Samfunn

JUBILEUM: Karen Seline Eira (th) og Inga Helene Anti Persen er ikke redde når de mater reinsdyrene. Jentene går daglig i reindriftsbarnehagen Badjem‡n‡id beaiveruoktu i Karasjok. En gang i uken drar alle barna ut for å mate og tilbringe tid med reinsdyr.

Samejubileum feires over hele landet

Aldri før har samenes nasjonaldag blitt bredere markert enn når hundreårsjubileet for det aller første samelandsmøtet markeres over hele landet mandag.

Publisert Sist oppdatert

Det aller første samiske landsmøtet i Trondheim fra 6. til 9. februar 1917 ble en milepæl for samene i Norge og 75 år senere vedtatt innstiftet som samenes nasjonaldag. Bakgrunnen for at så mange som 150 delegater samlet seg i Metodistkirken var 50 år med knallhard fornorskningspolitikk.

6. februar markeres bredere år for år, og ikke bare av samer

– Samisk språk skulle ikke brukes i skolene unntatt i "aller ytterste nødstilfelle", som det het. Reindrifta var også under hardt press fra et framrykkende jordbruk over hele landet, ikke minst i sørsamiske områder. 15 år tidligere hadde Stortinget innført forbud mot å selge jord til ikke norsktalende, sier historiker og tidligere samepolitiker Steinar Pedersen, til NTB.

Foto GRÜNDER: Reindriftssame Jon Mikkel Eira har tatt ut en rein ved Nattvann (Idjaj‡vri) to mil utenfor Karasjok. Den 25-årige gründeren har nettopp startet familiebedriften Ravdol Reindeer herding. Han skal tilby turister eventyr og opplevelser ved å ta dem med seg ut i den daglige reindriften. (Foto: NTB-scanpix).

Engangsforeteelse

Det samiske riksmøtet i Trondheim samlet også nordiske delegater og ga en kortvarig ny giv i samebevegelsen og ble fulgt opp av flere mindre landsmøter fram til 1921. Ifølge Pedersen var landsmøtet i 1917 et viktig startpunkt for samisk organisasjonsarbeid og et symbol på at samene for første gang samlet seg for å fremme sin sak som ett folk.

– I denne størrelsesordenen var møtet i Trondheim en engangsforeteelse. Motkreftene i samfunnet var så sterke at man ikke fikk gjennomslag. Fornorskningspolitikken fortsatte for fullt, og det skulle gå flere tiår før samisk organisering igjen skjøt fart, sier Pedersen.

Godt stykke på vei

I 2003 ble 6. februar offisiell flaggdag i Norge, og ifølge samehistoriker Steinar Pedersen har den fått ett innhold som passer ideene bak 1917-møtet godt.

– 6. februar markeres bredere år for år, og ikke bare av samer. Den er blitt et eksempel på at man er kommet et godt stykke på vei mot det man var ute etter i 1917, nemlig likeverdighet mellom samisk og norsk kultur., selv om mye gjenstår på kunnskapssiden om samisk historie, sier Pedersen.

Hovedmarkeringen av 100-årsjubileet er lagt til Trondheim og varer en hel uke. Her er det offisielle Norge godt representert med både kong Harald og statsminister Erna Solberg. Sametingspresident Vibeke Larsen holder åpningstale.

Sannhetskommisjon

Både sametingspresidenten og historiker Steinar Pedersen støtter varmt forslaget som SV-representanter på Stortinget har fremmet om å opprette en sannhetskommisjon om konsekvensene av fornorskningspolitikken. En slik kommisjon vil øke forståelsen for hvordan dagens samiske samfunn i dag strever for å bevare språk og kultur.

– Det er resultatet av politikken som har blitt ført, som vi ikke har klart å reversere effektene av. Først når vi får kunnskapen på bordet, kan vi skape forståelse for hva den gamle politikken førte til, sier Vibeke Larsen i et intervju med Nynorsk pressekontor.

Foto FLAGGDAG: Samisk og norske vimpler og flagg i Karasjok. (Foto: NTB-scanpix).

Samejubileet

  • 6. februar er det 100 år siden det første samiske landsmøtet i Trondheim.
  • Dagen ble senere innstiftet som nasjonaldag for alle samene i Norge, Sverige, Finland og Russland.
  • Samejubileet blir markert over hele landet denne uken.
  • Hovedmarkeringen skjer i Trondheim der det i den samiske uken skal avholdes 120 ulike arrangementer.
Powered by Labrador CMS