå til disposisjon hele tiden og likevel ikke være sikret mer enn en deltidsjobb.

• KOLLEKTIV SØKSMÅLSRETT. Fagforeninger som har medlemmer i en virksomhet som har leid inn arbeidstakere fra bemanningsforetak kan reise søksmål i eget navn om lovligheten av slik innleie.

Innstillingen er imidlertid ingen klar instruksjon om å gjennomføre disse endringene, men regjeringen må «vurdere» forslaget. Det innebærer i praksis at regjeringen skal utrede forslagene og legge frem en proposisjon for Stortinget.

Før det skjer skal innstillingen debatteres i Stortinget, 15. mars. De ulike partiene på venstresiden har ikke samlet seg i sine primærstandpunkt, men ved subsidiær støtte vil et flertall bestående av Rødt, SV, Arbeiderpartiet og KrF etter all sannsynlighet stables på bena.

KrFs næringspolitiske talsperson Steinar Reiten bekrefter at ordet «vurdere» var et krav fra deres side for å slutte seg til innstillingen. Dette er første gang paritet har fått muligheten til å bruke vippemakten sin i en stor sak.

– Dette er viktige spørsmål, og vi kan ikke vedta venstrehåndsarbeid. På denne måten kommer vi regjeringen litt i møte. KrF mener derfor at det er viktig å vente og se hva regjeringen legger frem i Stortinget framfor å gi støtte til representantforslag som ikke er utredet på samme måte, med mulighet for berørte parter til å uttale seg, sier Reiten.

Han uttrykker overraskelse over at særlig Arbeiderpartiet ville gå med på å gjennomføre store endringer uten å la saken få en ny runde i departementet.

Flertallet på Stortinget stiller seg imidlertid bak et krav om at proposisjonen som bestilles fra regjeringen skal kunne behandles og vedtas før vårsesjonen ender i juni. «Forslagene må fremmes på et tidspunkt som gjør det mulig for Stortinget å fatte vedtak i innen sommeren 2018,» heter det i innstillingen. Det betyr at regjeringen må fremme en proposisjon som tar for seg dette innen 23. mars.

– Selv om vi ikke instruerer regjeringen, er dette er klart og tydelig signal om hva vi og flertallet på Stortinget mener, sier Reiten.

Arbeiderpartiets Arild Grande (Ap), som er medlem i komiteen, er enig.

– Vi signaliserer at endringer må komme, og de må komme snart. Dette er et steg i riktig retning, slår han fast.

– Det er mange ting alle partiene på venstresiden gjerne skulle lagt til her, men det hadde vi aldri fått flertall for. Nå legger vi frem endringer som det er reell sjanse for å få gjennom, og dermed kan endringer komme på plass fort. Det er positivt, sier Grande.

Går ikke langt nok

Per Olaf Lundteigen i Senterpartiet har vært saksordfører for forslagene. Han mener også at dette er signaliserer viljen til Stortinget, men understreker at han gjerne skulle gått mye lenger.

– At regjeringen skal «vurdere» forslaget betyr ikke så mye. Det er alt for svakt for å bli kvitt dette svineriet, sier Lundteigen.

– Det er veldig lett å be regjeringen «vurdere» dette nå, og så gå tilbake når proposisjonen foreligger, tror han.

Lundteigen sier derfor at han ikke har bestemt seg for om han kommer til å støtte innstillingen når den skal diskuteres i Stortinget 15. mars. I så fall vil flertallet kollapse. Det er likevel sannsynlig at Senterpartiet vil stemme for, slik at endringer kan vedtas før sommeren.

Innvendinger

Arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie fikk en første kikk på innstillingen i Vandrehallen på Stortinget kort tid etter at den var avgitt. Hun hadde umiddelbart flere innvendinger, men mente at en proposisjon vil bli klar for behandling før vårsesjonen er over.

Hun bet seg blant annet fast i forslaget om at kun fast ansatte i full stilling i bemanningsforetak gis rett til gjennomsnittsberegning av arbeidstid, og at kun virksomheter som er bundet av tariffavtale med fagforening med innstillingsrett kan avtale tidsbegrenset innleie.