– Ja, jeg bruker kjærlighet i mitt lederskap

Sjef for den norske militærmisjonen i Brussel og norsk militærrepresentant i NATO Louise K. Dedichen var nylig med i en undersøkelse som omhandler kjærlighet og lederskap.

Masteroppgaven «It’s all about love – en studie om forholdet mellom kjærlighet og ledelse», som er skrevet av Gro Mykkeltvedt seniorpartner i konsulentselskapet evoSpor AS tar for seg fem topplederes erfaringer med kjærlighet i sitt lederskap.

Her er det ikke snakk om den romantiske kjærligheten, men den anerkjennende, etiske og humane kjærligheten.

– Å bry seg om sine medarbeidere er jo en form for kjærlighet. Som leder er jeg alltid opptatt av hvordan medarbeiderne mine har det. Først når jeg kjenner til livssituasjonen og hva som driver den enkelte, kan jeg lage et godt team, sier Dedichen til Dagens Perspektiv.

Hun forklarer at det viktigste man kan gjøre som leder er å elske seg selv og å vite at man er god nok.

– Det finnes alltid noen som er smartere og klokere. Vi må våge å ta ordet kjærlighet i munnen og utfordre hverandre på det. Kjærlighet er en klokkeklar trygghet på at det er greit, uansett, sier hun.

En sårbar leder

Fra utsiden kan Forsvaret virke litt stivt og stramt. Hvordan gir man utrykk for kjærlighet i lederskapet sitt på en slik arbeidsplass?

– Jeg skjønner at forsvaret kan oppleves stivt og stramt fra utsiden. Men alt lederskap avhenger av gode relasjoner, sånn sett er forsvaret unikt. Våre kjerneverdier handler tross alt om respekt, ansvar og mot.

Studien viser at ferdigheter som sårbarhet, mot, trygghet og selvmedfølelse er viktig å trene på som leder.

Hvordan har du trent på å være sårbar, og hvorfor lønner det seg i en lederstilling?

– Jeg har alltid tenkt at det beste er å være seg selv. Å prøve å etterligne andre vil før eller siden avsløres, så det nytter ikke. Å være ekte, seg selv, innebærer også å være sårbar, sier Dedichen.

Hun har selv opplevd mange situasjoner i sitt lederskap hvor hun har følt seg sårbar. Tydeligst var kanskje alt som skjedde rundt rettsprosessen i kjølvannet av tilsettingen som sjef for Forsvarets høgskole i 2008.

– Rettsprosessen varte i over seks år. Da var det ualminnelig krevende å være leder. Jeg bestemte meg for å dele erfaringene mine, og det angrer jeg ikke på. Det er mye læring i vonde erfaringer, sier hun.

Iskalde nordmenn

De færreste av oss snakker om kjærlighet i samme kontekst som ledelse. Vi kan jo ikke gå rundt og elske alle. Mange tenker på kjærligheten som noe mellom to mennesker.

Så hvorfor i alle dager skal ordet kjærlighet inn i ledelse?

– Jeg vet jeg kommer til å provosere når jeg snakker om kjærlighet og ledelse i samme kontekst. Det er nok lettere for folk å snakke om omsorg i ledelse. Men omsorg er kun en liten del av kjærlighet, sier Gro Mykkeltvedt.

Familieterapeuten tror det vil bli mer viktig for ledere fremover å forstå seg selv og andre for å kunne navigere arbeidslandskapet til det beste for alle.

I mange sammenhenger tror hun nordmenn er litt stive og kalde. Dette er noe hun selv kjenner seg igjen i, selv om det ikke er lett å innrømme. Hun mener vi i større grad må våge å åpne oss opp.

– Vi nordmenn tror vi er følende og elskverdige vesener, men så tar vi en tur sørover i Europa og får sjokk. Vi er ganske iskalde.

Øve på kjærlighet

I sin studie har Mykkeltvedt funnet ut at det er fire nøkkelegenskaper som dannet grunnlaget for ledelse og kjærlighet.

Å ha kjærlighet i sitt lederskap vil si å øve på ferdigheter som sårbarhet, mot, trygghet og selvmedfølelse.

– Som voksne skal vi alle være sterke, flinke og klare å mestre alt. Vi skal ikke gjøre feil og det kan være skamfullt å være redd eller å ha det vondt. Å trene opp vår egen sårbarhet handler om å våge å innrømme for seg selv og andre at vi av og til tar feil. Vi er bare mennesker, sier Mykkeltvedt.

Før ble det gjerne tegnet et bilde av den suverene sjefen som kunne alt. I dag er det en forventing om at man i større grad støtter seg på teamet sitt.

– Da er man nødt til å våge å vise sårbarhet. Hvis jeg møter suverene ledere som tror de er verdensmestere, får jeg ikke den samme medfølelsen til dem som når jeg møter ledere som er åpne om at de har tøffe perioder i livet og legger seg flate. Det er å vise sårbarhet.

Sårbarhet er et av funnene som topplederne i undersøkelsen alle sier er avgjørende for å lykkes som toppsjef.

– Ser du på deg selv som en suveren leder mister du tillit den dagen du blir «avslørt».

Bli kjent med deg selv

Mot er den andre ferdigheten det er viktig å trene på. Dette handler i stor grad om å bli kjent med seg selv.

