Vy-sjefens ­viktigste kamp står om Oslo

Gro Bakstad har vært konsernsjef i drøyt to måneder da hun tar imot Dagens Perspektiv i en nærmest folketom toppetasje på Vys hovedkontor i Schweigaards gate i Oslo sentrum.

Her er like koronatomt som ved de fleste andre kontorarbeidsplasser. Men nedover i etasjene er det fortsatt aktivitet. Driftsoperatørene for buss og tog kan ikke ha hjemmekontor.

Tøff start

Bakstad kunne nok ha ønsket seg en litt enklere debut som Vy-sjef. Hun startet i jobben midt under koronapandemien. Så kom busstreiken, der også mange Vy-sjåfører ble tatt ut i streik. Og som ikke det var nok, i etterkant av busstreiken blusset debatten om lederlønninger i staten opp nok en gang. Og det er en debatt Vy-sjefen er nødt til å tape – eller kanskje vinne ... Det kommer an på hvordan du ser det. Med småpene 3,7 millioner i årslønn, er toppsjefen i Vy en av de bedre betalte lederne i en statlig virksomhet.

Men, uansett lønn, hun må jobba for penga. Vy står midt i sin største omstilling noensinne, og den er det regjeringen som har initiert gjennom den såkalte Jernbanereformen. Etter at Geir Isaksen sluttet − mannen som tok fra oss NSB-navnet og blåste i fløyta for den lange omstillingsreisen det tradisjonsrike, statlige togselskapet nå er ute på − er det altså en siviløkonom med fartstid i Posten som skal føre Vy inn i framtida. Noen endestasjon, tror jeg ikke hun ser konturene av ennå. «Vy er et selskap i stadig utvikling».

Gro Bakstad har ikke mye «jernbaneerfaring». Men det hadde i rettferdighetens navn ingen av hennes nærmeste forgjengere heller. Verken Geir Isaksen, Einar Enger eller Osmund Ueland hadde erfaring fra skinnegangen.

− Vy leverer tjenester innenfor kollektivtransport, i tillegg til gods på bane. Og det er veldig mange andre som kan noe om jernbane her, understreker Gro Bakstad.

Som forteller at hun er ydmyk i sin nye rolle. At hun trenger å lære. Hun har allerede reist en del, møtt mange dyktige medarbeidere ute i drifta, og snakket med mange av Vys utallige nøkkelpersoner.

− Jeg står fortsatt midt i en bratt læringskurve.

Framtiden på anbud

En ting både Gro Bakstad og resten av de Vy-ansatte må lære seg, er å vinne anbudskonkurranser. Som følge av Jernbanereformen må Vy nå konkurrere om retten til å få kjøre tog på alle de strekningene NSB og Vy har hatt monopol på siden «togtidenes morgen». Og det som er litt spesielt er at Vy har mest å tape. Det er jo de som kjører de fleste togene allerede. Og selv om konkurranseutsettingen bare så vidt er i gang, har Vy allerede fått smake på opplevelsen av å tape.

Hittil har regjeringen satt tre togstrekninger ut på anbud.

Av dem har Vy vunnet ett og tapt to.

Først vant britiske Go-Ahead anbudet om Sørlandsbanen. Så kom svenske SJ og vant Dovrebanen og flere andre strekninger nordover, som blant annet består av den attraktive togruten mellom Oslo og Trondheim.

Men, heldigvis for Vy, så vant de Bergensbanen.

Og spør du en jernbaneansatt om hvilken av de tre strekningene som ses på som mest attraktiv, så kommer nok svaret kjapt – de aller, aller fleste vil nok «dra te Bergen med det samme».

Men det er nå det virkelig gjelder. Nå skal to nye «pakker» settes ut på anbud. «Pakke 4 og 5», som de omtales som på stammespråket, dreier seg om togstrekningene inn og ut av Oslo – lokaltog og intercity mellom Oslo og de største byene på Østlandet. Dette er indrefileten av norsk jernbane, i alle fall når det kommer til antall avganger og antall passasjerer.

Myndighetene skal komme med konkurransegrunnlaget for anbudet tidlig neste år. Så får Vy og de andre jernbaneaktørene tiden fram til august med å levere sine anbud. En avgjørelse om hvem som får frakte passasjerer inn og ut av Oslo i det første av de to anbudene på Østlandet, er ventet i begynnelsen av 2022.

