LOs krav i det kommende lønnsoppgjøret: Penger og økt kjøpekraft viktigst

LO kommer til å prioritere mer penger og økt kjøpekraft framfor noe annet i årets lønnsoppgjør, understreket LO-leder Peggy Hessen Følsvik på et presseseminar fredag. Hun var også tydelig på at det skal gis mest til dem av oss som har minst.

– Det er den tilbakemeldingen jeg får når jeg snakker med medlemmer og tillitsvalgte. De er veldig tydelige på at det er trange tider, og at kjøpekraften er blitt dårligere. Så at det er kroner og øre som er viktige for folk nå, det er det ingen tvil om, sier Følsvik til NTB.

I innstillingen som skal behandles på møtet tirsdag, er «hovedkravet for lønn økt kjøpekraft gjennom generelle tillegg og heving av overenskomstenes lønnssatser». LO-sekretariatet foreslår også at det særlig prioriteres «en rettferdig lønnspolitikk som motvirker lavlønn og prioriterer likelønn».

– LO mener det er behov for en bred etter- og videreutdanningsreform og vil stille krav i forbindelse med dette. Reformen skal utformes og finansieres gjennom et trepartssamarbeid, framgår det av innstillingen.

Det blir også framsatt krav om språkopplæring betalt av arbeidsgiver i arbeidstiden.

Må over 4,1 prosent

Lønnsveksten i år må overstige den anslåtte prisveksten på 4,1 prosent for at folk reelt sett skal få mer å rutte med. Og siden rentebanen til Norges Bank tar høyde for en lønnsvekst på 5 prosent i år, må den overstige 5 prosent for at lønnsveksten skal legge ytterligere press på renta, såfremt ikke andre forhold avviker vesentlig fra forventningene.

For en arbeidstaker med 600.000 kroner i lønn betyr det lønnstillegg i år på mellom 25.000 og 30.000 kroner.

LOs representantskap møtes tirsdag formiddag for å vedta sin tariffpolitiske uttalelse og hovedkrav. Uttalelsen blir brukt som et styringsverktøy når enkeltforbundene skal inn i sine respektive forhandlinger.

Representantskapet har ikke for vane å tallfeste lønnskravene forhandlerne tar med seg til arbeidsgiverne, men pleier å si noe om hvor kravet må ligge i forhold til lønnsutviklingen.

Frontfagsmodellen innebærer at den lønnsrammen konkurranseutsatt industri har bæreevne til, blir førende for øvrige oppgjør, også for store ansattegrupper i stat og kommune.

Lavere lønnsandel

– Tallene fra Teknisk beregningsutvalg viser at det er rom for et godt oppgjør, sa Følsvik fredag.

Det hører også med til bildet at industribedriftenes lønnskostnadsandel – den delen av bedriftens utgifter som går med til å betale ut lønninger – har sunket fra gjennomsnittlig 80 prosent de siste 20 årene til 71,6 prosent i fjor. Det betyr at bedriftene og eierne tok en større del av kaka i fjor, på bekostning av andelen til de ansatte.

– Lønnsoppgjøret handler om at vi som arbeidstakere skal ha vår del av kaka. Vi jobber altså ikke for at arbeidsgiverne skal legge all verdiskapinga i madrassen, eller for å si det på en annen måte: Ta med seg de pengene til Sveits, sa LO-lederen da hun arrangerte presseseminar sammen med sjeføkonom Roger Bjørnstad.

Hun kalte utviklingen «dramatisk» og understreket at den er i strid med den grunnleggende intensjonen i frontfagsmodellen.

– Vi har sett en tendens over år nå der lønnsandelen har gått ned. Det kan vi ikke fortsette med. Vi er nødt til å få snudd denne utviklingen, sa Følsvik til NTB.

LOs sekretariat vedtok sin innstilling mandag og legger den fram for representantskapet tirsdag. Seansen skal også konkludere med om LO skal møte NHO samlet i frontfaget, eller om det skal forhandles forbundsvist.

Fellesforbundet vil gå først

Basert på det som er kommet fram i opptakten til representantskapsmøtet tirsdag, tyder alt på at det blir vedtatt forbundsvise oppgjør i år. Det vil også være i samsvar med det som har vært tradisjonen i en årrekke: Forbundsvise oppgjør i hovedoppgjør og samordnede oppgjør når det er mellomoppgjør.

Det betyr at det etter alt å dømme er Fellesforbundet og leder Jørn Eggum som skal møte Norsk Industri for å meisle ut et lønnsoppgjør som vil være normgivende for resten av det organiserte arbeidslivet.

– Tilbakemeldingene vi har fått er entydige. Etter år med høy inflasjon og et stadig tøffere rentenivå, er økte lønninger det aller viktigste for folk, slo Eggum fast etter at forbundsstyret hadde fattet sitt vedtak i slutten av januar.

• Hovedkravet er at lønningene må øke mer enn prisveksten.

• I tillegg vil forbundet at lavtlønte skal ha et ekstra lønnstillegg i form av et kronetillegg.

• Forbundet krever også en bred etter- og videreutdanningsreform.

PS: Det ligger neppe an til at reform eller revisjon av AFP-ordningen blir en del av frontfagsoppgjøret etter at landsmøtet til Fellesforbundet i fjor høst vendte tommelen ned for LOs utkast til reformert ordning.