Helle H. Hein | En giftig stresscocktail, når stress skyldes mangel på mening

Det holder ikke at ledere, kollegaer og stressbehandlere gir velmente råd om at den som har stresset seg syk skal jobbe mindre, lære seg pusteøvelser og ta et kurs i mindfulness. Den typen råd kan i beste fall bidra til midlertidig symptombehandling, men det må mer til for å virkelig komme stresslidelser til livs. I verste fall kan den typen råd gjøre vondt stress verre.

Dette skriver danske Helle Hedegaard Hein i sin nye bok «En giftig stresscocktail». I august var hun i Oslo for å presentere funn fra boken for norske ledere under Gnistkonferansen.

– Det typiske, i alle fall i Danmark, er at medarbeideren som er rammet av stress blir tatt ut av arbeidssituasjonen og sendt til en psykolog eller stresscoach som gir vedkommende noen personlige strategier. Men når de kommer tilbake i virksomheten, så er ikke konteksten og rammene for arbeidet tilstrekkelig endret, sier Helle Hedegaard Hein til Dagens Perspektiv. Les mer om de fire stresstypene lenger ned i artikkelen.

Ikke nok å «fikse» individet

Hun mener at for mye av ansvaret for stress legges på individet:

– Fordi symptomene på stress bor i individet, så tenker man at det er en sykdom som bor i deg og at ’vi skal fikse deg og symptomene dine’, istedenfor å se på utløsende faktorer i arbeidssituasjonen.

– Men har man ikke i lang tid forsket på og snakket om at rammene på arbeidsplassen er viktige for medarbeideres helse, trivsel og arbeidsmiljø?

– Jo, men samtidig har man ikke klart å forstå hva i rammene det er som utløser i stress, sier Hein, som mener at for å forstå og håndtere stress på en god måte, så må man forstå oppgavetypens karakter, individets karakter og konteksten.

Deretter må man vurdere om man har en god eller dårlig miks av de tre. Det er også slik at det som motiverer eller stresser én person, ikke nødvendigvis er det samme som motiverer eller stresser en annen.

– Stressepidemi

Helle Hedegaard Hein begynte å forske på motivasjon og mening i arbeidslivet for nesten 20 år siden, har en doktorgrad i motivasjon og ledelse og er mest kjent for sin teori om primadonnaene i arbeidslivet; de som ser arbeidet sitt mer som et kall enn en jobb. De siste årene har Hein vært frilansforsker, konsulent og foredragsholder.

Stressteorien hun presenterer i sin nye bok, har hun utledet fra analyser av intervjuer, data og sammenhenger både fra tidligere forskning og nye data. I alt er det data fra dybdeintervjuer med over 200 personer fra ulike yrker og generasjoner.

Hun interesserer seg for stress, fordi det de siste ti-femten årene har vokst frem det hun omtaler som en stressepidemi i Danmark.

– Ulike undersøkelser viser at flere og flere mennesker i Danmark blir rammet av stress. Det betyr at det vi gjør for å behandle stress, langt fra er tilstrekkelig, sier Hein, som både i tidligere forskning og nyere konsulentoppdrag har fått høre mange historier om stress i arbeidslivet.

To medarbeidertyper

Det blir feil hvis du som leder foreskriver samme «medisin» for ulike typer stress hos ulike mennesker med ulike oppgaver, argumenterer Hein. Med utgangspunkt i blant annet den østerrikske eksistenspsykologen Viktor E. Frankl og den amerikanske psykologen Abraham Maslow skisserer hun i boken sin to «mennesketyper»:

• De likevektsøkende
• De spenningssøkende

Skillet mellom de to, handler om hvilke typer oppgaver de finner henholdsvis belastende og meningsfulle og hvordan de foretrekker å løse dem.

– Spenningssøkende mennesker foretrekker komplekse oppgaver hvor det ikke finnes noen fasit. De bruker undersøkende metoder og leter etter løsninger som ingen vet hvordan ser ut. Underveis vil de oppleve spenningsbelastning og ubehag, men dette har de høy toleranse for, sier Hein, og ramser opp forskning, utvikling, design, arkitektur, undervisning og visse former konsulentarbeid som eksempler på typiske, spenningssøkende oppgaver, sier Hein, som viser til at de likevektsøkende er annerledes skrudd sammen. De foretrekker oppgaver de mestrer. Oppgavene kan være kompliserte, men er gjerne lineære. Det vil si at de fra start vet hvordan de skal gripe oppgaven an, og hvordan de steg for steg kan komme frem til korrekt resultat.

