– Få innhold i moteordene

I boken Kreativitet og innovasjon – fem sider av nesten samme sak, tar forfatter Torild Oddane et oppgjør med myten om at det å være kreativ er det samme som å være kunstnerisk. Førsteamanuensisen ved NTNU Handelshøyskolen bygger i sitt arbeid bro mellom kreativitetsforskning og innovasjonsforskning, og tar samtidig et oppgjør med gamle oppfatninger om kreativitetens rolle i innovasjonsprosjekter.

Hun hevder at fellesnevneren for kreativitet og innovasjon er evnen til å håndtere det hun kaller åpne oppgaver: komplekse, ikke-rutinebaserte oppgaver som i motsetning til lukkede oppgaver ikke kan løses ved hjelp av kjente oppskrifter, rutiner eller fremgangsmåter alene. Oddane skrev sin doktorgrad i 2008, da Hydro inviterte henne til å studere betingelser for innovasjon i industriselskapet. I etterkant har hun undervist ledere som tar master i kunnskapsledelse og har opplevd at forskningsarbeidet har vakt stor interesse fra ledere både i offentlig og privat sektor.

– Summen av dette motiverte meg, og ga meg inspirasjon til å skrive boken, sier hun.

Oddane hadde tidligere jobbet mange år som musiker, men presiserer at hun ikke var ekspert på innovasjon. Hun bet seg raskt merke i begrepsbruken om kreativitet og innovasjon, og etterlyste innhold i begrepene.

– Kreativitet og innovasjon har blitt moteord. Som forsker var det nødvendig for meg å utforske sammenhengen mellom begrepene, og å fylle dem med innhold. Alle ville være kreative og innovative, men det virket som om ingen helt visste hva ordene betydde, forklarer hun.

Ulike fenomener

Hun forteller at begrepene kan forstås som synonyme begreper, men at de også kan beskrive tett beslektede fenomener. Kort sagt ønsket hun å bringe de to fagfeltene sammen.

– Mytene om begrepene begrenser vår evne til å lykkes med innovasjon i praksis. Kreativitet er ikke bare et startskudd for innovasjon, som mange tror. Innovasjon handler om komplekse, uforutsigbare prosesser med løpende behov for kreativitet for å skape gode løsninger underveis i teknologiutviklings- og kommersialiseringsprosessen, utdyper hun.

Oddane forteller at enkelte innovasjonsmodeller definerer innovasjon som kreativitet, pluss implementering av nye idéer. Slik skapes et bilde av at implementeringsarbeid ikke krever kreativitet, noe som er å undervurdere kompleksiteten av slike aktiviteter i innovasjonsprosjekt. Derfor er det viktig å ta et oppgjør med forestillinger som avgrenser kreativitetens rolle til bestemte faser og aktiviteter i innovasjonsprosesser.

– Kreativitet er heller ikke det samme som å være kunstnerisk. Kunstnere har ikke monopol på dette begrepet, sier den tidligere musikeren.

Åpne oppgaver

Hun forklarer at det er oppgavens natur – om den er åpen eller lukket – og ikke fag eller yrkestilhørighet, som avgjør hvorvidt det er meningsfullt å trekke inn begrepet kreativitet eller ikke. Åpne oppgaver med behov for kreativitet angår de fleste av oss, uansett om bruk av malerpensler, musikkinstrument, eller dansetrinn er en del av oppgaveløsingen eller ikke. Kreativitet er viktig i alle bransjer, ikke bare i såkalte kreative yrker og bransjer.

– Det er synd at denne oppfatningen av kreativitet virker å være rotfestet i befolkningen, sier hun.

Den tredje myten er at det kreative mennesket er et ensomt geni, forteller Oddane. Den er hun rask med å avkrefte, selv om hun påpeker at kreativitet også er en individuell evne.

– Vi må ikke glemme at kreativitet også er en kollektiv evne. Kreativiteten krever tilfang av ulike former for ekspertise. De beste resultatene kommer ofte av den kollektive innsatsen, understreker hun.

Sammenhengen

Hvordan vi tenker på kreativitet og innovasjon er til syvende og sist med på å styre hvor kreative og innovative vi er i praksis. For å formidle forståelsen av kreativitet og innovasjon som komplekse og mangesidige fenomen, tok Oddane utgangspunkt i de fire kreativitets- P-ene, som ble utviklet av Mel Rhodes i 1961 (prosess, press, person og produkt). I tillegg lot hun seg inspirere av Scott G. Isaksens bilde av kreativitetsforskning som en diamant fra 1988. 4 P-modellen har hun videreutviklet, ved å legge til partnerskapsaspektet som en p nummer fem.

– 5 P-modellen fungerer som et overordnet rammeverk, og tar for seg prosess, press, person, produkt og partnerskap. Alle p-ene er likeverdige deler av den større helheten, men er samtidig unike. Modellen er et symbol på perspektivmangfoldet jeg forfekter. Modellen kan, gjennom å være en metafor, både hjelpe oss med å belyse ulike aspekter ved kreativitet og innovasjon samt gi oss et umiddelbart inntrykk av kreativitet og innovasjon som komplekse fenomener. Den bidrar ikke til en uttømmende forståelse av begrepene, men representerer ett av mange mulige perspektiver, og én av mange mulige tilnærminger til studier av disse fenomenene, forklarer hun.

Lederbibliotek

Har du spørsmål om ledelse?

I vårt lederbibliotek finner du ekspertrådene, fagartiklene og verktøyene som hjelper deg som leder.

Gå til Lederbiblioteket.

---