Ledelse

På vei mot bedre selvfølelse

God selvfølelse er en viktig lederegenskap, men hvordan vet du om du har det? Og kan det trenes opp? Konsulent Gro Mykkeltvedt gir deg svarene.

Publisert Sist oppdatert

I et forskningsprosjekt fra Stockholm Universitet om dagens tøffe arbeidssituasjon for ledere ble 22 ledere dybdeintervjuet, og ytterligere 1657 personer studert i en spørreundersøkelse. Resultatene pekte på noen av de viktigste egenskapene en leder kan ha for å orke å stå i dagens pressede arbeidsliv: god selvfølelse og evnen til å komme tilbake etter en dårlig periode.

Det høres enkelt ut, men hvordan vet du egentlig om du har god selvfølelse? Og kan god selvfølelse læres?

– Arbeidslivet utsetter oss for stadig mer press, og i 2020 er det ifølge Verdens Helseorganisasjon stressplager som kommer til å gå hardest innpå oss. Nyere forskning viser dessuten at god selvfølelse og det å være i balanse er viktige faktorer innen ledelse, og da kan det være nyttig å vite litt om hvordan man oppnår denne balansen, sier Gro Mykkeltvedt.

Mykkeltvedt er bedriftsrådgiver og partner i konsulentfirmaet Grow Competence Consulting, der hun blant annet leder et utviklingsprogram for kvinnelige ledere, som konsentrerer seg om identitet, mot og balanse.

– Tar du bort disse tre mister du ganske mye. De lederne som ikke evner å ha stillheten i seg når stormen fanger dem, blir dratt i alle retninger, og kan risikere at stresset tar over.

Hvis du ikke har tillit til deg selv, så er det vanskelig å inspirere andre

Den viktige selvfølelsen

Mykkeltvedt beskriver selvfølelse som evnen til å være åpen og imøtekommende mot seg selv og sine medmennesker, uansett hvilken situasjon det er snakk om. Man greier å skille mellom sak og person, og ha et litt mer observerende blikk på situasjonen. Man trekker seg ikke unna, men står i det, selv når man føler at man ikke har noe å bidra med.

Mange har god selvfølelse i jobben sin når det gjelder faget sitt. Men ledelse er komplekst, og handler ikke alltid om faglige spørsmål.

– Det ligger i menneskets natur å ville unngå lidelse, men en leder kommer til å møte motgang, endring og krise på et eller annet tidspunkt. Her kommer selvfølelsen inn, som et psykisk immunforsvar, og gjør at en leder ikke lar seg knekke. En leder med god selvfølelse aksepterer at det stormer: «ja, jeg kjenner redsel, sinne, usikkerhet og stress, og det er helt greit», sier Mykkeltvedt.

Foto – Gjennom oppmerksomhetstrening kan man gå fra å ha et kritisk sinn til et mer observerende sinn. Da greier man bedre å skille sak og person, sier bedriftsrådgiver i Grow Competence Consulting, Gro Mykkeltvedt. Foto: Grow Competence Consulting

Fag versus følelse

Grow Competence Consulting jobber blant annet med valg av riktige ledere, og Mykkeltvedt sier at selvfølelse helt klart er noe de tar i betraktningen.

– Vi gjennomfører dybdeintervju, personlighetstester og dialoger for å kartlegge kandidatens selvfølelse. Vi avklarer hvordan anerkjennelse og ros fungerer på kandidaten: tar kandidaten æren selv, eller gir han eller hun ros til teamet sitt?

– Hvor viktig er selvfølelse sammenlignet med andre egenskaper?

– Ledelse er sammensatt, og det er ikke slik at dårlig selvfølelse automatisk betyr en dårlig leder, men god selvfølelse kan være viktig for å stå i lederrollen over tid. Hvis man for eksempel sammenligner god selvfølelse med det å være faglig sterk, så går det nok raskere å lære seg et fag enn å lære seg de personlige egenskapene ledelse krever. Som leder skal du engasjere, og hvis du ikke har tillit til deg selv, så er det også vanskelig å inspirere andre, sier Mykkeltvedt.

Har jeg god selvfølelse?

Det er imidlertid ikke alltid like lett å vite hvordan det står til med egen selvfølelse. Det krever litt ekstra oppmerksomhet å finne ut av, sier Mykkeltvedt.

– Du kan for eksempel stille deg selv spørsmål som «er det viktig for meg å bli likt av alle?», «tar jeg ting som kritikk?», «tar jeg ikke imot ros?» og «snakker jeg nedsettende om meg selv?». Hvis svaret på disse spørsmålene er ja, så kan det tyde på at man kan jobbe litt med selvfølelsen.

Når man har erkjent at det kan være nyttig å tenke annerledes om seg selv så er det flere måter å gå fram på. Én teknikk er å forsøke å legge merke til seg selv og egen atferd i disse situasjonene det er snakk om.

– Hvis det for eksempel er snakk om en ledergruppe der én i ledergruppa alltid går i forsvarsposisjon, lukker seg eller blir sint når noen sier noe. Neste gang det skjer kan vedkommende da prøve å la være å si noe, og heller bli sittende og kjenne på hva det er som trigger eller provoserer. Da blir du bedre kjent med deg selv og får mer innsikt i hva som styrer deg, sier Mykkeltvedt.

– Det finnes ingen snarveier, men hvis man lærer seg selv å kjenne er det også lettere å akseptere at man ikke har full kontroll på situasjonene, og lære av dem. Som leder er det helt sentralt å ta med seg læring fra en situasjon til den neste. Hvis ikke står man på stedet hvil.

Slik trener du opp selvfølelsen

  • Bli kjent med tankene dine: Hva sier du til deg selv og om deg selv? Hvis du har tanker som sier at du ikke er «flink nok» eller «bra nok» så er det sannsynligvis et tankemønster hos deg. Dette mønsteret skaper følelse. Øv deg på å legge merke til de negative tankene, og omform dem til noe positivt eller la dem komme for å se om du kan akseptere dem.

  • Slutt med sammenligning: Hvis du har en tendens til å sammenligne deg med andre i ledergruppa så bør du slutte med det. Ta fram pennen og skriv ned det du er flink til, og hvorfor. For eksempel: «jeg er flink til å lytte, og det får de andre i gruppa til å føle seg anerkjent». Husk at de du sammenligner deg med kanskje har lang erfaring. Det vil alltid være noen som er flinkere til noe enn oss selv.

  • Oppmerksomhetstrening: Lær deg meditasjon. Vær til stede her og nå. Det er sjelden det som skjer akkurat nå som stresser oss. Som regel er det en bekymring over hva som skal skje, eller en grubling over det som har vært. Gjennom å trene på oppmerksomhet kan en lære seg å bli mer nysgjerrig, utforskende og autentisk.

  • «Walk the talk»: Gjør som du sier og si som du gjør. Neste gang du sier ja, men kroppen skriker nei, så bør du legge merke til hva du sier til deg selv. På denne måten blir du oppmerksom på mønster du kan endre og forbedre i deg selv.

(Kilde: Gro Mykkeltvedt, Grow Competence Consulting)


Powered by Labrador CMS