Ledere i staten har minst innflytelse på strategi og retningsvalg

Kun 3 prosent av lederne i norske statsaksjeselskap sier at de har innflytelse på selskapets strategi.

Til sammenligning sier 38 prosent av lederne i private selskaper det samme, og hele 58 prosent av de med lederansvar i ideelle organisasjoner.

Også ledere i statlig forvaltning kommer «dårlig ut» når det handler om strategisk innflytelse. Kun selskaper med utenlandske eier kan skilte med mindre innflytelse, men også utlendingene gir sine ledere i Norge mer innflytelse enn statsaksjeselskapene.

Det viser det ferske «Ledelsesbarometeret» som Arbeidsforskningsinstituttet (Afi) har gjort for arbeidstakerorganisasjonen Lederne.

– At ledere i statlig sektor har lavest innflytelse på strategien i egen virksomhet er litt overraskende, sier Audun Ingvartsen, forbundsleder i arbeidstakerorganisasjonen Lederne.

I kommunal sektor føler hele 55 prosent av lederne de har innflytelse over strategiarbeidet, så dette gjelder altså ikke hele offentlig sektor. Ingvartsen mistenker at begreper som New Public Management, krav til rapportering, følelse av detaljstyring og et økende byråkrati i statlig sektor kan være noe av årsaken til at lederne føler de har lav innflytelse.

– I tillegg har nok de store reformene i for eksempel politi- og sykehussektoren de siste årene betydning. Mange av våre medlemmer jobber i politiet og i sykehusene. De føler at de har mistet mye av handlingsrommet ved de stadige endringsprosessene de blir pålagt, sier han.

Økt innflytelse de siste årene

Afi-undersøkelsen, som er gjennomført blant ledernes 17.000 medlemmer i både privat og offentlig sektor, viser at norske ledere mener de generelt har fått større innflytelse de seneste årene.

Tilsvarende undersøkelser i 2013 og 2015 hadde lavere score enn i år på fire sentrale parametere som handler om innflytelse: strategier, kvalitetsmål, valg av arbeidsmetoder og på partssamarbeidet (med tillitsvalgte).

– Dette er positive nyheter for våre medlemmer. Det kan bety at de, for å si det litt tabloid, «amerikanske HR-modellene» er på retur. Det kan virke som om eierne er i ferd med å gå tilbake til ting som har virket før. Slik som tett dialog mellom toppledelse/styre og andre ledere, sier Audun Ingvartsen.

– Så HR har for mye makt i norske virksomheter?

– Noen steder er det blitt slik. Men dette kan ikke generaliseres. HR i seg selv er det ikke noe feil med. Det er når man lager blåkopi av amerikanske ledelsesmodeller i norske bedrifter at det kan krasje med den skandinaviske ledelseskulturen, som vi bør verne om. – Norske ledere vil bli tatt med på råd, og det føler at de har noe å bidra med, sier Lederne-lederen.

Ledelsesbarometeret viser at det ledernes innflytelse er størst når det handler om arbeidsmetoder, kvalitet og faglige mål. Den krymper betraktelig når det kommer til strategi og bemanningssituasjon og økonomiske rammer. Lederne mener at dette viser at det norske arbeidslivet fortsatt har en hierarkisk fordeling av makt, der toppledere og eiere styrer – mens mellomledere, og i noen grad tillitsvalgte, slipper til på de mer «ufarlige» områdene.

Behov for mer «robuste» ledere?

I dagens digitaliserte samfunn, med sosiale medier og stor åpenhet, kan ledere fort bli negativt eksponert dersom de gjør en feil. Ledelsesbarometeret viser at norske ledere har et sterkt behov for faglig påfyll og kompetanseheving.

– Det kan bety at lederne selv innser at de stadig må heve egen kompetanse, for å kunne henge med. Det kan også være et bilde på at lederrollen ikke akkurat har blitt noe enklere de siste årene, sier Audun Ingvartsen.