– Nordmenn er effektive og rett på sak

Hun har jobbet i flere land, men valgte seg til slutt Norge. Norsk bedriftskultur og teknologi ble en vekker for canadiske Pippa Boothman, som er direktør for markedsføring og kommunikasjon i tech-bedriften Airthings.

Kvinnen fra Toronto er riktignok verdensvant. Sør-Afrika, Australia, Portugal, USA og Frankrike er noen av landene hun har reist og jobbet i, i tillegg til Canada. Men hun hadde aldri opplevd en så åpen og inkluderende, men også raskt utviklende og effektiv bedriftskultur som i Norge.

– Nordmenn er effektive og har en «no bullshit»-holdning på jobben som tiltaler meg, sier hun.

Boothman står bak en viktig del av suksessen som Airthings i dag opplever, blant annet på det amerikanske markedet. Selskapet har utviklet radonmålere som måler innendørs luftkvalitet, og er en teknologibedrift i skjæringspunktet mellom IoT og sensorteknologi. Teknologien er utviklet i Norge. I tillegg til private husstander har bedriften nå tatt steget inn i smartby-markedet, der prosjekter i store næringsbygg og på skoler er iverksatt. Bedriftens sensorer og programvare brukes til å digitalisere overvåking av luftkvaliteten. Resultatet skal være sunne og produktive beboere, mer effektiv og smart energistyring av bygg – basert på den datadrevne innsikten samt bedre inneklima.

På telefon fra SXSW-festivalen i Texas forteller Pippa Boothman at Airthings har mer enn tredoblet omsetningen de siste tre årene, fra 30 til 100 millioner. I tillegg har bedriften vunnet en rekke innovasjonspriser, både her hjemme og internasjonalt (IFA i 2017 og 2018 og CES i 2018 og 2019). I fjor vant Airthings Eksportprisen.

Ville redde verden

Boothman vokste opp på en gård, en times kjøretur utenfor Toronto. Dannelsesreisen etter high school gikk til Sør-Afrika, der hennes mor opprinnelig kommer fra. Boothman hadde en klar plan om å bli advokat.

– Jeg har alltid villet hjelpe folk, og helt fra ung alder ville jeg bli en advokat som kunne jobbe med kvinner og barn i rettssystemet. Jeg valgte derfor å fordype meg i sosiologi og kriminologi i mine studier, sier hun.

Sosiologien ga henne nyttig kunnskap, blant annet om hvordan individer og grupper treffer beslutninger, hvilke handlevaner de har, hvordan og hvorfor markedsføring er viktig og om populærkultur.

Hun oppdaget raskt at hun hadde enda mer anlegg for produkter, teknologi og handel. Spesielt produktenes verdi og detaljene omkring dem, knyttet opp mot kundenes behov var ting hun interesserte seg for. Etter å ha fått erfaring fra dagligvarebransjen, både i tidligere jobber og på skolen, ble engros- og detaljvarehandelen et naturlig neste stopp. Der fikk hun god bruk for det hun hadde lært under studiene. Læringskurven ble mindre bratt.

– I den første jobben min jobbet jeg for et klesfirma i New York, mens jeg bodde i Toronto. Jeg fikk ansvaret for en merkevare i Canada, og skjønte raskt at salg og markedsføring var noe jeg var dyktig til, forteller hun.

I klesfirmaet Canada Goose opplevde hun motgang. På avdelingen der hun jobbet var det arbeidsmiljøet som ikke stemte. Da bestemte hun seg i stedet for å ta på seg roller som frilanskonsulent i Australia, Seattle og Canada, og jobbet med oppdrag innen klær, i servicebransjen og innen tech.

– Klesindustrien var egentlig ikke noe for meg. Den går litt på akkord med hva jeg står for. Jeg er en person som er engasjert i miljø- og bærekraft. Da det dukket opp en mulighet i Paris – i IoT-bedriften Netatmo, som selger smarte værstasjoner og klimamålinger direkte på telefonen – var jeg i mitt rette element, forteller hun.

Suksess med miljøtech-produkter

I Paris ledet hun bedriftens strategier for Nord-Amerika, valg av marked og hadde ansvaret for å sette markedsaktivitetene ut i live. Arbeidet førte til vekst i Nord-Amerika, blant annet på grunn av gunstige partnerskap som ble inngått med selskaper som Apple, Amazon, Microsoft, Best Buy og The Home Depot.

Dette arbeidet ble lagt merke til av administrerende direktør Øyvind Birkenes i Airthings, som lot seg imponere av den pågående canadiske markedsføreren.

