– Kvinner har alt som skal til for å starte egen bedrift

På Sentralen i sentrum av Oslo holder nyskapende oppstartsbedrifter til i et kontorfellesskap. Blant dem som har holdt på en god stund, og som hjelper andre gründere med å lykkes, er grunnlegger av SISU Business, Kristin Langnes.

Med seg på teamet har hun fått med seg Elina B. Bjørck som partner, som er grunnlegger av HR-huset.

Sammen er de plukket ut til å bidra inn i Google sitt inkubatorprogram #westart for 35 kvinnelige gründere. Deres tema er å «Å bygge en bedrift og «økonomiverkstedet». Prosjektet er et samarbeid med Digital Norway og Oda-nettverket.

– Vi baserer metodikken vår på forskning, og noe av den forskningen avdekker at det er en myte at entreprenører må være meget risikovillig for å lykkes med entreprenørskap, er en myte. Vellykkede entreprenører har et godt og balansert forhold til risiko. Det burde treffe kvinner i aller høyeste grad, sier Kristin Langnes.

Ulike motivasjoner

Det finnes ulike motivasjoner for å starte opp egen bedrift. Enten har man ønske om å skape noe, ellers har man lyst til å gi noe tilbake til verden og andre vil få å få noe og tjene penger. For noen er det å starte opp for seg selv eneste alternativ da det ikke finnes andre arbeidsplasser.

For Elina B. Bjørck handler det om å ville skape noe, men når det kommer i en driftsfase, synes ikke hun det er like gøy.

– Jeg liker å bygge og skape. Jeg er ikke så idealistisk, men mer kommersiell orientert og synes det er utrolig gøy hvis noen vil betale for tjenestene våre. Det gir meg et skikkelig kick når jeg får oppdrag og napp. Det er en personlig egosak som er drivkraften.

Hun mener kvinner ikke skal være «flaue» over å innrømme at det å tjene penger og drive butikk – spesielt når du kan gjøre det basert på egen kompetanse og med et bærekraftperspektiv, er kjempegøy.

– Du må finnen kjernen, ha tro på seg selv og være tydelig på hva du kan tilføre verden. Hverken kvinner eller menn er flinke til å sette ord på hva de kan, sier hun.

Likevel tror Bjørck at kvinner kan være litt flinkere på å strukturere og planlegge enn det noen menn er. Det å ha det holistiske ansvaret.

– Samfunnet trenger entreprenører for å skape flere arbeidsplasser. Tenk på alle arbeidsplassene som vil bli borte fra oljenæringen. Skal Norge opprettholde høy sysselsettingsgrad, må noen skape fremtidens arbeidsplasser.

Noe av det hun er aller stoltes av å ha oppnådd er nettopp å skape arbeidsplasser gjennom å bygge opp HR-Huset som hun i dag er deleier i.

Brukte sluttpakken på egen ide

Kristin Langnes hadde hele sin yrkeskarriere i Canon Norge fram til 2009. Her jobbet hun med ulike forbedringsprosjekter, opplæring, salg, og support, prosesser og kvalitetssystemer. I løpet av 25 år hadde hun åtte ulike roller i selskapet.

I forbindelse med finanskrisen i 2009 fikk hun endelig en ønsket sluttpakke og grep sjansen til å satse på drømmen om å skape noe selv.

– Jeg fikk god coaching av en proff aktør, men ingen hjelp til å starte min bedrift. Etter noen år som konsulent ønsket jeg å bygge mitt eget, men opplevde at ingen snakket til meg som kvinne og gründer.

Langnes benyttet en businesscoach i USA som hjalp henne med å finne ut av hva hun kunne bruke hele seg selv til – alle kvalitetene, erfaringene og egenskapene hennes.

Hun endte med å skape SISU Business. SISU er et finsk ord som står for mot, integritet og vilje til å gå nye veier. Hun er også medgrunnlegger i selskapet 50 til 100 AS og har ledet det frem til sommeren 2021. Bedriften 50 til 100 AS mobiliserer mennesker i aldersgruppen 50+ til entreprenørskap.