Stresses av ulike ting

I Heins datagrunnlag er det klart flest personer som er likevektsøkende, men i visse bransjer og fag er forekomsten av spenningssøkende høyere. Det være seg i sykehus, undervisning, kreative bransjer osv. Når hun personlighetstester henholdsvis likevektsøkende og spenningssøkende mennesker, ser hun ulike mønstre:

– De likevektsøkende er naturlig strukturerte. De legger planer og følger dem helt til mål, noe som er vanskeligere for en som er spenningssøkende. De spenningssøkende har på sin side høyere toleranse for tvetydighet enn de likevektsøkende. Spenningssøkende er typisk spontane og ekstremt verdistyrte. De har behov for å være i synk med seg selv.

De likevektorienterte har på sin side et større behov for å være i synk med den ytre verden for å føle mestring, og de liker klare målsetninger.

Dette betyr at når vi snakker om stress, så blir de spenningssøkende typisk ikke stresset av mye arbeid, ifølge Hein.

– De kan selvfølgelig bli stresset av arbeidsmengde på et tidspunkt, men det er ikke det typisk. Det typiske er at de blir stresset når de går på kompromiss med sitt moralske kompass, sier hun, og legger til at for de likevektsøkende er det annerledes. For dem er det å føle at de ikke mestrer sitt arbeid det mest stressende, i betydningen at det er ubalanse mellom krav og ressurser.

– Det er de likevektsøkende som har størst risiko for utbrenthet, men det er ikke bare på grunn av for mange arbeidsoppgaver. En minst like stor utfordring kan være tvetydige suksesskriterier og mangel på struktur og forutsigbarhet, sier Hein.

• – Verdifullt med et bredt perspektiv på stress, mener Trond Søreide i AFF.

– Fjerner mening, ikke stress

Det som skjer ute på arbeidsplassene når ansatte er hardt rammet av stress, er ofte at arbeidsgiverne senker kravene og fjerner arbeidsoppgaver i en periode, erfarer Hein. Man vil skåne medarbeideren.

– Men ofte blir den samme personen blir rammet av stress igjen, fordi det ikke er gjort de riktige endringene i de rammene. Det finnes en del typer arbeid hvor du ikke kan fjerne belastningen uten å samtidig fjerne meningen med arbeidet, sier Hein, og bruker lærere som eksempel.

At det å følge opp elever kan medføre belastninger for læreren, kommer du ikke utenom. De oppgavene kan du ikke ta bort uten å samtidig ta bort meningen i det lærere gjør.

En bedre måte å komme stress til livs på enn å fjerne meningsfulle oppgaver, er å øke ressursene slik at man øker mestringsfølelsen og følelsen av mening for de likevektsøkende, mener Hein, som skiller mellom fire ulike typer stress:

Utbrenthet

Utbrenthet er stress som er forårsaket av manglende mestringsfølelse. Dette er ifølge Hein den måten man normalt forstår stress på i Danmark. Man kan bli utmattet, føle på utilstrekkelighet og bli kynisk; i betydning at man distanserer seg fra jobben - ved sykmelding, likegyldighet eller mangel på engasjement

– Hva er ditt tips til ledere som skal følge opp utbrente medarbeidere?

– Utbrenthet rammer først og fremst likevektsøkende medarbeidere. For ledere handler det om å undersøke hvordan man kan reetablere mestringsfølelse, og for den likevektsøkende kan det bety tiltak som gir økt forutsigbarhet, klarere suksesskriterier, mer oppgaverelatert tilbakemelding og kompetanseutvikling. Det er også viktig for dem å ha balanse mellom privatliv og arbeid. Det handler ikke nødvendigvis om arbeidsmengde, men om å faktisk ha fri når du kommer hjem, sier Hein, som har mer tro på denne typen tiltak enn reduserte krav på jobben.

For likevektsøkende mener hun at tvetydelige krav kan være mer belastende enn høye krav.