I forskningsartikkelen «Development of outstanding leadership: A life narrative approach» tar forskerne Gina Scott Ligon og Samuel Todd Hunter for seg hva som har gjort at noen verdensledere har blitt husket bedre enn andre.

De har blant annet sett på John F. Kennedy, Charles De Gaulle og Martin Luther King.

– Artikkelen handler om at disse lederne har blitt kjent med sin egen historie, forklarer Mykkeltvedt.

Noen ledere forstår for eksempel hvorfor de alltid er sene til møter – til stor irritasjon for andre.

Det handler mest sannsynlig om hvordan du og dine foreldre forholdt seg til tid da du var ung.

Hvis foreldrene dine alltid hadde godt tid, kan det være at du har arvet denne oppfatningen.

Er du derimot oppvokst på et sted hvor bussen kun kjørte et par ganger om dagen eller man hele tiden måtte rekke ferjen, kan dette ha påvirket noen til å alltid være tidlig ute.

– Du vil bli påvirket som leder om du har hatt følelsesstyrte foreldre eller rasjonelle foreldre.

Hennes tips er å lære deg selv å kjenne ved å reflektere over hvilke begrensinger du har i din egen historie.

– Foreldrene har ikke nødvendigvis gjort noe feil, men de har gitt deg en læring om livet. Det handler mye om å våge å gå innover i seg selv.

Trene sinnet

Det å forstå hvordan sinnet vårt vandrer er også viktig, ifølge studien. Står du for eksempel midt i en skilsmisse, er det lett å la sinnet vandre slik at du ender opp med å gruble mye – også i arbeidstiden og ledermøter.

– Sinnet vårt vandrer mye i fortid, framtid og nåtid. Skal du stå i en lederrolle over tid, må man trene sinnet sitt på å være her og nå. Jo mer tid du bruker på å gruble og bekymre deg for det som har skjedd eller det som kan skje, jo mer vil du gruble og flytte fokuset bort fra det som er viktig nå, sier Mykkeltvedt.

Øver du deg på å akseptere livet slik som det er nå, blir du trygg på livet selv om ikke er på topp.

– Det er på mange måter en livsstil å være leder, men man skal ikke glemme at ledere også går gjennom skilsmisse, får barn og opplever død i nær familie, akkurat som alle andre. Hvis du som toppleder kommer på jobb og det er mange baller i luften, hvor 80 prosent av dem er utfordringer, har du ingen sjanse hvis du lar deg bli rent over av følelsesmessige begrensinger.

Øve seg på å være takknemlig

Medfølelse for seg selv er også en av ferdighetene som Mykkeltvedt mener er nødvendig å ha som en leder.

For noen kommer dette lettere enn for andre.

– Noen er født inn i kjærlighet og har ikke noe problem med selvmedfølelse. De opplevde ingen begrensninger på kjærlighet, tillit, frihet og trygghet. Da har man en sterkere ryggrad enn om man ble mobbet eller om man kun fikk kjærlighet når man var flink, sier hun.

Blir man oppdratt til å være en flink pike springer man alltid litt hardere for å være god nok, spesielt for deg selv.

Ulike måter å trene på selvmedfølelse kan være meditasjon og man kan øve seg på å være takknemlig.

Flere av funnene handler om å være bevisst sin egen historie.

– Du må ikke finne på å ta en lederrolle hvis ikke du er interessert i å bruke tid på å være trygg nok i deg selv. Ledere som ikke tar dette til seg, vil ende opp med å bli avslørt, og folk rundt deg vil trekke seg tilbake. Hvis du ønsker å få tillit av andre, må du først og fremst ha tillit til deg selv, sier hun.

Mykkeltvedt understreker at du ikke kan være noe mer for andre enn det du er for deg selv. Det hjelper ikke med selvinnsikt hvis du ikke har selvutsikt og trener på det.

– Det hjelper ikke hvor mye topplederne kjenner seg selv, hvor sårbare de er eller hvor trygge de er på seg selv, hvis ikke de kan bruke det i relasjonene sine.

Stå lenger i jobb

Har du litt utrygge ledere, tør du gjerne ikke å innrømme feil til dem. Har du derimot en leder som har en holdning om at alle gjør feil og du er god nok uansett, er terskelen for å si at du har gjort en tabbe lavere. Det er den humane kjærligheten Mykkeltvedt beskriver i oppgaven.

– Jeg er sikker på at folk hadde stått lenger i jobb, hadde vært mer effektivitet, hatt mer arbeidsglede og vært mindre syke om man hadde hatt mer kjærlighet i ledelse.

Dette er kunnskap hun mener må inn i styrerommene.

– Det å få drille mennesker som skal inn i styrer hvor viktig denne kunnskapen er, er avgjørende for effektivitet og resultat nedover i organisasjonen.

Tidligere leder i politiet, Hanne Kristin Roede, sa i studien at hun ønsker mer av kjærlighetssporet enn ledelsesporet i ledelse.

– Kjærlighet er myke verdier som vi helst ikke vil bruke mye av tiden vår på, men som faktisk er det viktigste. Hvis ikke dette er på plass, kommer ikke resultatene og verdiene. Det er veldig mange som ikke forstår dette og det er veldig synd. De blir veldig instrumentelt ledet. Vi er ikke datamaskiner. Vi er følelsesstyrte hele gjengen, sier Mykkeltvedt.