Arbeidsliv

Sysselsettingsgraden blant innvandrere og flyktninger er betydelig lavere enn i den øvrige befolkningen. Samtidig viser bedriftsundersøkelsen fra Nav at vi mangler 70.000 ansatte i Norge, påpeker kronikkforfatterne. Illustrasjonsfoto: ljubaphoto / iStock Photo

Jobbskiftet etter 60 er som regel ufrivillig

Det er få eldre arbeidstakere som skifter jobb, stilling eller arbeidsgiver når de er tidlig i 60-årene. Gjør de det likevel, skyldes det i de fleste tilfeller nedbemanninger eller nedleggelse av arbeidsplassen.

Publisert Sist oppdatert

Det kommer fram i Fafo-rapporten «Seinkarrierer – Arbeid og pensjonering i privat sektor etter pensjonsreformen». Bak den står Tove Midtsundstad, forsker I ved forskningsstiftelsen Fafo og styremedlem av Pensjonsforum. Med «seinkarrieren» menes yrkeskarrieren etter lovlig tillatt pensjoneringstidspunkt. I Norge betyr dette etter fylte 62 år.

Rapporten gir oversikt over eldre arbeidstakeres pensjoneringsadferd og arbeidstilpasning etter at de har fylt 60 år – før og etter pensjonsreformen. Altså når de velger å gå av med pensjon, om de velger å kombinere arbeid med pensjonsuttak, og i tilfellet hvordan.

Bedriftsintern aldersgrense

Ett av funnene er altså at svært få arbeidstakere over 60 slutter i jobben av frivillige årsaker. Svarene fra undersøkelsen viser at jobbskiftet synes å være ufrivillig – selv om noen oppgir at de byttet arbeidsplass fordi de enten flyttet, ikke lenger ønsket å pendle eller ville ha en jobb med mindre ansvar eller større frihet.

Noen få viste også til at de måtte forlate sin tidligere stilling på grunn av den bedriftsinterne aldersgrense.

Færre 62-åringer går av

Kongstanken bak pensjonsreformen var å få folk til å stå lengre i arbeid. Fafo-undersøkelsen ser ut til å bekrefte at dette målet er nådd. Det er nemlig færre 62- og 63-åringer som går av etter at pensjonsreformen trådte i kraft i 2011 enn før. Før reformen ga avtalefestet pensjon (AFP) særlig «sliterne i arbeidslivet» mulighet til en verdig retrett.

Andelen eldre arbeidstakere, som kombinerer jobb og pensjon, har økt betraktelig. «Det betyr likevel ikke at flertallet kombinerer pensjonsuttak med redusert arbeidsinnsats», skriver Tove Midtsundstad.

Ifølge hennes funn er det kun én av fire som har en arbeidsuke under 30 timer når de er yngre enn 67 år. Resten, altså hele 75 prosent, fortsetter som før.

Ledere står lengre

At planlagt pensjonsalder varierer med hvilken jobb du har, er ikke overraskende. Jo tyngre fysisk belastning over et helt arbeidsliv desto større sannsynlighet for at du har et ønske om å ta det mer med ro når pensjonsmuligheten nærmer seg.

Undersøkelsen viser da også at færre blant ledere og akademikere planlegger å forlate arbeidslivet som for eksempel som 64- eller 65-åring enn jevngamle i andre yrker.

På den andre siden er det svært få i de tradisjonelle arbeideryrkene, og nesten ingen blant lavere funksjonærer og ansatte innen servicenæringene og omsorgsyrkene som ser for seg å stå i jobb etter fylte 67 år. Og bare en håndfull sier at de ønsker å jobbe til langt opp i 70-årene.

Tydelige kjønnsforskjeller

Fafo-forskeren har også funnet tydelige kjønnsforskjeller i de eldre arbeidstakeres planer om å pensjonere seg. Riktignok går flere kvinner enn menn av med pensjon når de fyller 63 år, men av dem som er igjen, er flest kvinner. Men også her har de færreste planer om å stå på til etter fylte 70 år.

Powered by Labrador CMS