Etiopias statsminister Abiy Ahmed Ali

Nobelprisvinner Abiy Ahmed

• Født 15. august 1976 i Beshasha, Etiopia.

• Ahmed er leder av Ethiopian People’s Revolutionary Democratic Front (EPRDF) og Oromo Democratic Party (ODP), og er også medlem av landets nasjonalforsamling.

• Ahmed ble statsminister i Etiopia 2. april 2018. Som statsminister har Ahmed startet opp en rekke oppsiktsvekkende liberaliseringsprosesser i etiopisk politikk, og har inngått en fredsavtale med nabolandet Eritreas president Isaias Afewerki etter flere tiårs krigstilstand.

• Han har også engasjert seg i andre forsoningsprosesser i Øst- og Nordøst-Afrika, som å aktivt bidra til å bedre diplomatiske forbindelser mellom Eritrea og Djibouti og å mekle i striden mellom Somalia og Kenya om et omstridt havområde. Ahmed har også spilt en viktig rolle i fredsprosessen i Sudan.

• Tidligere jobbet Ahmed som etterretningsoffiser i den militære etterretningstjenesten, og var en av grunnleggerne av etterretningsorganet Information Network Security Agency (INSA) i 2018.

• Ahmed ble nominert til Nobels fredspris av den svenske riksdagspolitikeren Anders Österberg (S) og en norsk førsteamanuensis, og han var blant favorittene til å få årets fredspris.

• 10. oktober 2019 ble det klart at han blir tildelt Nobels fredspris.

Kunngjøringen fra Nobelkomiteen 2019:

Den Norske Nobelkomite har bestemt at Nobels Fredspris for 2019 skal gå til Etiopias statsminister Abiy Ahmed Ali for hans innsats for fred og mellomstatlig samarbeid, og da særlig for hans avgjørende initiativ for å løse grensekonflikten med nabolandet Eritrea. Prisen er også en anerkjennelse til alle krefter som arbeider for fred og forsoning i Etiopia og det østlige og nordøstlige Afrika.

Da Abiy Ahmed ble statsminister i april 2018, gjorde han det klart at han ønsket å gjenoppta fredssamtalene med Eritrea. I nært samarbeid med Eritreas president Isaias Afwerki meislet Abiy Ahmed på kort tid ut prinsippene for en fredsavtale som kunne bringe den langvarige «no peace, no war»-tilstanden mellom de to landene til ende. Disse prinsippene er nedfelt i de erklæringene statsminister Abiy og president Afwerki undertegnet i Asmara og Jeddah i henholdsvis juli og september i fjor. En viktig forutsetning for dette gjennombruddet var at statsminister Abiy sa seg villig til uten forbehold å godta den løsningen på grensetvisten som Den internasjonale grensekommisjonen for Etiopia og Eritrea hadde anvist i sin voldgiftsdom fra 2002.

Fred skapes ikke av én part alene. President Afwerki grep den hånden statsminister Abiy strakte frem og bidro deretter til å formalisere fredsprosessen mellom de to landene. Komiteen håper fredsavtalen vil bidra til en positiv utvikling for hele befolkningen både i Etiopia og i Eritrea.

I hjemlandet har statsminister Abiy iverksatt flere viktige reformer som har gitt mange etiopere håp om et bedre liv og en lysere fremtid, selv om mange utfordringer gjenstår. Han brukte sine første 100 dager som statsminister til å oppheve unntakstilstanden i landet, gi amnesti til flere tusen politiske fanger, avvikle pressesensuren, legalisere tidligere kriminaliserte opposisjonsgrupper, avsette korrupsjonsmistenkte militære og sivile ledere, samt i betydelig grad øke kvinners innflytelse i etiopisk politikk og samfunnsliv. Han har dessuten forpliktet seg til å styrke demokratiet gjennom å avholde frie og rettferdige valg.

I kjølvannet av fredsprosessen med Eritrea har statsminister Abiy også engasjert seg i andre freds- og forsoningsprosesser i Øst- og Nordøst Afrika. Han og hans regjering bidro aktivt til at de diplomatiske forbindelsene mellom Eritrea og Djibouti ble normalisert i september 2018 etter mange års politisk fiendskap. Abiy forsøkte videre å mekle i den langvarige striden mellom Kenya og Somalia over rettighetene til et omstridt havområde. Det er nå håp om at denne konflikten vil bli løst. I Sudan har militærregimet og opposisjonen vendt tilbake til forhandlingsbordet. Den 17. august offentliggjorde de et felles utkast til en ny grunnlov som etter planen skal sikre en fredelig overgang til sivilt styre i landet. Statsminister Abiy spilte en sentral rolle i prosessen som ledet frem til avtalen.