Langnes har jobbet med ulike entreprenørprogrammer, noen spesielt rettet mot kvinner og kvinner med innvandrerbakgrunn. Mange av dem har den såkalte «entreprenørånden» og mener at entreprenørskap er en viktig ressurs for Norge.

– Jeg jobber med kvinner som burde få midler av Innovasjon Norge med en gang fordi de har potensiale til å ta store markedsandeler i for eksempel afrikanske land, men kvinnene vegrer seg for å gå over gata for å søke støtte og midler.

Et annet problem med å skaffe støtte, tror Langnes handler om at det er en del holdninger og ubevisste fordommer som styrer tankegangen til de som skal legge til rette for midlene og støtteordningene.

– En undersøkelse viser at hvis en kvinne og en mann går inn til et investorpanel, vil mannen få helt andre spørsmål enn kvinnen. Mannen kan få spørsmål om vekstpotensialet til bedriften, mens kvinnen blir spurt om hun har fått noen kunder enda.

Den samme undersøkelsen viser også at kvinner om menn omtales forskjellig – bl.a. ble menn omtalt som økonomisk forsiktige og rolige av investorer, mens akkurat samme vurdering av kvinnene vil være «for forsiktig» og «ikke helt der».

Det var både kvinnelige og mannlige investorer som har gjort disse vurderingene.

– Flere av dem ble sjokkerte over seg selv og sine egne ubevisste vurderinger.

Langnes tror en del kvinnelige gründere opplever at de må tilpasse seg mannlige verdier og tenkesett for å lykkes med egen virksomhet.

– Men flere og flere kvinner ønsker å stå opp for egne verdier og opprettholde egen integritet. De ønsker ikke å bli formet av den tradisjonelle måten å tenke på. Jeg opplever at yngre kvinner ikke er villig til å gå på kompromiss med seg selv, sier hun.

Diskriminerende holdning

Innovasjon Norge har en viktig rolle for gründere i Norge. Deres mandat er å støtte vekstbedrifter og bedrifter som skal ut av Norge og skape mange arbeidsplasser og ha stor innovasjonshøyde. Det gjenspeiles i at Innovasjon Norge midler går til kun til ca 2,5 prosent av de som starter bedrifter i dag.

– Kvinner blir møtt med et språk og forventinger som kanskje ikke treffer dem like godt som det treffer menn. La oss si du har lang erfaring fra helsesektoren og at du ser en løsning som ingen andre ser.

– Vedkommende kjenner problemstillingen ut og inn..

Det kan imidlertid være vanskelig å vite hvor mye potensiale en ide har i startfasen. Langnes tror kvinner kan bli møtt med en diskriminerende holdning om at de ikke tenker stort nok eller er risikovillige nok.

– Det kan skremme en del kvinner. Vi har en metodikk hvor vi starter i helt andre enden. Vi starter med å se på hvem vedkommende er, hva de kan, hvem du kjenner, hva har du og hva er det du vil for så å knytte det opp mot hvilke problemer i verden de ønsker å løse. Entreprenørskap er et fag, det er ikke noe du er født med, sier hun.

Realiserte drømmen

Bjørck var en av de aller første i Norge med en akademisk utdanning innenfor HR fra Sverige. Dette gjorde det enkelt å få jobb i Norge, selv om ikke mange bedrifter hadde egen HR-avdeling på den tiden.

På et tidspunkt så hun et behov for et eget HR-hus som kunne rykke ut til bedrifter under en fusjon eller nedbemanningsprosess. Samtidig drev hun og bygde opp en karrierveiledningstjeneste for en avdeling eid av Job Zone. De ønsket å være med på å realisere drømmen om HR-huset.

