Samfunn

Oslo er blant de flinke når det kommer til å bruke sosiale entreprenører og innovative anskaffelser.

Kommunene mer skeptiske til å kjøpe av eksterne

Sosiale entreprenører når sjelden opp i kampen om offentlige anbud. I bakgrunnen truer stempelet som velferdsprofitør. – Prøv samvirkemodellen, sier leder i Samvirkesenteret, May Woldsnes.

Publisert Sist oppdatert

Anne Romsaas er seniorrådgiver i KS-avdelingen Forskning, innovasjon og digitalisering.

Hun tror en årsak til at sosiale entreprenører kommer til kort, er at kommunene sliter med å forstå seg på organisasjonsformen deres.

– De oppleves som ikke helt kommersielle og ikke helt ideelle, sier hun.

Det gjør dem ofte vanskelige å vurdere i offentlige anbudskonkurranser.

Romsaas mener debatten om velferdsprofitører viser at det er viktig å bruke et klart språk i møte med kommunene.

Foto Seniorrådgiver Anne Romsaas i KS. Foto: KS.

Det betyr blant annet at man må bruke en organisasjonsform som ikke skaper usikkerhet rundt hvem som er eier eller hva som kan tas ut som utbytte.

Valget av organisasjonsform har betydning for hva slags samfunnssektor aktørene blir registrert innenfor. Det bestemmer igjen hvilke regler de må følge.

Foretrekker AS

Ifølge Samspillsdatabasen var 51 prosent av de sosiale entreprenørene organisert som et AS i 2017.

For entreprenørene har den klare fordelen at man lettere kommer igjennom i det norske systemet for offentlig støtte. Det gikk frem av en rapport Universitetet i Sørøst-Norge la frem i 2017.

Men heller ikke AS trenger å være ideelt. Forskerne bak rapporten viser til flere sosiale entreprenører som ikke fikk støtte på grunn av denne organisasjonsformen også.

I Sverige er sosiale entreprenører ofte organisert som samvirke. Det tror Romsaas vil fungere også i Norge.

Det vil blant annet kunne gjøre det lettere å innlemme brukerne av tjenesten som eiere av tjenesten - et sentralt trekk ved sosialt entreprenørskap.

Samvirke

Leder i Samvirkesenteret, May Woldsnes, mener flere sosiale entreprenører burde prøve samvirkemodellen.

– Med samvirke kan overskuddet pløyes tilbake til medlemmene som har vært med og bidratt, sier hun.

I korte trekk innebærer modellen at flere minst to personer må være eiere, men det er mulig med mange flere. Samvirker har årsmøtet som høyeste innstans og ansetter ofte en daglig leder som tar avgjørelsene.

Et eventuelt overskudd fordeles gjerne etter innsats - og ikke etter kapitalinnskudd som med AS-modellen. Eksterne investorer er helt umulig. Skal det skaleres i stort tempo, må dette skje gjennom medlemmenes innskudd eller opptak av gjeld.

Foto Leder i Samvirkesenteret, May Woldsnes. Foto: Samvirkesenteret.

Det finnes ikke mange eksempler på sosiale samvirke-entreprenører i Norge. Woldnes viser gjerne til Aurora Verksted som er et samvirke av kunstnere og designere. I 2017 omsatte de for 19,5 millioner kroner og hadde 1 million i driftsresultat.

Tenketanken Agenda kom denne måneden ut med et notat på samvirkemodellen. Notatet ble til i et samarbeid med Norsk Landbrukssamvirke.

Blant annet pekes det på velferdssamvirker som leverer helse- og omsorgstjenester på vegne av det offentlige som noe som har rom for å vokse i Norge.

Et poeng med samvirke som vektlegges av den sosialdemokratiske tenketanken, er at ingen eksterne investorer skal kunne stikke av med store utbytter, eller kunne kjøpe opp virksomheten.

Tar ikke utbytte

Direktør i Ferd Sosiale Entreprenører, Katinka Greve Leiner, er klar på at Samvirke-modellen ikke brukes av noen av deres sosiale entreprenører.

–Vi anbefaler at man tenker igjennom hvilken organisasjonsform man trenger for det markedet man skal operere i, sier hun.

