Annonse
Samfunn
Har meningsmålingene bommet på de unge?
Kan brakvalg for SV og Rødt og rødgrønn seier ved skolevalgene bety at meningsmålere og kommentatorer har glemt de unge? Kan mandagens valg by på overraskelser som har gått under radaren for de fleste av oss?
Annonse
ANALYSE: Donald Trump, Brexit og Emmanuel Macron kom nærmest som lyn fra klar valghimmel, sjokkerte eksperter og gjorde meningsmålinger til skamme.
Kan meningsmålingene her hjemme ha bommet med å fange opp hva som rører seg blant ungdom og yngre velgere?
Årets skolevalg ville ført til en krystallklar rødgrønn seier, og gitt landet en ny regjering og et mye mer radikalt storting dersom det hadde blitt resultatet ved valget førstkommende mandag.
SV og Rødt i støtet
Nå blir det garantert ikke samme resultat til mandag, men likevel:
SV, Sp og Rødt går klart fram i skolevalget sammenlignet med utfallet for to år siden. Aps oppslutning faller sammenlignet med fylkestingsvalget i 2015, men kan notere seg for sterk økning fra skolevalgene i forkant av stortingsvalget i 2013.
De unge er tradisjonelt mer radikale og mer opptatt av miljø og klima
Omvendt er situasjonen for både Høyre og Frp, som begge går marginalt ned sammenlignet med 2015, men har kraftig tilbakegang fra 2013.
I skolevalgene har som regel småpartiene på venstresiden høyere oppslutning enn de får ved det faktiske stortingsvalget, mens Arbeiderpartiet vanligvis gjør det mye dårligere i skolevalg enn i reelle valg. Også MdG og Venstre fikk i 2013 høyere oppslutning ved skolevalgene enn i stortingsvalget. Sp og spesielt KrF gjør det gjerne bedre i reelle valg enn i skolevalgene.
Forskjellene mellom skolevalg og stortingsvalg var mindre for de to største borgerlige partiene i 2013. Sammenligner vi resultatene fra skolevalget foran Stortingsvalget i 2013 med valgresultatet samme år, ser vi at det både for Høyre og Frp var mye mindre forskjell mellom skolevalg og selve stortingsvalget enn i 2017.
For Ap var det imidlertid stor forskjell – de fikk sju prosent mer oppslutning i selve valget enn hva skoleelevene mente de fortjente.
Hvis samme tendensen skulle gjøre seg gjeldende i Stortingsvalget på mandag, kan vi risikere at SV og Rødt gjør et brakvalg, enda bedre enn hva målingene den siste tiden har vist. MdG bør imidlertid være mer nervøse. De fikk nok lavere oppslutning ved årets skolevalg enn hva ekspertene hadde ventet seg. 6,8 prosent er mer enn hva de klarte i 2013, men på stedet hvil siden 2015.
Ungdommen digger ikke regjeringen
For Venstre, som har slåss mot en brysom sperregrense i månedsvis, er skolevalgresultatet en vitamininnsprøyting. Selv om også de falt noe fra skolevalget til «det ordentlige valget», ligger de høyere blant skoleelevene i år enn for fire år siden, da de endte over sperregrensen med god margin.
Det er regjeringspartiene som har mest grunn til å være bekymret for skolevalgresultatet. Høyre er nærmest halvert siden 2013, men har holdt noenlunde stand de siste to årene. Frp har også falt i de unges anseelse.
Ungdommen pleier å være mer motstander av «makta» enn andre velgere, så de to regjeringspartiene kan sannsynligvis håpe på et oppsving når de voksne inntar stemmelokalene til mandag. Men sammenlignet med 2013 – da Høyre gikk marginalt ned og Frp marginalt opp mellom skole- og stortingsvalget – må de i år hente mye mer voksne stemmer for å holde skansen.
Annonse
Radikal skolevalgvind
– Hovedtrekket ved årets skolevalg er at venstresiden er mye større enn høyresiden og Ap mye større enn Høyre. Spørsmålet er om det er fordi det er lettere å være «mot regjeringen» eller om vi er vitne til en reell generasjonseffekt, sier statsviter og førsteamanuensis Svein Erik Tuastad ved Universitetet i Stavanger.
Tuastad har i flere år forsket på unge velgere. Han mener det er mindre interessant å se på ett og ett partis fram- og tilbakegang, men heller prøve å finne det generasjonsblikket de unge velgerne som «ser verden for første gang» har.
Miljøpartiene – Venstre, MdG og SV – alle gjør det bra i skolevalgene hvis man sammenligner med 2013. Men det samme gjør også alle venstreside-partiene. Ap gjør det bra sammenlignet med 2013, men ikke opp mot 2015. Rødt kan imidlertid vise til kraftig framgang og SV gjør det svært godt – har doblet oppslutning blant de unge siden 2013.
Tendensen både i skolevalgene og meningsmålingene er at de store sliter, mens småpartiene, med tydeligere standpunkter på enkeltsaker som er viktig for de unge, gjør det mye bedre. Klima og miljø, flyktninger, solidaritet, lokalsamfunn og økte forskjeller – dette er tema som skolevalgresultatet antyder at unge velgere rangerer som viktigere enn «gamlis-majoriteten».
Det kan innebære at det finnes en større gruppe unge «der ute» som har gått litt under radaren både hos meningsmålerne og «ekspertene».
Hovedtrekket ved årets skolevalg er at venstresiden er mye større enn høyresiden og Ap mye større enn Høyre
Generasjon seriøs
– De unge er tradisjonelt mer radikale og mer opptatt av miljø og klima enn eldre velgere, sier statsviter Svein Tuastad. Han mener det er oppsiktsvekkende at vi har flere skolevalg der høyresidens mest radikale parti, Frp, får så pass lav oppslutning blant de unge, samtidig som Høyre og Ap gjør det rimelig bra.
– MdG går fram fra 2013 men ikke sammenlignet med fylkestingsvalget i 2015. Generasjon seriøs lever opp til sitt rykte, sier Tuastad.
Han mener det er for tidlig å si om den røde tendensen vi ser i skolevalget er en generasjonseffekt som vil gjenta seg i valget mandag, men minner om at man opplevde noe lignende i Storbritannia – først med brexit og siden ved parlamentsvalget i juni. Da forventet «alle» walkover for Theresa May og De konservative, men nederlagsdømte Labour gjorde et brakvalg, selv om May beholdt regjeringsmakten med et nødskrik.
– Retningen i skolevalgene, om hvem som går fram eller tilbake, er vanligvis en pekepinn mot selve valget, men dramaet på mandag handler jo aller mest om hvilke parti som kommer over sperregrensen. Det er ikke usannsynlig at kannibalisme på venstresiden redder Erna Solberg, der for eksempel både MdG og Rødt bare nesten når opp til sperregrensen, slik at blokkstemmene blir ugunstig fordelt sett med venstresidens øyne, sier Svein Tuastad.