HR-huset ble en kjempesuksess og omsetter i dag for 64 millioner kroner årlig. Etter ti år med å bygge dette opp, bestemte hun seg for å starte sitt eget pensjonat. Hun solgte huset og flyttet inn i en liten leilighet med sine tre døtre, mens hun drev pensjonatet i sommermånedene og jobbet i HR-huset på vinterhalvåret.

– Det var litt skummelt, men det er spørs om motivasjonen for å skape noe er sterkere enn frykten for å feile. Jeg kjente på det selv. Jeg skulle forsørge tre barn og vi måtte selge huset vårt og flytte inn i en liten leilighet for at jeg skulle realisere drømmen min om å starte et pensjonat.

– Jeg hadde veldig støttende barn som heiet på meg hele veien og som hjalp til med driften av pensjonatet. De led ingen nød og kalte meg en rollemodell for valget mitt.

Da hun fylte 60 år bestemte hus seg for å la andre krefter ta over styringen av HR-huset for å ta det til nye høyder. Nå ville hun ut å gjøre et nytt eventyr. På denne måten kom hun i kontakt med Langnes og ble med på «50-100-programmet». I fjor høst tok begge kvinnene fag i bærekraftig entreprenørskap for å hjelpe flere kvinner å bli gründere.

Trygge arbeidsplasser

– I fjor var kun 38 prosent av de som startet eget selskap kvinner. Hvorfor er det så få kvinnelige gründere her til lands?

– Det er noen generelle grunner som er samfunnsorienterte som handler om at i Norge har vi ganske gøy sysselsetting og god likestilling. Vi har en høy kvinneandel som er i arbeid og det er gjerne knyttet til helse- og omsorgssektoren, sier Bjørck.

Menn representerer i større grad ingeniør- og teknologisektoren. Oppstartsselskaper finner man ikke ofte innenfor de kvinnedominerte sektorene.

– Kvinner i land med mindre sysselsetting har kanskje et større behov for å skape sin egen arbeidsplass – spesielt i underutviklede land. Jeg tror årsaken kan ha å gjøre med at det ikke er mange kvinnelige rollemodeller innenfor gründerskap i Norge.

Mye forskning viser at kvinnelige gründere mottar mindre oppstartsmidler og investeringer fra investorer.

– Kvinner blir mer diskriminerte på denne fronten. Det er ofte mange hvite menn som tar disse beslutningene.

En annen grunn tror hun kan ha å gjøre med at kvinner kan være mer trygghetssøkende og ikke like konkurransesøkende som menn. Selv opplever Bjørck seg som konkurranseorientert og lønnsomhetsorientert.

– Kvinner trenger trygghet og støtte – noen som holder dem i hånden. Vi jobber med en aktivitetsbasert metodikk for å få gründere i gang. Denne metodikken er veldig velegnet for kvinner, sier hun.

Kvalitetene for å lykkes

Studier viser at lidenskap, empati, målbevisst og gjennomføringsevne er det viktigste for å lykkes. Man trenger derimot ikke være risikovillig eller PR-kåt for å kunne starte egen bedrift.

– Før var det en Petter Smart-tilnærming til det å være gründer. Man måtte ha en lysende ide om et produkt for å lykkes. Man begynte i den enden i stedet for å se på hva du kan bidra med ut ifra dine ressurser og sjekke ut om det er behov for ideen, produktet eller tjenesten i markedet, sier Bjørck.

Mange mekker på et produkt i årevis uten å sjekke om det er behov for produktet i markedet og at noen har lyst til å betale for det.

– Man må teste ut om et prosjekt er liv laga eller ikke. Da kan man stoppe i tide uten at man har brukt for mye tid og ressurser på det. Løser produktet det problemet du har tenkt å løse?

Begynner i feil ende

I dag er det over 700 enheter som driver med entreprenørskapshjelp i Norge. Det er private, kommunale, fylkeskommunale, næringsklynger og akseleratorprogrammer. Mange av disse er bransje- eller nisjerettede programmer.