− Dette kan dere ikke tape, vel? Denne må dere vinne, for at Vy fortsatt skal ha livets rett som vår største og viktigste aktør på skinnegangene?

− Vi har definitivt en ambisjon om å vinne, ja, konstaterer Gro Bakstad.

− Men vi skal vinne mer vi. Vi skal vinne flere anbud, både i Norge og Sverige. Og både på jernbane og buss.

− Forskjellen her er størrelsen. 82 prosent av alle togreiser i Norge befinner seg i «pakke 4 og 5», forteller Bakstad.

Det er nesten folketomt i sjefsetasjen på Vys hovedkontor i Oslo sentrum. Kun konsernsjef Gro Bakstad og et par kolleger er på plass, resten har hjemmekontor. Men både tog og busser går fortsatt noenlunde jevnt og trutt.

Sivil: Født og oppvokst i Moss. Gift. Bor sammen med mann, en finsk lapphund og en katt på Malmøya i Oslo. Har to voksne jenter som begge er studenter.

Utdanning: Siviløkonom og revisor fra NHH.

Arbeidserfaring: Konserndirektør i Posten, seniorrådgiver i ProCorp, økonomisjef og økonomidirektør i Ocean Rig og konsulent i Arthur Andersen.

Landets største busselskap

− Så hva er Vy i dag da? Togselskap eller mer et busselskap?

− Vi er et transportselskap innenfor kollektivtrafikk og gods på bane. Vårt mål er å gjøre det enkelt å reise kollektivt. Vi skal koble sammen nye, miljøvennlige løsninger. Derfor har vi for eksempel etablert muligheten for å leie en elektrisk Vy-bil i forbindelse med en tog- eller bussreise.

Buss, ja. Visste du at Vy er landets største busselskap? At de også er en stor bussaktør i Sverige? To tredeler av alle Vy-ansatte jobber med buss. Så Vy er godt vant med å konkurrere om busstrekninger. Det har de gjort i 20 år. Kun 20 prosent av bussene Vy kjører, er deres egne ruter. Resten kjører de for andre aktører. Vy kjører både mange av landets ekspressbusser og lokalbusser som Ruter drifter i Osloområdet. Men selv om de har flest ansatte på bussene sine, er omsetningen fortsatt større på jernbane.

− Vi må gjøre det enda enklere å reise kollektivt. Derfor må vi jobbe tett sammen i denne bransjen, framhever Bakstad.

Jernbanereformen

Før den berømmelige «Jernbanereformen» fra 2015, som har splittet opp jernbanevirksomheten i Norge i flere enheter, var det Vy − eller NSB, som det så vakkert het den gang… − som hadde ansvaret for det meste, både folk, skinner, tog og bygg. Skinnene og stasjonene ble skilt ut allerede i 1996, til Jernbaneverket − som nå heter BaneNOR. I dag har Vy kun ansvaret for å kjøre tog på de togrutene de drifter. BaneNOR skal holde orden på skinneganger og infrastruktur, mens Jernbanedirektoratet har det overordnede ansvaret (se tekstboks).

− Savner dere ikke «gamle dager»? Dere får jo fortsatt mye pepper når det er «signalfeil» ved Oslo S, og BaneNOR ikke finner feilen umiddelbart?

− Det hjelper ikke at vi driver og peker på andre. Jernbanereformen er besluttet av de folkevalgte. Det er Vy og mitt mandat å levere innenfor den, sier Bakstad, og fortsetter:

− Utfordringer med infrastruktur påvirker jo punktligheten. Vi heier på BaneNOR for viktigheten av vedlikehold av infrastrukturen. Vedlikeholdsetterslepet må reduseres. Og vi støtter prosjektene for fornyelse og investeringer i jernbanenettet. For passasjerene er punktlighet, frekvens og hurtighet viktig. Derfor er det fint at vi nå er nede i 34 minutters reisetid fra Oslo til Eidsvoll, og at det snart bare blir 11 minutter til Ski. Men det krever jo dessverre pauser i togtrafikken for å vedlikeholde og bygge ut disse tilbudene, og da blir det krevende både for oss og passasjerene når det står på.