Kjedsomhet

Den andre stresstypen i Heins modell er kjedsomhet; i betydningen at man føler at ikke får utnyttet potensialet sitt på jobben. Hein skiller mellom to typer kjedsomhet, hvor «vanlig» kjedsomhet handler om at spenningssøkende medarbeidere har for få komplekse og utfordrende oppgaver. I boken forteller hun om en dedikert franskmann som jobbet i et parfymefirma. Han jobbet blant annet med kundekontrakter, og hadde varierte oppgaver. Men firmaet mistet kunder, og ledelsen begynte i stedet å sette han til småoppgaver. Han hadde fremdeles like mye betalt, men kjedet seg så mye at han over tid ble stresset, deprimert og syk av det.

Den andre formen for kjedsomhet, begrensningskjedsomhet, handler om at spenningssøkende har komplekse og utfordrende oppgaver, men at rammene forhindrer dem i å løse dem.

– Komplekse oppgaver krever fordyping. Hvis man blir forstyrret, krever det mye før man er tilbake på sporet igjen. Typiske utfordringer er åpne kontorlandskap, fragmenterte arbeidsdager, kollegaer som stiller spørsmål, møter, mye administrasjon og skjemaer, sier Hein, som råder ledere til å skape rammer som gjør det mulig for de spenningssøkende å gjøre fremskritt. Det kan være muligheter for å jobbe hjemme, ha eget kontor eller å kunne sette av minst halvannen til to timer sammenhengende til å kunne jobbe uforstyrret.

Hvis ledere responderer på kjedsomhetstress med å ta bort de mest kompliserte, men meningsfylte oppgavene, kan de ifølge Hein gjøre vondt verre. Spenningssøkende kan rett og slett bli stresset av å ha enkle oppgaver. Hun anbefaler i stedet å beholde én komplisert arbeidsoppgave, og å fjerne lettere, administrative oppgavene i en periode.

Moralsk stress

Den tredje stresstypen, moralsk stress, er en alvorlig stressform som kan få store konsekvenser, fordi den rammer dine verdier og den du er.

– Jeg har hørt mange beretninger om moralsk stress opp gjennom årene. Det er en type stress som ikke bare oppstår av mye arbeid, men på grunn av vanskelige moralske dilemmaer, sier Hein, og forteller om gymnaslærere som ble stresset fordi de følte at de ikke fikk rustet og forberedt unge mennesker godt nok for det voksenlivet som ventet dem.

– Det typiske for disse gymnaslærerne var at det var for mange andre oppgaver som fyller dagene. Kravene blir stadig flere. Den samme historien forteller leger og sykepleiere. Ressurser er knappe, og de opplever at det får alvorlige konsekvenser for pasientene.

Moralsk stress kan ramme alle, men ifølge Hein er spenningssøkende mennesker særlig utsatt fordi de er ekstremt verdistyrte. Det moralske, stressende dilemmaet oppstår når de ikke kan gjøre det arbeidsplassen ber om, og samtidig gjøre det man vet er riktig faglig og moralsk sett. Ofte ligger det ressursmessige og organisatoriske begrensninger bak, men de sitter med en følelse av at de ikke lenger kan stå inne for det de gjør.

– Ved moralsk stress føler man at man svikter dem som er mottagere; om det er elever, pasienter eller kunder. Og man føler også at man svikter seg selv. Det handler om at mennesker blir tvunget til å handle amoralsk, sier Hein, og legger til at dette er noe annet enn utbrenthet: – Det er en form for stress som spiser opp sjelen til folk.

Skap et bekymringsrom

Medarbeidere som er moralsk stresset, kan reagere ulikt. Noen sier opp, noen distanserer seg, noen omgår rammer og regler og/eller jobber ekstra i det skjulte i håp om å likevel kunne gjøre en god jobb. Andre klager og lager bråk, noe som av ledelsen kan bli tolket som motstand mot forandring. Ifølge Hein forveksler ledere dessuten ofte moralsk stress med utbrenthet. Noe som kan gjøre at folk føler seg misforstått.

I praksis er det to mulige løsninger på moralsk stress, mener hun: Den ene er å forsøke å fjerne det moralske dilemmaet, noe som ofte er vanskelig. Ledelsen kan selv ha fått rammer som det ikke går an å gjøre noe med. Den andre løsningen er å anerkjenne det moralske dilemmaet og skape det Hein kaller ’et bekymringsrom’; en samtale hvor man skaper rom for og tar utgangspunkt i følelsen av å svikte.