– Selv om utvalget er bredt, er mye fragmentert. Hva man får av hjelp er basert på hvor man bor og kommer fra i landet. Det er ti millioner dører inn for å få hjelp. Mange entreprenøerer setter kjerra foran hesten og fokuserer på feil aktiviteter i begunnelsen. For eksempel er spørsmål om du skal ha enkeltpersonsforetak eller aksjeselskap ikke relevant i tidlig fase. Glem det. Det er altfor tidlig å tenke på i startfasen. Man må sette hesten foran kjerra.

Hun tror mange fort blir opphengt i at de må lage nettside og styre med sosiale medier før ideen er fullstendig utarbeidet.

– Man faller sammen som en våt ballong fordi man har ikke noe innhold. Du vet ikke hva du skal selge til hvem enda. Det er selvsagt mye morsommere å lage logoer enn å utvikle din forretningsidé, men det er ikke rett ende å starte i.

Selv har hun hatt 25 domenavn på et tidspunkt fordi det var artigere enn å faktisk gjøre jobben. Mange gründere er entusiastiske og det er lett å la seg rive med. Langnes har selv erfart å lykkes med å få tak i et kult lokale i sentrum av Oslo for en billig penge uten at hun visste hva hun skulle bruke det til.

Pensjonisttaper

Da pensjonsreformen kom, var Langnes i den gruppen av kvinner som blir pensjonstaper. Det ble veldig tydelig for henne at hun ikke kunne leve av egen pensjon.

– Jeg kunne ikke tenke meg å slutte å jobbe. Min motivasjon var å bygge noe som gjorde at jeg kunne jobbe så lenge som jeg ønsket med deg jeg ville.

I 30 år har hun bistått kvinner i tøffe endringsprosesser og hun er svært obs på hvor mye skjult potensiale som ligger hos kvinner og hvor mye som kan komme frem hvis man får lov å hjelpe dem.

– Det er en utrolig herlig følelse å støtte kvinner og være den som tror på noen før de tror på seg selv. Det er inspirerende. Som land har vi ikke råd til å miste alle de kvinnelige gründerne som går og drømmer.

– Hvilket fortrinn har kvinner som gründere?

– Det at kvinner generelt er litt mer usikre enn menn, gjør at vi forbereder oss bedre og er litt grundigere. Empati må man ha for å forstå kundene, man må ha gjennomføringsevne og man må jobbe planmessig.

– Vi trenger kvinner for å skape den nye oljen. Vi trenger ikke en ny tannbørste, men noen som løser de virkelige store bærekrafts- og sosiale problemene. Her tror jeg kvinner vil spille en stor rolle.

Daglig leder i eget hjem

Langnes var ute av arbeidslivet en periode og da skrev hun på CV-en at hun var daglig leder i eget hjem, jeg hadde logistikkansvar, ansvar for kosthold, helse og undervisning.

– Jeg listet opp en rekke ansvarsområder jeg hadde. En av kvinnene jeg hadde på kurs om entreprenørskap for kvinner med innvandrerbakgrunn hadde en brilliant gründer-ide og syv barn.

På kjøkkenet hadde hun en tavle med alle oppgavene i hjemmet som skulle gjøres – helt ned til det å sette skoene i skohyllen. De hadde ukentlige møter hvor hun fordelte oppgavene på alle barna.

– Hun organiserte, mens barna gjorde jobben i hjemmet. Hun var ikke sliten. Hun har vært toppsjef for en liten bedrift. Slike folk inspirer meg, sier Langnes.

Flest godt voksne gründere

Fremover tror ikke Langnes at vi kan ikke søke oss til en jobb og forvente at vi skal være der resten av livet. Hun tror trenden fremover er at man bør forberede seg på å skape sin egen arbeidsplass.

– Vi snakker om entreprenørskap som at man ikke nødvendigvis skal starte sitt eget, men du kan være entreprenør der du jobber – en såkalt intraprenør. Vi kan ikke basere oss på at vi skal gå inn i faste jobber lenger.