– Plutselig satt jeg i Skype-intervjuer og etterhvert på et fly til Oslo, på vei til et møte med Airthings. Jeg er glødende opptatt av miljø og helse, og kunnskapen og innsikten jeg fikk om radon, og effekten dette radioaktive grunnstoffet har på luftkvaliteten, var viktig for at jeg valgte å bytte jobb. I tillegg ble jeg imponert over produktutviklingen og arbeidsmiljøet i bedriften, sier Boothman.

Hun forteller at hun fikk et svært godt inntrykk av Oslo allerede da hun ankom byen. Alt var renere og mer effektivt enn hun var vant til – til og med Flytoget imponerte henne. En periode med pendling mellom Oslo og Paris fulgte, før hun flyttet til Oslo for godt i desember 2017. I mellomtiden hadde bedriften byttet navn fra Corentium til Airthings.

Boothman forteller at hun ble overrasket over at forskjellen på ledelse og bedriftskultur skulle være så stor i forhold til hva hun var vant til.

– Nordmenn er effektive og ydmyke. Men jeg merket også at bedriften manglet noen som påtok seg ansvaret for å fortelle verden om hvor gode produktene våre og bedriften vår er. Den oppgaven ble naturlig for meg. Det første jeg gjorde var å booke møter med mange av samarbeidspartnerne jeg hadde i nettverket mitt, og jeg fikk til gode avtaler. Vekststrategien vår, hvordan vi utdanner kunder og videreselgere og troverdigheten vår var essene jeg hadde i ermet, utdyper hun.

Langrennski og hytteturer

Nå har hun solgt leiligheten sin i Toronto, og spøker med at hun prøver å gjøre nordmann av seg. Hun går langrenn, drar på hytteturer og gjør som nordmenn flest. Samtidig understreker hun at Norge og Canada ikke er så ulike som man kanskje skulle tro.

– Det er mange likheter mellom Norge og Canada, både med hensyn til folkeslag, klima og kultur. Men det er også noen forskjeller, for eksempel med sosialisering og hvordan man kommuniserer med folk man ikke kjenner. I Canada snakker vi med alle, mens man i Norge er mer private. Jeg har mange venner som er utflyttere, men har også fått noen norske venner. Jeg er mye på reisefot, og elsker det, men da har det dessverre blitt litt for liten tid til sosialisering, forklarer hun.

Hun er fascinert av nordmenns respekt for familie, helse og natur, og mener det preger oss som folkeslag, og at det gjør en stor forskjell i hverdagslivet.

Antall ansatte i Airthings har vokst i takt med den økte omsetningen. Da Pippa Boothman startet i jobben kom hun til en bedrift med 15 ansatte. I dag er de 49, og det er planer om å ansette ytterligere 20.

– Det er spennende tider, og vi har mer enn nok å gjøre, sier hun.

Tillit og ansvarliggjøring

Som leder har en urokkelig tro på å gi sine medarbeidere tillit. Hun praktiserer det hun kaller en «hands-off leadership style».

– Jeg har blitt detaljstyrt i tidligere jobber, og det unner jeg ingen ansatte å måtte oppleve. Det er mye læring i prøving og feiling, og jeg har tro på å gi folk muligheten til å lykkes. Da må må man gi nok rom til å teste ut ting. Jeg vil at mine kollegaer skal kunne flekse musklene. Jobbautonomi er veldig viktig, både for trivsel og gode resultater. Men autonomien må balanseres med riktig fokus, sier hun.

Hun kaller inn til møte i markedsavdelingen hver uke, der prioriteringer, oppdateringer og mål gjennomgås. Hver sjette uke møtes avdelingen på et sted utenfor kontoret. Der setter de av noen timer til åpen diskusjon. Eventuelle hindringer for gode prestasjoner tas opp. Suksesshistorier deles. Boothman er påpasselig med at alle som har bidratt skal ha sin del av æren for suksessen.

– Ofte er det utfordrende å gi alle nok ros. Suksess er som regel en teamprestasjon, og det kan være lett å fokusere på dem som har sluttført en avtale. Men arbeidet som har vært gjort i forkant kan være like viktig, sier hun.

Det kan også være utfordrende å få ingeniører til å komme opp med markedsføringsidéer. I en annen setting, på et annet møtested, derimot, er det mulig. Alle har gode idéer. Kompetansen bør utnyttes.

– Det er lett å glemme alle tilbakemeldingene man får. Derfor gjennomfører jeg også én til én-møter hver uke. De kan være korte, eller vare et par timer. Det viktigste for meg er at vi har en åpen kommunikasjon og en enighet om målene, forteller hun.

– Hvordan ville dine medarbeidere beskrive deg som leder, tror du?

