Samfunn

Daværende handelsminister Bjørn Tore Godal presenterte EØS-proposisjonen på en pressekonferanse i Regjeringskvartalet 15. mai 1992. Godal signerte avtalen 2. mai samme år.

Nær halvparten ønsker folkeavstemning om EØS

På 25-årsdagen for undertegnelsen av EØS-avtalen viser en ny meningsmåling at 47 prosent ønsker folkeavstemning om avtalen. Én av fem er imot folkeavstemning.

Publisert Sist oppdatert

Undersøkelsen er gjennomført av Sentio på oppdrag for Nei til EU og omtales i Klassekampen.

En stor andel av de spurte – 33 prosent – svarer «vet ikke» på spørsmål om de ønsker en folkeavstemning om avtalen.

Folk ble også spurt om hva de ville stemt «dersom alternativet til EØS var en handelsavtale». Om lag en tredel ville da valgt handelsavtale, 23 prosent ville valgt EØS, mens hele 43 prosent svarte «vet ikke».

Tirsdag er det 25 år siden daværende handelsminister Bjørn Tore Godal (Ap) signerte EØS-avtalen i Portugal. Den gang var det mange som krevde folkeavstemning.

EØS- og EU-minister Frank Bakke-Jensen mener at det i denne urolige tida for Europa er viktigere enn noen gang å hegne om EØS-avtalen.

– Avtalen sikrer norske bedrifter, arbeidstakere og studenter like rettigheter med andre europeere i et fellesskap på 500 millioner mennesker, sier Bakke-Jensen til Dagsavisen.

Han understreker at regjeringen legger EØS-avtalen til grunn i sin plattform og at det ikke er aktuelt å endre det.

– Det er ikke aktuelt å holde en folkeavstemning over EØS-avtalen. Avtalen er vedtatt etter demokratiske regler, den ble vedtatt i Stortinget med tre firedels flertall, sier Høyre-statsråden.

Leder for Oslo Nei til EU, Johan Petter Andersen, er uenig og mener det tydeligste funnet i undersøkelsen er at folk vil ha en folkeavstemning om EØS-avtalen.

Om undersøkelsen

  • Utført av Sentio på oppdrag fra Nei til EU blant et representativt utvalg på 1000 personer i perioden 20.–24. april 2017.

  • Spørsmålet var: «Er du for eller mot å holde en folkeavstemning om EØS-avtalen?»

(Kilde: Klassekampen)

Frps landsmøte 2017

  • Fremskrittspartiet har landsmøte på Gardermoen 5.–7. mai. Det er ventet at partiet for første gang vil si nei til norsk medlemskap i EU og slå fast at deler av EØS-avtalen bør reforhandles.

  • Etter behandling i landsstyret i mars foreligger det en innstilling til nytt handlingsprogram med åtte dissenser, om kommunesammenslåing, surrogati, omskjæring av gutter, nedleggelse av Politidirektoratet, økt lagringstid av IP-adresser, dobbelt statsborgerskap og høyere flaskepant.

  • Forslag til endringer i sykelønnsordningen samt partiets klimapolitikk strandet i landsstyret og vil ikke bli realitetsbehandlet. Det er ellers ventet at partiet vedtar resolusjoner om reklamefinansiert veibygging og offentlig gransking av alle landets moskeer.

  • Det foreligger ingen motkandidater til partiledelsen. Siv Jensen, Per Sandberg og Ketil Solvik-Olsen ventes å bli gjenvalgt.

(Kilde: NTB)

Powered by Labrador CMS