Fellesforbundets AFP-vedtak møter kritikk

­Med stort flertall avviste Fellesforbundets landsmøte før helgen med stort flertall forslaget om å jobbe for endringer i AFP-ordningen, slik LO og NHO har vært enige om.

Et overveldende flertall på 323 avviste forslaget om reformert AFP, kun 149 som stemte for å fortsette reformprosessen.

AFP står for avtalefestet pensjon, og er en tilleggspensjon for de som jobber i bedrifter med tariffavtale. I utgangspunktet skulle ordningen gi de såkalte «sliterne» litt ekstra.

Du vil kunne få AFP-pensjon hvis du har jobbet i en såkalt AFP-bedrift i sju av de siste ni åra før du fyller 62 år. Ordningen er livsvarig for de som er så heldige å få den. Men kriteriene er strenge. Fyller du ikke alle krav, mister du muligheten for AFP.

LO-ledelsen ønsket endringer

Konsekvensen av de strenge reglene har ført til at svært mange arbeidstakere ikke kvalifiserer til AFP – selv om de har tariffavtale og bedriften de jobbere i er med i ordningen og betaler for den. Dette har ført til at LO-ledelsen og NHO har ønsket seg endringer i ordningen.

Men Fellesforbundet, som er det nest største forbundet i LO og representerer mer enn 160.000 medlemmer, sa altså tvert nei til endringer, og talte LO-ledelsen midt imot.

− Landsmøtet har med et solid flertall vært ekstremt tydelig på at reformert AFP skal legges i skuffen. Vi vet hva vi har, og vi vet ikke hva vi ville ha fått, sa Fellesforbundets leder, Jørn Eggum, da han møtte pressen etter at landsmøtet var over.

Kritikken mot AFP har gått på at svært mange ansatte – og fagorganiserte – ikke kommer inn under ordningen. Blant annet innen varehandel og hotell og restaurant. Dette er en av utforingene LO-ledelsen vil se nærmere på.

Det er for mange hull i dagens ordning, mener LO-ledelsen. Derfor bør dagens ordning endres. LO-toppene frykter at en eventuell ny borgerlig regjering vil skrote hele ordningen, dersom man ikke får til endringer. Meningen var at AFP skulle bli en del av det neste lønnsoppgjøret, men etter Fellesforbundets vedtak, blir det nå vanskelig.

Landsmøtet til Fellesforbundet erkjenner at det er en rekke problemer med dagens AFP-ordning, men de mener at vi ikke trenger en ny ordning som «fjerner det som faktisk er verdifullt i den vi har», skriver Fri Fagbevegelse.

Egoistisk vedtak?

Fellesforbundet får nå kritikk for å være «ego». En åpenbar utfordring ved å inkludere flere folk i AFP-ordningen, er at dette kan bety kutt i utbetalingene. Dersom flere skal inn og finansieringen holdes på samme nivå som i dag, må det nødvendigvis bli mindre på hver enkelt.

For ansatte i sektorer som ikke nyter godt av dagens ordning, er ikke dette noe argument. For dem vil jo tilgang til AFP gi gevinst uansett.

Administrerende direktør i NHO Service og Handel, Anne-Cecilie Kaltenborn, er blant dem som mener Fellesforbundet med dette vedtaket viser at de i hovedsak tenker på sine egne medlemmer.

I et innlegg i Dagens Perspektiv skriver hun at Fellesforbundet nå sier «nei til at andre store grupper av LO-medlemmer skal få glede av ordningen». Dagens AFP-ordning er både dårlig arbeidspolitikk, dårlig næringspolitikk og dårlig fordelingspolitikk, mener Kaltenborn innlegget:

«For ansatte i bransjer som i liten grad får tatt ut AFP, er det fortvilende å se at pengene som deres arbeidsgiver betaler inn, ikke kommer dem selv til gode. For bedriftene er det fortvilende at pengene de betaler inn, ikke en gang gjør at de kan bruke AFP som et ansatt-gode».