For de fleste betyr det en form for AS, ofte ideelt AS med vedtekter som sikrer at det ikke tas ut utbytte.

Vi mener AS er en ryddig organisasjonsform som det offentlige må forholde seg til, på linje med andre organisasjonsformer, sier hun.

Ifølge Greve Leiner er det ingen tvil om at AS-formen iblant blir møtt med skepsis i kommunene, men hun tror ikke organisasjonsform er det viktigste.

Ferd utførte nylig en undersøkelse som viste at kommunene er blitt mer skeptiske til å kjøpe av private de siste årene.

–De sliter med hvordan de skal få kjøpt tjenester og innovasjoner fra eksterne uavhengig av organisasjonsform, sier hun.

Hun tror også samvirke-modellen kan ha noen negative sider som bør vurderes.

–Situasjoner rundt hvem har kontroll når det oppstår konflikter, eller hvem som har styringsrett og er i posisjon til å utvikle selskapet, kan oppstå både med stiftelser medlemsforeninger. Dette må trolig også tenkes igjennom før man innføre samvirkemodellen, sier hun.

Daglig leder Thomas Berman i So Central - en inkubator for sosiale entreprenører, synes samvirke-modellen er spennende. Han forteller at han vurderte formen nylig for et prosjekt, men landet da på organisering som forening.

Romsaas er klar på at dagens regelverk for offentlige anskaffelser i hvert fall ikke står i veien for de sosiale entreprenørene.

– Problemet bunner i at man rigger anbudskonkurranser slik at det er andre ting som vektlegges enn det sosiale entreprenører typisk har som sin styrke, sier hun. – Det er fullt mulig å bruke offentlige anskaffelser som virkemiddel for å ivareta viktige samfunnsmessige hensyn, så lenge kommunene følger grunnprinsippene for anskaffelser.

Romsaas mener det finnes et stort handlingsrom som i dag ikke tas i bruk.

Hun var delaktig i utformingen av den nye veilederen for kjøp av tjenester fra sosiale entreprenører.

Her pekes det blant annet på behovet for dialog.

– Man kan føre dialog i forkant av anbudet og kommunen kan utforme kvalifikasjonskrav, tildelingskriterier, kravspesifikasjoner og kontraktsvilkår på en måte som fremmer sosiale hensyn og samarbeid med sosiale entreprenører Her verserer det nok en del myter og fordommer som har medført usikkerhet på praktiseringen av regelverket, sier hun.

Innovative anskaffelser

Det er også mulig for kommunene å ta i bruk metodikken for innovative anskaffelser når de ønsker å samarbeide med sosiale entreprenører.

– Bruken av innovative anskaffelser er helt klart i en modningsprosess for kommunene - det tar tid å bygge kompetanse og kultur for dette i kommunene, sier Romsaas. – Men vi ser at dersom kommunene først kommer igang med dette, så trigges de til å fortsette.

Oslo og flere kommuner i Trøndelag løftes ofte frem som frontløpere innen innovative anskaffelser på klimafeltet.

Her har man brukt rammeverket til å få på plass alt fra elektriske ferger til elektriske løsninger på byggeplasser.

Frykter kopiering

Noen sosiale entreprenører har rapportert at tjenestene de tilbyr kommunene, ofte tilbys av kommunen selv en stund etterpå.

– Dette er uheldig. Samtidig handler det om at sosiale entreprenører ofte er ildsjeler og ikke profesjonelle aktører som sikrer seg opphavsett, sier Romsaas.

Møteplass for samskaping

For regjeringen er sosiale entreprenører viktig. Det pågår arbeid på flere fronter for tiden.

KS, Innovasjon Norge, FERD og SO Central har for eksempel gått sammen om regionale møteplasser for samskaping. Her skal kommuner med floker og utfordringer de ikke klare å løse alene kunne komme sammen med sosiale entreprenører og innbyggere, frivilligheten og næringslivet for å utforske løsninger.

Etter at prosjektet har vært gjennom en prøveperiode i Oslo, skal den første møteplassen være i Bodø 14 mai. Deretter rulles det ut i resten av landet.

Powered by Labrador CMS