Da Gro Bakstad overtok topplederjobben i Vy etter Geir Isaksen i september, visste hun at hun kom til en organisasjon som står midt inne i sin største omstilling noensinne. For bare få år siden var Vy en statlig virksomhet som drev alt av jernbaner i Norge. Nå må Vy konkurrere om hver eneste togpassasjer, og blikket er også løftet ut av skinnegangen og over på vei.

Menneskeintensiv virksomhet

Men Bakstad har vært ute på endringstokt tidligere. Hun har blant annet hatt ansvaret for omfattende endringer i Posten, der hun siden 2006 var konserndirektør − først for økonomi og finans, strategi og utvikling, deretter for postvirksomheten og til slutt for det norske nettverket for brev, pakker og gods. Den stillingen medførte blant annet å innføre store endringer i en statlig organisasjon som både ble konkurranseutsatt av regjeringen og som måtte tilpasse seg en helt ny markedssituasjon. Ikke så ulik situasjonen i Vy. Jobben hun gjorde i Posten gikk ikke upåaktet hen. Hun ble blant annet kåret til «årets økonomileder» og var også oppe på 33. plass på Kapitals liste over landets mektigste kvinner.

− Vy er en veldig menneskeintensiv virksomhet. Det er Posten og Bring også. I store omstillingsprosesser som har konsekvenser for så mange ansatte, må man evne å ha foten på både gassen og bremsen samtidig.

− Det er svært viktig å involvere organisasjonen i de grep som skal tas. Og å sette tydelige mål.

− Men dette med å «involvere og sette tydelige mål»... Det står det i alle Power-Point-presentasjoner som handler om endring …? Det er nesten så jeg sier «bla, bla» her?

− He, he… Men én ting er å si at man involverer organisasjonen. Poenget er at man faktisk må gjøre det. Vi må sørge for gjennomføringskraft …

− Gjennomføringskraft? Man må vel være robust også da, kanskje?

− Det handler om å vite at man har kompetanse og ressurser til å faktisk gjøre det. Ending skjer ikke på en Power-Point på hovedkontoret. Du må bruke øra. Det er mye flinke folk i virksomheten som vi må lytte til og ta på alvor.

− Prioritere, lytte, involvere og be om innspill, men samtidig være tydelig på beslutninger når de er tatt.

− Og konsekvensen av alt dette, at det tar veldig mye lenger tid enn nødvendig?

− Jeg er ikke så sikker på at det gjør det. Det holder ikke å levere prat. Man må lande beslutningene, og ikke la seg fange i evigvarende prosesser. Husk at et selskap som Vy alltid vil være i utvikling.

80 prosent nedgang i antall passasjerer

− Hvordan har koronapandemien preget Vy og oppstarten i din nye jobb?

− Korona rammer vår bransje ekstremt hardt. Nå gjelder det å komme levende ut på den andre siden. Trygghet på reisen er det viktigste om dagen. Nå handler det ikke om å frakte mest mulig folk, men om å få dem som må reise trygt frem.

− Dessuten stiller vi oss spørsmålet om hva som nå «blir den nye normalen». Om hvordan korona påvirker reisemønsteret til folk på lang sikt.

I dag er turistene er helt borte fra Vys tog og busser. Men ikke bare turistene. I oktober hadde Vy en nedgang i tog- og busstrafikken på over 50 prosent. I november ser den ut til å bli på opp mot 80 prosent på enkelte strekninger.

− Vi sitter nå og regner på ulike scenarioer. Endrede reisemønstre kan også gi noen muligheter. Kanskje kan rushtid-trykket avlastes noe ved at folk strekker arbeidsreisen mer utover? Det er ikke bare et onde, sier Gro Bakstad, som ser optimistisk på tiden «post korona»:

− Vi forventer at jernbanen fortsatt vil være attraktiv. Bare mellom 2012 og 2019 var det 30 prosent økning i jernbanetrafikken her i landet. Og jeg tror ikke så mange vil slutte å kjøre tog etter korona.

Mer klimabevisste kunder og stadig mer attraktive kollektivtilbud gjør at Gro Bakstad har troen på at Vy vil fortsette å være landets viktigste kollektivselskap.

