En kvinnebarriere er brutt

Norwegian Finans Holding har ansatt Tine Wollebekk som ny toppsjef i selskapet.

Ukeavisen Ledelse har siden 2009 kartlagt topplederskiftene i de 50 største selskapene på Oslo Børs, målt etter markedsverdi. Like lenge som kartleggingen har pågått, har mønsteret vært det samme: Rekrutteringen av nye toppsjefer til de største og viktigste selskapene her i landet har vært fullstendig mannsdominert. Slik ser den maskuline statistikken ut:

• 2009: 10 nyansatte toppsjefer. Alle var menn

• 2010: 7 nyansatte toppsjefer. Alle var menn

• 2011: 4 nyansatte toppsjefer. Alle var menn

• 2012: 6 nyansatte toppsjefer. Alle var menn

• 2013: 5 nyansatte toppsjefer. Alle var menn

• 2014: 7 nyansatte toppsjefer. Alle var menn

• 2015: 5 nyansatte toppsjefer. Alle var menn

• 2016: 4 nyansatte toppsjefer. Alle var menn

Fra og med 2009 til og med 2016 var det i alt 48 nyansettelser av toppsjefer på dette nivået. Ingen av selskapene ansatte en kvinne. Først i år, i 2017, ble mønsteret brutt:

2017: 3 nyansatte toppsjefer. 1 av 3 er en kvinne

• SE OGSÅ - listen over alle sjefene og utskiftningene: Dette er toppsjefene i de 50 største selskapene på Oslo Børs

To kvinner blant de 50

Tine Wollebekk ble ansatt som ny toppsjef i Norwegian Finans Holding, morselselskapet til Bank Norwegian, i juni i år. Hun er den første kvinnen som i en vanlig rekrutteringsprosess er blitt rekruttert inn i et selskap på dette nivået etter Åse Aulie Michelet, som sluttet i Marine Harvest i 2010.

Rederiarving Anette Olsen – femte generasjon i familierederiet Fred. Olsen – var riktignok på listen i noen år, men etter at selskapene hun ledet ikke lenger var blant de 50 største, kom det tre år – 2014, 2015 og 2016 – hvor det ikke var en eneste kvinnelig toppsjef på dette nivået.

• LES OGSÅ: Dårligst kjønnsbalanse hos de største på Børsen

På årets liste er det to kvinner: Tine Wollebekk og Birgitte Ringstad Vartdal. Wollebekk gikk inn i sin topplederstilling i år. Vartdal rykket opp til stillingen som toppsjef i Fredriksen-selskapet Golden Ocean Management i april i fjor. Golden Ocean Management drifter Golden Ocean Group, som er inne på listen blant de 50 største. (Sistnevnte selskap står ikke oppført med en egen CEO.) Grunnen til at Vartdal først er med på listen i år, selv om hun ble ansatt i fjor, er at Golden Ocean Group i fjor ikke var blant de 50 største.

• LES OGSÅ: Sjef i shippingselskap

Ansatte Tine Wollebekk

På Fornebu, i nye lokaler, finner vi kontorene til Norwegian Finans Holding og deres eneste datterselskap; Bank Norwegian. Banken er nettbasert og tilbyr forbrukslån, kredittkort og innskudd til personkunder. Virksomheten er ung og i sterk vekst. Per tredje kvartal i år viser regnskapet til Norwegian Finans Holding et resultat på 1,2 milliarder kroner og en omsetning på drøye tre milliarder.

Tine Wollebekk, som er sjef for begge selskapene, er overrasket over at ikke en eneste kvinne ble ansatt i de 48 rekrutteringsprosessene som fant sted i de 50 største børsnoterte selskapene i perioden 2009-2016.

– Det er helt utrolig. Det har de siste årene vært økt fokus på kvinner i ledelse, og det gjennomføres kvotering av kvinner til styrer, men det ser ikke ut til at det har vært snakket like mye om dette i tilknytning til topplederstillingene i næringslivet. Vi har mange kvinnelige politikere og opplever at landet er langt framme på likestilling på mange områder, men i næringslivet er det noe som mangler, sier Wollebekk, som tror vi vil få flere kvinnelige toppledere på sikt. Hun viser til at det er mange kvinner som nå tar høyere utdanning, men at man trenger å opparbeide en viss erfaring og et visst fundament før man er aktuell for en slik jobb.

Viktige selskaper

Det er veldig gledelig at det nå er to kvinner inne blant topplederne i de 50 største selskapene på Oslo Børs, mener Mari Teigen, leder for Core – Senter for likestillingsforskning.

– Men jeg synes fortsatt at det mest overraskende er at det er så mannsdominert som det er. Jeg tror det ganske viktig å få til en videreutvikling mot mer kjønnsbalanse i disse veldig viktige toppstillingene. Det tas viktige beslutninger i denne typen selskaper som har virkninger langt utover selskapenes egen sfære.

