Derfor tjente kvinner 87,9 prosent av menns lønn i 2021

Kvinners lønn utgjorde i gjennomsnitt 87,9 prosent av menns lønn i 2021. Statistikken kan gi oss flere svar på hvorfor det er slik, skriver SSB.

Mye av forklaringen på at menn er overrepresentert i toppen av lønnsfordelingen, er knyttet til at kvinner og menn ofte har ulike jobber. Dette omtales ofte som segregering på arbeidsmarkedet.

Kvinner er overrepresentert i yrker og næringer som faller under stats- og kommuneforvaltning, altså offentlig sektor. Nesten 70 prosent av alle som jobber i offentlig sektor er kvinner.

Tilsvarende er over 60 prosent av alle som jobber i privat sektor menn. Det er også i privat sektor at vi finner flesteparten av jobbene som utgjør de øverste ti prosentene i lønnsfordelingen.

Kjønnsfordelt arbeidsmarked

Arbeidsmarkedet i Norge er kjønnsdelt også ved at mange yrker er kvinnedominerte, mens andre yrker er spesielt mannsdominerte. De typisk kvinnedominerte yrkene er i stor grad i offentlig sektor, som forklarer et lavere lønnsnivå.

For eksempel er det nesten 80 prosent kvinner i jobbene innenfor helse- og sosialtjenester, som i hovedsak ligger i offentlig sektor. Kvinner har 88,2 prosent av menns lønn i gjennomsnitt i denne næringen.

Det henger sammen med at det er flere sykepleiere og helsefagarbeidere som er kvinner, og flere legespesialister som er menn – og har høyere lønn. Igjen er det de få, høytlønnede mennene som forklarer lønnsgapet.

Yngre og jobber mindre

I tillegg til av kvinner og menn ofte velger ulike yrker, kan gjennomsnittlig alder og avtalt arbeidstid per uke bidra til å forklare noe av lønnsforskjellene mellom kvinner og menn.

Det er langt flere kvinner som jobber deltid enn menn. Blant kvinner er det 46 prosent som jobber deltid, mens det blant menn er 25 prosent.

Det inkluderer arbeidstakere som har flere deltidsjobber samtidig. Deltidsjobber er ofte lavere lønnet enn heltidsjobber, også hvis en regner om lønnen til å tilsvare heltid. Derfor bidrar det til å trekke gjennomsnittslønnen mer ned for kvinner enn for menn.

Dette ser man tydelig i tallene ved at kvinner i gjennomsnitt jobber færre timer i uka enn menn i nærmest alle yrker.

I de fleste yrker er det snakk om 2 til 4 timer mindre i snitt. Det er noen få unntak, for eksempel blant ledere, hvor kvinner kun jobber 0,1 time mindre, og akademiske yrker hvor kvinner jobber 1,5 time mindre i uka i snitt.

Det er også slik at kvinner gjennomgående er yngre enn menn i svært mange yrkesgrupper. Det henger trolig sammen med at det er færre sysselsatte kvinner i de eldre aldersgruppene.

Unntakene er innenfor kontoryrker, salg- og serviceyrker og renhold, hjelpepleiere og lignende.

Lavere alder kan indikere kortere erfaring og ansiennitet, noe som igjen påvirker lønnsnivået. For eksempel er kvinnelige ledere i gjennomsnitt to år yngre enn mannlige ledere.

Høylønte menn

En viktig årsak til at kvinner i gjennomsnitt tjener mindre enn menn, er at menn er overrepresentert blant lønnstakerne som har de høyeste lønningene.

Det er altså få kvinner sammenlignet med menn i toppen av fordelingen. Tilsvarende er det flere kvinner enn menn i midten av fordelingen.

Dette kan man illustrere ved å se på hva som skjer dersom vi tar vekk de ti prosent høyeste lønningene fra fordelingen, uavhengig av kjønn.

Ettersom det er flest menn blant de ti prosent høyeste lønningene, er det også menns gjennomsnittslønn som påvirkes mest. Når vi holder disse lønningene utenfor, reduseres lønnsgapet fra 87,9 prosent til 96,2 prosent.

Sagt på en annen måte: Når vi fjerner de ti prosent høyeste lønningene, synker gjennomsnittslønnen til menn betraktelig, mens den ikke gjør det for kvinner.

Blant jobbene med de ti prosent høyeste lønningene er det i underkant av 30 prosent kvinner. Det er dermed for få kvinner i toppen av fordelingen til at det drar gjennomsnittet opp like mye som det gjør for menn.

Måler man lønnsgapet ut fra medianlønn, har kvinner 94,1 prosent av menns lønn. Det er altså et betydelig mindre lønnsgap enn når vi bruker gjennomsnitt som mål.