Til Dagens Perspektiv sier hun at hun ikke vil skrote AFP-ordningen, men at den bør endres:

− Dette er en avtale med tre parter, staten, arbeidsgiver og arbeidstaker. Hvis AFP skal omdannes til noe annet, må alle parter være enig. Vi må uansett ta ansvar for å endre AFP slik at den blir bra for Norge. Det er den ikke i dag.

− Hvordan mener du da AFP-ordningen bør endres for at også ansatte og bedrifter i service og varehandel i realiteten skal kunne nyte godt av den?

− At retten til AFP tjenes opp utelukkende mellom 53 og 62 år innebærer i praksis at mange innenfor våre næringer ikke får AFP. Service- og handelsnæringene kjennetegnes blant annet ved svært mange unge ansatte, og sysselsetter mange som er under utdanning. Derfor må kriteriet for å få AFP endres. Forslaget til ny AFP som NHO og LO utredet i 2021, er et godt utgangspunkt. Her er det en sammenheng mellom hva bedriftene betaler inn og hva de ansatte får i pensjon, sier Anne-Cecilie Kaltenborn.

Systematisk dårligere vilkår

Kaltenborns analyse av handels og servicenæringen får langt på vei støtte i et ferskt notat Tankesmien Agenda publiserte tirsdag morgen. Der har rådgiver Trine Østereng sett nærmere på lønns- og pensjonsordningene til nettopp ansatte i varehandelen.

Notatet ser grundig på lønns-, arbeids- og pensjonsvilkår for arbeidstakere i varehandelen, og viser at arbeidstakere i varehandelen har rammevilkår som til sammen kan gi sosiale og økonomiske utfordringer, spesielt for de som jobbar der heile livet. Lønnsnivået er et godt stykke under gjennomsnittslønna i Norge, og utstrakt bruk av deltid gjør inntekten enda lavere for en del av arbeidstakerne. Ansatte i varehandelen jobber også mer utenfor normalarbeidstid enn andre arbeidstakere, med de helsemessige konsekvensene det fører med seg, skriver Østereng i notatet.

Videre heter det: «Dette er noko av bakteppet for at tilsette i varehandelen heller ikkje kjem særleg godt ut økonomisk ved uførheit eller pensjon. Den gjennomsnittlege satsen på innskotspensjon er låg, og få har rett på avtalefesta pensjon (AFP)».

Ifølge Østereng er det også påfallende få ansatte i sektoren som er klar over hvilke muligheter og rettigheter de faktisk har når det kommer til pensjon.

«I arbeidet med dette notatet har vi gjennomført ei undersøking blant HKs medlemer i varehandelen som viser at ein stor del av denne gruppa heller ikkje kjenner sine eigne pensjonsordningar, sjølv om pensjonsutbetalingane kan variere stort ut i frå nivå på innskotspensjon og om ein får AFP. I eit pensjonssystem der det er lagt opp til at arbeidstakarar sjølv skal ta ansvar for eigen pensjonsordningar, ser vi her at informasjonen om pensjon ikkje har nådd ut til dei det gjeld. Det er difor grunn til å tru at ein vesentleg av dei som vil kome dårlegast ut i pensjonsalder ikkje er klar over dette sjølv enno», skriver Trine Østereng.

− Jeg ble overrasket over hvor lite oversikt mange hadde over egne pensjonsordninger. Det betyr nok at mange ikke vet hvilket nivå de vil ende opp på, sier Trine Østereng til Dagens Perspektiv.

Videre framhever hun overfor Dagens Perspektiv at de ansatte i varehandelen kommer systematisk dårligere ut når det gjelder lønn og pensjon enn andre grupper:

− I notatet går vi gjennom vilkårene til ansatte i varehandelen. Der ser vi at de ansatte her, og særlig kvinner, kommer systematisk dårligere ut på lønn- og pensjonsvilkår, sammenlignet med andre grupper i samfunnet. Vi ser også at AFP ikke treffer denne gruppa særlig godt, sier Trine Østereng, og fortsetter:

− Partene i arbeidslivet og staten bør finne sammen og se på dette. Akkurat hvilke endringer som bør gjøres må være opp til dem å finne ut av.