Synlighet motiverer

Teigen tror det har betydning at det etter noen år med fullstendig mannsdominans nå er kommet inn noen kvinnelige toppledere på dette nivået. Hun sier at det er mye som tyder på at synlighet, at man ser at det finnes personer av begge kjønn i toppstillinger, har motiverende effekt på andre kvinner. Likestillingsforskeren tror at synlige, kvinnelige toppsjefer kan være med på å endre synet på kvinnelige toppledere både innad i næringslivet og utenfor.

Hun minner om at de mange kvinnene som kom inn i politikken på 80-tallet var med på å endre vårt syn på hva det er som kjennetegner de som har innehar politiske lederverv.

– I næringslivet er det litt annerledes. Her er det ikke like stor mediesynlighet utover næringslivsavisene og -magasiner, men jeg vil tro at synlighet har effekt også her.

– Er to kvinner nok til at det gir noen effekt?

– Om to kvinner er nok til å utgjøre en forskjell, er vanskelig å si, men det er et steg i riktig retning.

– Må ta og få ansvar

Mette Krogsrud er daglig leder og lederutvelger i KornFerry Norge mener det er veldig gledelig at det i år faktisk er kvinner inne på listen over toppledere i de største børsselskapene, og hun tror det kan virke positivt inn på rekrutteringen i andre selskaper.

– Jeg tror vi vil få se flere kvinnelige ledere på dette nivået fremover. Det er allerede stor etterspørsel etter kvinner til lederstillinger, og når noen selskaper satser på kvinnelige toppledere kan det få flere til å gjøre det samme. Etter hvert tror jeg det blir helt normalt å ha en kvinne som toppsjef i et stort, børsnotert selskap.

– Er det vanskelig å finne kvinnelige kandidater til lederstillinger på dette nivået?

– Det er flere å velge mellom blant menn, delvis fordi ikke kvinner ikke har like mye operativ ledererfaring som menn. Men jeg tror det er en økende bevisshet både i samfunnet, i næringslivet og blant kvinnene selv om at man må satse på operativ lederfaring tidlig i karrieren for å kunne ta et topplederansvar senere. Hvis kvinner står på stedet hvil når de får barn, vil gutta gå forbi dem i karriereløpet og bli mer trent i å håndtere vanskelige situasjoner. Kvinnene må tørre og ville ta ansvar tidlig, og bedriftene må legge tilpasse lederrollen til at det blir mulig.

Formende erfaringer

Når Krogsrud og kollegene hennes ser etter toppsjefer på vegne av selskaper, ser de etter toppledere med bred erfaringsbakgrunn. Krogsrud omtaler det som «formende erfaringer».

– Som toppleder må du være i stand til å håndtere pressede situasjoner. Hvis du eksempelvis har vært leder gjennom en krise, en situasjon som virkelig krever at du bruker deg selv, vil det forme deg som leder. Du lærer noe om hvordan du reagerer og agerer, som igjen former hvordan du tenker og agerer i en annen vanskelig situasjon.

Tre eksempler på erfaringer som ifølge Krogsrud havner i kategorien «formende erfaringer», er restrukturering, det ha gjennomført en nedleggelse og det å ha ledet en virksomhet som har ekspandert til andre land.

Økt etterspørsel

Jon Petter Melleby, lederutvelger og daglig leder i Isco Group, sier det er hyggelig at det i år er kvinner inne på listen over toppsjefer i de største børsnoterte selskapene, men mener at utvalget er for lite til man kan vite om dette er en trend eller ikke.

– Siden det er snakk om så få lederskifter, kan det være tilfeldigheter som spiller inn. Det er ikke sikkert at dette er starten på en trend der det rekrutteres flere kvinnelige toppsjefer.

Han mener likevel at rollemodellteorien har noe for seg.

– Der noen har gått opp løypa tidligere, er det lettere å komme inn etterpå. Det gjelder alle type minoriteter innenfor ledelse. Vi ser også at det er et annet fokus enn før på mangfold, ikke minst i media. Vi merker at bevisstheten rundt mangfold i ledelse er økende hos toppledergrupper og styrer, sier Melleby, og viser til at de i sine rekrutteringer har en kvinneandel på bortimot 40 prosent til ledergrupper. Det er riktignok et mindretall av disse selskapene som er børsnoterte, men det er snakk om store og mellomstore norske virksomheter.

– Jeg tror vi er i ferd med å få en underskog av kvinner som kan være aktuelle for topplederjobbene. Det er mange kvinner som er lystne på lederposisjoner, men det kan synes som om underskogen fortsatt er litt for liten til å få kvinnene helt opp til konsernsjefstillingene i de største selskapene. Her har vi som topplederutvelgere et ansvar i å utfordre våre klienter til å i enda større grad vurdere kandidater av begge kjønn.

– Etterspør selskapene kvinnelige ledere?

