Ledelse

Alf Steinar Sætre, professor ved Institutt for industriell økonomi og teknologiledelse ved NTNU.

– Masseskreddersøm er en god idé

– Men ikke nytt tankegods, sier NTNU-professor Alf Steinar Sætre om tanken om å kombinere masseproduksjon og kundetilpasning.

Publisert Sist oppdatert

Sætre, som er professor ved Institutt for industriell økonomi og teknologiledelse ved NTNU, kjenner ikke Martin Skölds bok, men han kjenner godt igjen tanken om å kombinere masseproduksjon og kundetilpasning.

– Det ble kalt masseskreddersøm, og var framme sent på 80-tallet og på 90-tallet. Rundt 1990 kunne Motorola starte produksjon av en av 29 millioner variasjoner av en personsøker kun 20 minutter etter at ordren var mottatt. Det er et ekstremt eksempel; det er vel ikke urimelig å anta at de kanskje hadde vært bedre tjent med noen hundre variasjoner.

Må kjenne kunden

– Sköld mener at bedrifter har en tendens til å være sterke på enten rasjonell produksjon eller kundetilpasning, men at få behersker begge deler?

– Ja, og det er merkelig at det fortsatt er slik, sier Sætre, og viser til blant annet Harvard-professor Clayton Christensen og «jobs to be done» teorien for innovasjon. Ideen her er at man må kjenne kunden sin så godt at man vet hva kunden faktisk ønsker å foreta seg - hvilken «jobb» som skal gjøres. Hvordan stemmer det produktet eller den tjenesten vi tilbyr med den oppgaven/funksjonen kunden ønsker?

– Eller for å sitere en annen Harvard-professor, Theodore Lewitt: «Folk ønsker ikke å kjøpe et 4mm bor, de ønsker et 4mm hull.», sier Sætre, som også minner om Peter Druckers uttalelse om at utfordringen er at bedrifter ofte selger noe annet enn det kunden ønsker å kjøpe.

– All den tid relativt få bedrifter går for dette; er det for komplisert å satse på både masseproduksjon og skreddersøm i produksjonen?

Jeg tror at noe av forklaringen ligger i at masseproduksjon har et kortsiktig fokus; å maksimere bunnlinjen i dag. Det er ofte dette mellomledere blir målt på. Skreddersøm krever på sin side tilpasning og en viss grad av innovasjon, som først gir resultater på litt lengre sikt, sier Sætre, som mener at det egentlig ikke er så komplisert å kombinere de to tilnærmingene til effektivitet. Han understreker imidlertid at det avhenger litt av hvilken bransje man er i. Det er forskjell på tung prosessindustri og high-tech konsumentprodukter.

– Men jeg vet at i alle fall deler av prosessindustrien i Norge jobber med bedre tilpasning av sine sluttprodukter til kundens «jobs to be done».

Jeg har tro på at ligger et potensial her, men effekten vil variere i ulike virksomheter.

Opptatt av prosesstyring

En forklaring på at vi ser relativt lite masseskreddersøm, kan være at virksomheter i Skandinavia har vært opptatt av prosesstyring, mener NTNU-professoren.

– I Skandinavia har vi hatt fokus på Lean - et metodikk som handler om å minimere sløsing. Det er viktig å gå for rasjonell produksjon og mindre sløsing for å få indre effektivtet, men samtidig viser forskningen at erfaringene på lengre sikt er blandede.

Det typiske er at ledertalentene skrus oppover i organisasjonen, sideveis fra avdeling til avdeling og etter hvert oppover. De effektiviserer gjennom prosesstyring i én avdeling, og tar så dette med seg til en annen avdeling. Faren er at en slik prosesstilnærming kan drepe bedriftens innovasjonsevne. Mary Brenner og Michael Tushman har i en prisvinnende studie vist hvordan prosesstyring hadde hatt en negativ effekt på innovasjon og resultater over tid. Stjerneeksempelet er James McNerney, som gikk fra General Electric til 3M og satte i gang en type prosessledelse som ga et midlertidig løft i aksjekursen, men som var helt ødeleggende for innovasjonen og dermed resultatene i 3M. Nå er 3M under ny ledelse, og på vei bort fra den forretningsmodellen, sier Sætre, som understreker at man må balansere ulike hensyn når man jobber med effektivitet, herunder innovasjon.

– Hva er din vurdering? Ligger det for norske bedrifter et stort potensial i å satse mer på masseskreddersøm?

– Jeg har tro på at ligger et potensial her, men effekten vil variere i ulike virksomheter. Det er antagelig ikke et like stort behov for skreddersøm opp mot enkeltkunder hos Hydro som produserer aluminium som hos Scania som leverer lastebiler. Men i prinsippet er dette noe alle bør jobbe med.

Powered by Labrador CMS