– Mange lederes svar på moralsk stress, er å si at de ikke kan gjøre noe med det. Men hvis man blir møtt med «dette er et vilkår» eller «dette må du leve med», så fører det til håpløshet og maktesløshet på toppen av det moralske stresset, og gjør vondt verre. Ledere kan også si ting som at du må passe på balansen mellom arbeid og fritid, og gå mindre opp i arbeidet ditt. Men dét gjør også bare vondt verre. Anerkjenn heller dilemmaet og spør hva bekymringen er, hvem føler du at du svikter og hva er konsekvensene for dem og deg. Undersøk også om dere innenfor rammene kan redusere svikten.

Gymnaslærerne

Ved gymnaset Helle Hedegaard Hein har jobbet med, opplevde lærere at de sviktet når de måtte si nei til å ta inn elever med dysleksi, fordi de ikke hadde ressurser til å gi dem et godt tilbud. Ved gymnaset pågikk det samtidig en langvarig konflikt mellom lærerne og ledelsen om ressursfordeling.

– Lærere følte de hadde svekket livsmulighetene til disse elevene fordi de ikke fikk gå på dette gymnaset, forteller Hein. Etter hvert begynte imidlertid ledelsen og lærerne å snakke sammen på en måte som gjorde at også ledelsen begynte å forstå hva dette handlet om.

– Situasjonen endret seg da diskusjonen gikk fra å handle om antall timer til lærernes bekymringer. De spurte seg om de likevel kunne gjøre noe innenfor rammene.

Det endte med at skolen henvendte seg til eksperter på dysleksi, og ba dem lage noen oversikter over hvor elevene selv kunne finne hjelp. Det var ikke ideelt, men det var likevel en form for løsning.

– Det er ikke alltid det er mulig å finne løsninger, men det er bedre å bli møtt med forståelse for at et moralsk dilemma eksisterer enn at ledelsen ikke ser det eller svarer at ’dette må du bare leve med’.

Eksistensielt stress

Den siste av de fire stresstypene i Heins modell, er eksistensielt stress. Dette oppstår gjerne hos unge mennesker som leter etter en mening i livet og som derfor opplever et eksistensielt tomrom.

– Ungdom kan forsøke å fylle tomrommet på ulike måter, og noen av dem adopterer andre menneskers oppskrift på et meningsfylt liv. De følger oppskriften, men hvis de med årene finner ut at denne oppskriften ikke gir noen mening for dem, kan de sitte igjen med følelse av å ha mistet se selv, sier Hein.

I arbeidssammenheng kan ledere som møter ungdom som lider av eksistensielt stress, forsøke å snakke med dem om hva som er meningsfullt for dem. Hein mener det kan være en bedre løsning enn å gi råd om et bestemt karriereløp.

Ulike grader

Essensen i Helle Hedegaard Heins modell, er altså at jo mer mening man finner i arbeidet, jo mer robust blir man mot stress. Men hva som gir mening i arbeidet, er ifølge Heins funn og modell ulikt for likevektsøkende og spenningssøkende personer og avhenger også av oppgavetype og kontekst.

En vanlig kritikk mot å dele folk inn i «typer», er at vi mennesker er mer kompliserte og sammensatte enn som så. Er man nødvendigvis en likevektperson eller en spenningsperson? Eller kan man være begge deler? Helle Hedegaard Heins syn er at vi i utgangspunktet er enten likevektsøkende eller spenningssøkende, men at det er ulike grader av dette.

– Alle mennesker er ikke alltid det ene eller det andre. En som er spenningssøkende, kan noen ganger agere som likevektsøkende og finne mening i mestring, men vil alltid finne mest mening i spenningsfeltet. Likevektsøkende finner mest mening i mestring, men også kan finne mening på andre måter. Det er ikke sort-hvitt, men det som over tid oppleves som stress og en belastning for den som er henholdsvis spenningssøkende eller likevektsøkende vil være ganske konstant.

Denne artikkelen ble først publisert i papirmagasinet til Dagens Perspektiv. Månedsmagasinet finner du som e-magasin her.