Akademikeren: Dette høres troverdig ut

• BAKGRUNN:De kreative jukser mer

Kvalnes offentliggjorde nylig en kronikk hvor han slår fast at ledere er flinkere enn andre til å levere overbevisende løgner. Han mener problemstillingen likner litt. Ikke fordi ledere alltid er så kreative, men fordi begge gruppene består av ressurspersoner som kan ha lettere enn andre for å finne frem til løsninger på siden av det etisk akseptable.

Praktiske muligheter

– Kreative mennesker er ofte veldig aktive og konkurranseorienterte, og det i seg selv gjør at de ofte kommer i situasjoner hvor det å ta etiske snarveier vil fremstå som en praktisk mulighet. Mye av det de kreative gjør handler om å være først eller best, om å komme frem til løsningen før noen andre gjør det. Annen forskning viser samtidig at hvis motivet ditt for å bli bedre er å konkurrere med andre, så er du mer tilbøyelig til å jukse enn dersom motivet for å bli bedre er å bli flinkere enn hva du selv har vært før, slår han fast.

Undersøkelsen om kreativitet og uærlighet presenters som den første i sitt slag. Noe av det Øyvind Kvalnes ønsker seg er oppfølgende forskning som eventuelt kan bekrefte de funnene Francesca Gino og Dan Ariely hevder å ha gjort.

• LES MER:Bedriftslederen: Dette høres rart ut

Kreative grupper

Det Kvalnes først og fremst ønsket er at noen forsket på om grupper av kreative mennesker har den samme tendensen til å ta etiske snarveier som kreative enkeltpersoner.

– Slik undersøkelsen presenters virker den veldig individorientert. Men vi vet, særlig fra arbeidslivet, at dynamikken i et miljø betyr veldig mye for hvordan mennesker handler. Hvis vi ser for oss et team som kollektivt er veldig opptatt av å komme først til mål, så vil jeg tro at det fort kan dukke opp tanker om hvordan dette kan gjøres både innenfor og utenfor aksepterte etiske grenser. Hvis noen foreslår en liten snarvei for å oppnå en stor fordel, så skal det mye til for at en enkeltperson i miljøet har styrke til å sette foten ned.

Han viser til den canadiske filosofen Frederick Bird som har studert ytringsklimaet i bedrifter og kommet til at det preges av at individene er moralsk stumme.

– Det vil si at folk er svært forsiktige med å uttrykke moralske betenkeligheter over praksis i egen bedrift. Det kan komme av at de ikke vil stikke seg frem, og at de er usikre på om de har rett i at praksisen er betenkelig. Denne dynamikken bør de forskes mer på.

Moralsk nøytralisering

Gino og Ariely mener at kreative mennesker lettere enn andre finner begrunnelser for tvilsomme handlinger. Øyvind Kvalnes viser til studier som konkluderer med at mennesker sjelden begår handlinger som de ikke kan forsvare overfor seg selv. Når muligheten til å kutte en sving dukker opp utvikler man derfor som regel en begrunnelse før man begår selve handlingen.

– Et eksempel er en studie hvor en gruppe forsøkspersoner fikk et spørreskjema etter at de først hadde fått lese en tekst om hjernen. En del av gruppen hadde fått en tekst hvor budskapet var at menneskets frie vilje var en illusjon, og at det var andre forhold enn egen vilje som styrte våre handlinger. Disse var mer tilbøyelige til å jukse i den påfølgende ferdighetstesten enn de som hadde lest en nøytral tekst. Den første gruppen hadde fått gratis servert en begrunnelse for eventuelle uetiske handlinger som i korthet gikk ut på at hvis de gjorde noe galt var det ikke deres egen skyld, og mange benyttet seg umiddelbart av denne.

En slik moralsk nøytralisering er et kjent fenomen, påpeker han.

– Apropos finanskrisen, så ble direktør Chuck Prince i Citigroup intervjuet i Financial Times om hvordan banken kunne fortsette å yte hasardiøse lån til tross for at han visste at risikoen for mislighold var økende. Han svarte at så lenge musikken spiller, har du ikke annet valg enn å fortsette å danse. Med andre ord – hans begrunnelse var at ansvaret for det som skjedde lå utenfor ham selv. Noen mennesker er svært flinke til å rettferdiggjøre sine handlinger på den måten, og hvis disse forskerne mener at kreative mennesker er flinkere til det enn andre virker dette nokså troverdig på meg sier Øyvind Kvalnes.