Studier viser at det er i 45-årsalderen man finner flest gründere. Annen forskning viser også ar man har mye større sjanse til å lykkes som gründer når man kommer opp i årene. Er man 55 år har man dobbelt så stor sjanse til å skape en vekstbedrift som en på 35 år.

– Etter hvert som man blir eldre, får man en erfaringsbasert innovasjonsevne. Unge gründere ser gjerne noe som ingen andre har sett og skaper en nyskapende ide eller produkt, men de skaper sjeldent noe nytt igjen.

– Jobber man med den erfaringsbaserte innovasjonsevnen, ser man bredere og man ser løsninger som ikke andre ser. Man har mer erfaring og større nettverk, mer kapital og man vet hva det betyr å jobbe, sier hun.

En finsk studie hadde sett på livskvaliteten til godt voksne mennesker som enten hadde blitt i jobben, funnet seg en ny jobb eller startet for seg selv.

Selv om det var mye mer jobb og man får dårligere råd og har det mer usikkert, rapporterte de som startet for seg selv en høyere livskvalitet enn de som ble igjen i samme jobb.

Allergisk mot røde tall

Bjørck tror gründere kan skape noe som har enrom verdi i et bærekraftig perspektiv ved å løse lokale samfunnsproblemer, uten å nødvendigvis ekspandere globalt.

– Men man behøver ikke nødvendigvis ha et globalt selskap etter ti år, så lenge man skaper arbeidsplasser lokalt.

Da hun bygget opp HR-huset, var hun litt engstelig for å utsette seg for økonomiske tap.

– Jeg er litt allergisk mot røde tall. All statistikk viser at det er flere menn med formue enn kvinner. Når man starter opp, er det greit å ha litt egenkapital, medgir hun.

– Hvordan kan man lykkes med å sikre investorpenger?

– Jeg tror man har mye større sjanse hos investorer hvis du faktisk kan vise frem at det er et dokumentert et behov for ideen din. Da må man teste forretningsideen sin og ha laget en god forretningsplan. Man får større kredibilitet av det, enn om man kun kommer med en lys ide uten at man har vært ute i markedet og sjekket opp i situasjonen.

– Selv om du ikke har et ferdig produkt, men en minste brukbare løsning og en forretningsplan hvor man har jobbet med salg, markedsstrategi og målgruppe – vil man ha et mye grundigere ståsted når man møter investorene, forklarer Bjørck.

Satser på kvinner

Regjeringen har et omfattende program for å tilrettelegge for kvinnelige gründere og de to gründerne mener Innovasjon Norge har blitt mer bevisst på utfordringen med å appellere til flere kvinnelige gründere.

Næringsministeren var med på lanseringen av Google-programmet og han var veldig ivrig og understreket hvor viktig det var å få kvinnelige gründere på banen.

– Må man gi opp alt for å starte egen bedrift?

– Det å starte egen bedrift kan man gjøre parallelt med å ha en fast jobb hvis man skal sikre enn viss inntekt. Hvis man ikke har rumpa full av penger, går det fint å jobbe deltid, men det vil ta lenger tid, sier Bjørck.

Man kan for eksempel søke om permisjon fra sin faste jobb til å jobbe med gründerskapet sitt. Etter en periode kan man jobbe litt deltidsarbeid før man klipper navlestrengen fullstendig.

– Det er en fin måte for de som ønsker å trygg overgang til gründertilværelsen. Jeg hoppet bare uti det. Jeg hadde en sluttpakke og fikk god coaching, men jeg fikk ikke råd om hvordan jeg skulle gå videre med bedriften min.

– Jeg hadde flaks og fikk nok oppdrag til å leve av. Men hadde jeg fått den hjelpen vi i dag tilbyr, kunne jeg fått mer ut av sluttpakken og arven min. Jeg kunne nok brukt pengene smartere. Det ville jeg gjort hvis det var tilgjengelig hjelp, sier Langnes.