– Ja, det er en åpenbar trend, og samtidig opplever vi at styrer og toppledere i økende grad er opptatt av at mangfoldsbegrepet også handler om andre ting enn kjønn.

• LES OGSÅ: Lederutskiftning 2009-2017: Toppsjefene sitter trygt

Macho-kulturer

Tine Wollebekk, som har hatt sin nye topplederjobb i et halvt år, er dansk og har bachelor og master i international business fra Copenhagen Business School. Hun flyttet til Norge i 1988, etter at norske studievenner hadde tatt henne med på ski i landet i nord. Hun har vært administrerende direktør i SEB Kort Norge og Danmark, landsjef for SEB Norge og direktør for finansielle tjenester i Telenor. At hun er kvinne, var ikke tema i samtalene da hun fikk jobben i Norwegian.

– Jeg var en kandidat som passet til jobben, og jeg opplever at jeg har en sterk backing fra styret og styreleder.

– Du har vært og er en av få kvinner i en lederjobb på høyt nivå. Er det noe du tenker over?

– Da jeg var yngre var det aldri noe issue. Jeg har alltid vært mest opptatt av den jobben jeg skal gjøre, og ikke tenkt så mye over kjønnsforskjellene. Jeg har vært styreleder i en bank i Pakistan, og også der opplevde jeg at jeg ble respektert. Det er mange fordommer rundt kvinner og ledelse, og jeg er ikke så glad i disse kjønnsdiskusjonene. Det viktigste er kvalifikasjonene. Men når kjønnsfordelingen er så dårlig som den er, blir det likevel viktig å snakke om det.

– Finansbransjen går for å ha en temmelig maskulin kultur?

– Ja, og det samme gjelder i og for seg telekom. Det har vært situasjoner hvor macho-kulturen har vært synlig, men jeg har aldri opplevd det som noen hindring for å utøve effektivt lederskap. Men det som kan provosere meg, er når styrer ansetter menn og argumenterer med at de ikke finner noen kvinnelige kandidater. Da har de ikke gjort en god nok jobb, tenker jeg.

– Veldig inspirerende

Et tilbakevendende tema i diskusjonen om kvinner og ledelse, er spørsmålet om hvorvidt det er mange nok kvinner som vil bli ledere. Wollebekk var ikke i tvil da hun fikk tilbud om toppjobben i Norwegian Finans Holding og Bank Norwegian. Hun omtaler virksomheten som en «imponerende bank» med en sterk utvikling, en flott kultur og dyktige og hardtarbeidende folk.

– Jeg så det som spennende å få bli en del av dette. Nå har vi 1,2 millioner kunder i Norden, og min jobb er å ta ut det potensialet som ligger her. Det er veldig inspirerende.

– Hva med etikken i denne virksomheten? Det er mange mennesker som havner i økonomisk uføre på grunn av forbrukslån?

– Det er ikke så mange. Det er noen enkelttilfeller, og de håndterer vi så godt vi kan. Vi er veldig opptatt av at vi skal gi lån til de som faktisk har anledning til å ha slike lån. Så mange som 80 prosent av dem som søker om lån hos oss får avslag. De fleste av våre kunder er ressurssterke folk som trenger litt ekstra økonomisk fleksibilitet i en periode.

En enklere lederjobb

– Hva er den største forskjellen på å være leder for et stort børsnotert selskap og de andre lederjobbene du har hatt?

– Det er situasjonsbestemt, men på mange måter er denne lederjobben enklere og i hvert fall mer motiverende. Det er veldig klart hvilke rammer og forventninger man jobber innenfor og hvordan det skal rapporteres til styret og markedet. Det er et tydelig ansvar for strategisk retning, og for at vi leverer på det som er bestemt. Det kan være vanskeligere å være en av flere ledere på lavere nivå i en stor virksomhet. Da har du mange flere du skal forholde deg til, ta hensyn til og forankre saker hos. Beslutningsprosessen er mer kompleks.

Selv var Wollebekk som direktør for finansielle tjenester i Telenor leder for 4000 ansatte, og ledet der gjennom andre ledere. I sin nåværende jobb har hun 70 ansatte, og hun sammenligner det med å drive en «start-up»-virksomhet.

– Vi jobber med ny teknologi og hvordan vi skal utvikle virksomheten til økt vekst. Det er veldig gøy og spennende, og det er en styrke at vi har korte beslutningsveier og god gjennomføringsevne. Og det gir oss samtidig god kontroll og grundighet.

– Hvordan vil du beskrive deg selv som leder?

– Jeg er strategisk og analytisk, har fokus på gjennomføring og er opptatt av mennesker; spesielt at de føler seg engasjert i jobben. For min egen del har jeg aldri vært ambisiøs, men jeg har vært hardtarbeidende. Det er et råd jeg også gir til andre. Ikke tenk på din neste jobb. Gjør så godt du kan i din nåværende jobb, så vil tilbudet om din neste jobb komme. Og sørg for at du synes det du driver med er morsomt og interessant.