− Undersøkelser viser at folk peker på et bedre kollektivtilbud som et av de viktigste klimatiltakene.

Mer lønnsomt med vei for gods

− Men klima og jernbane handler om mer enn passasjerer. Det handler også om å få godstransport over fra vei til bane. Der har man en lengre vei, eller?

− Godstransport er krevende å drive kommersielt på jernbane. Det finnes en midlertidig miljøstøtteordning som skal gjøre det mer lønnsomt og jernbanen mer konkurransedyktig, og den ordningen bør absolutt bli permanent. Vår godsvirksomhet i CargoNet innebærer på årsbasis ca. 580.000 færre lange lastebilturer på vei.

− For at jernbanen skal kunne konkurrere med veitransport om godstrafikk, trengs det økonomiske insentiver i tillegg til utvidelse av krysningsspor, sporkapasitet og terminaler slik at man kan benytte lengre tog og få opp volumet.

− Det må tas grep om vi skal greie å nå ambisjonene om å få mer gods over på skinner.

Nyttig konsulentbakgrunn

Gro Bakstad er født og oppvokst i Moss. Men utdannet i Bergen. Som både siviløkonom og revisor fra NHH. Etter endt utdanning jobbet hun i åtte år som revisor og konsulent i Arthur Andersen.

− Årene i konsulentbransjen var en nyttig erfaring. De har et veldig godt opplæringsopplegg for nyansatte, som mange kan lære av. Blant annet får man tilbakemeldinger fortløpende. Og tilbakemeldinger er viktig for alle. Både å få og gi.

− Hva er gode lederegenskaper for deg?

− Involvere. Se helheten. Sette retning. Og ikke minst å kommunisere retningen. Planlegging handler om gode forberedelser, så jeg er opptatt av grundighet. Du kan ikke kutte svinger når du leder en stor organisasjon. Man må balansere tempo og grundighet.

− Dessuten handler ledelse for meg om å skape en kundeorientert kultur.

− Som leder må man ha stamina. Og engasjement. Jeg blir veldig sugd inn i det jeg til enhver tid holder på med. − Men jeg har aldri hatt noen karriereplan. Jeg likte de kvantitative fagene best på videregående. Realfagene. Interessen for det mer «softe» innen ledelse og sånn, kom til meg når jeg ble voksen og fikk mer livserfaring.

− Hvordan er du til å håndtere konflikter? I en stor organisasjon er jo ikke alle bestevenner hele tiden?

− Jeg prøver å ta tak i dem med én gang. Og da søker jeg fakta. Jeg prøver å finne de rosa elefantene, og å konfrontere dem direkte. Faktabasert tydelighet. Slik prøver jeg å takle konflikter.

− Nå står du midt i en pandemi. Hvordan håndterer du det som leder?

− Jeg jobbet i offshorebransjen da det var krisetilstander der, og har, heldigvis, vært borti krisehåndtering tidligere. Det er viktig å beholde roen og ikke miste hodet når en krise inntreffer. Og evnen til å beholde roen, tror jeg blir bedre med erfaring.

− Det har liten effekt å fyre seg opp og skyte i alle retninger. Å kunne tenke rasjonelt er en viktig egenskap når man står i krise.

− Hva bedrives i fritiden hjemme på Malmøya.

− Det blir nok en del jobb hjemmefra også. Jeg har noen styreverv som må skjøttes. I DNB og Veidekke. Så går jeg tur med bikkja. Og har stadig en treningsplan på gang, som aldri blir realisert …

− Jeg har ingen spesiell hobby… Jeg liker å være sammen med venner. Men det sosiale livet blir jo så som så for meg også om dagen.

Det er nesten som om hun føler hun må beklage seg litt fordi hun ikke sykler Birken eller dyrker orkideer. Gro Bakstad tenker seg om et lite sekund, før hun tar sats og erkjenner:

− Lange skitur og jobbing i hagen er ikke min greie, sier hun.

− Jeg blir jo med på ski innimellom … Men det er mest for å ivareta ekteskapet ... – Jeg liker after ski best, smiler hun.

− Aller mest så gleder jeg meg til både et mer sosialt liv og ikke minst til flere passasjerer.