– Det avhenger kanskje av hvem du spør. De vil antakeligvis si at jeg gir solide tilbakemeldinger og at jeg er direkte i kommunikasjonen. Jeg håper de oppfatter meg som en leder som vil gi dem rom til å være kreative. Jeg bestreber meg på å være en rollemodell, og som med mange gode ferdigheter kan gå foran som et godt eksempel. De vil helt sikkert si at jeg tar på meg flere hatter og reiser for mye, og at jeg hater å kaste bort tid, smiler hun.

Lederrollen i Frankrike handlet mer om kamp mot byråkrati og ineffektivitet, mens hun her har muligheten til å være mer løsningsorientert og effektiv. Men én stor forskjell har hun bitt seg merke i her i Norge: møtevirksomheten.

– Folk oppfører seg annerledes i møter i USA og i Frankrike, sammenlignet med Norge. Den største forskjellen handler om at folk viser mer følelser. Det er vanskeligere å lese nordmenn, fordi kroppsspråket er mindre tydelig. Men jeg har lært at det er ordene som teller mest her, utdyper hun.

En av grunnene til at hun har lykkes som leder tror hun handler om hennes vilje til å ta risiko.

– Det er viktig å se mulighetene og å prioritere nettverksbygging. Lytting, læring og det å ha fått venner i mange bransjer, og over hele verden, har vært avgjørende, sier hun.

Sin direkte lederstil forklarer hun med at hun har blitt hardnet av de mannsdominerte miljøene hun har jobbet i tidligere.

– Jeg lærte raskt at jeg som kvinne måtte bli tykkhudet, ikke gi meg og ikke nøle med å si hva jeg mener, forklarer hun.

Hun legger til at det er viktig for en leder å anerkjenne at alle har sin egen arbeidsstil, og at dette er noe som må støttes.

– Jeg står alltid opp for teamet mitt. Jeg ønsker å ansette talenter, og forstår hva de trenger for å oppnå suksess og vokse. Noen er morgenfugler, mens andre trenger ro og fred. Enkelte må konstant ha tilbakemeldinger på jobben de utfører. For å samarbeide må vi alle være litt kameleoner. Jeg søker alltid å ansette folk som er dyktigere enn meg selv, sier hun.

– Da jeg jobbet i retail, i restauranter og på mitt lokale alpintsenter i tenårene lærte jeg hvordan jeg skulle kommunisere med ulike folk, for å få til et salg, eller litt ekstra tips.

Hun anbefaler norske bedrifter å bygge nettverk, også utenfor Skandinavia. Ved å søke seg mot likesinnede i andre land går man nemlig glipp av mye.

– Jeg ser mange nordmenn og skandinaver som bygger nettverk med hverandre i andre land, men de er ikke åpne nok for andre kulturer og skikker. Det er begrensende. Skandinavia er trendy, og dette bør utnyttes, sier hun.

Samlende utmerkelser

Prisene og utmerkelsene Airthings har fått for sine produkter har fungert som en motivasjonsfaktor for bedriftens ansatte, ifølge Boothman. Resultatene de oppnår sammen har skapt en god lagfølelse, også for ansatte som ikke har muligheten til å reise i forbindelse med jobb.

– Jeg er opptatt av å understreke at alle har vært viktige for at vi har kunnet oppnå dette. Derfor er det viktig for meg å fortelle de ansatte at vi vinner priser fordi de har jobbet så hardt. Fra et markeds- og forretningsperspektiv har det naturligvis også vært svært viktig å kunne vise til innovasjons- og eksportpriser. Vi konkurrerer tross alt med mange giganter. Men målet vårt er ennå ikke nådd: våre luftkvalitetsmålere skal inn i alle hjem og bygninger, poengterer hun.

Et ledd i denne satsingen var innføringen av et nytt produkt på markedet i januar: en mindre og rimeligere luftkvalitetsmåler. Målet er at dette produktet skal nå alle husstander.

Airthings deler også innsikten de sitter på, basert på tusenvis av datapunkter over hele verden. Det gjør selskapet gjennom nettstedet radonmap.com. Her gir bedriften både brukere og ikke-brukere verdi og kunnskap basert på en felles datainnsamling. For å effektivisere og gjøre byer smarte, bør hvert enkelt bygg skaffe seg oversikt og innsikt, slik at bedriften kan tilpasse sine løsninger deretter.

– Bygninger blir stadig mer lufttette, og det har blitt vanskeligere å få til optimal ventilasjon i dag. Radon er den viktigste årsaken til lungekreft hos ikke-røykere, og vi bruker 90 prosent av tiden vår i rom der luftkvaliteten ofte er fem ganger verre enn utendørs, forteller Boothman, som jobber tett opp mot The American Lung Association og The British Lung Foundation.