Etiopia er et land med mange ulike språk og folkegrupper. I den senere tid har gamle etniske motsetninger blusset opp igjen. Ifølge internasjonale observatører kan så mye som tre millioner etiopere være på flukt i eget land, i tillegg til om lag en million flyktninger og asylsøkere fra nabolandene. Som statsminister har Abiy forsøkt å fremme forsoning, samhold og sosial rettferdighet. Mange oppgaver er imidlertid uløste. Etniske motsetninger fortsetter å eskalere, slik det har vært urovekkende eksempler på i de siste ukene og månedene. Noen vil sikkert mene at denne prisen derfor kommer for tidlig. Nobelkomiteen mener at det er nettopp nå statsminister Abiys innsats fortjener anerkjennelse og trenger oppmuntring.

Nobelkomiten håper fredsprisen vil styrke Abiy Ahmed i hans viktige arbeid for fred og forsoning. Etiopia er den nest mest folkerike staten i Afrika og den største økonomien i Øst-Afrika. Et fredelig, stabilt og fremgangsrikt Etiopia vil ha mange positive ringvirkninger og bidra til å styrke brorskapet mellom land og folk i regionen. I lys av bestemmelsene i Alfred Nobels testamente mener Nobelkomiteen at statsminister Abiy Ahmed er den som i det foregående året har gjort seg mest fortjent til å motta Nobels fredspris for 2019.

Oslo, 11. oktober 2019

• 2018: Denis Mukwege og Nadia Murad jobber mot vold og overgrep mot kvinner.

• 2017: Den internasjonale kampanjen for forbud mot atomvåpen – ICAN – for sitt arbeid med å rette oppmerksomheten mot de katastrofale konsekvensene av atomvåpen.

• 2016: President Juan Manuel Santos, Colombia, fikk prisen for sin iherdige innsats for å få slutt på den lange borgerkrigen som kostet over 220.000 menneskeliv og drev millioner på flukt.

• 2015: Den tunisiske kvartetten for nasjonal dialog, for avgjørende bidrag for byggingen av et pluralistisk demokrati i Tunisia etter Jasminrevolusjonen i 2011.

• 2014: Indiske Kailash Styarth og 14 år gamle Malala Yousafzai fra Pakistan, for kampen mot undertrykkelsen av barn og ungdom og for alle barns rett til utdannelse. Yousafzai overlevde et attentat fra Taliban.

• 2013: Organisasjonen for forbud mot kjemiske våpen

• 2012: Den europeiske union (EU), for freds- og forsoningsarbeidet i Europa

• 2011: Ellen Johnson Sirleaf og Leymah Gbowee fra Liberia og Tawakul Karman fra Jemen, for ikke-voldelige kamp for kvinners sikkerhet og rett til deltakelse i fredsbyggende arbeid

• 2010: Den kinesiske menneskerettighetsforkjemperen Liu Xiaobo

• 2009: USAs daværende president Barack Obama, for ekstraordinære forsøk på å styrke internasjonalt diplomati

• 2008: Finlands tidligere president og fredsmekler Martti Ahtisaari

• 2007: FNs klimapanel og Al Gore, for innsatsen for å skape og spre større kunnskap om menneskeskapte klimaendringer

• 2006: Muhammad Yunus og Grameen Bank for sosiale banktjenester

• 2005: Det internasjonale atomenergibyrå og leder Mohamed ElBaradei, for innsatsen for å hindre at kjernefysisk energi blir brukt til militære formål

• 2004: Wangari Muta Maathai, Kenya, for bidrag til bærekraftig utvikling, miljø og fred.

• 2003: Den iranske menneskerettsforkjemperen Shirin Ebadi

• 2002: USAs tidligere president Jimmy Carter, for iherdig innsats for fredelige løsninger på konflikter og for å fremme demokrati, menneskerettigheter og økonomisk og sosial utvikling

• 2001: FN og generalsekretær Kofi Annan, for arbeidet for en bedre organisert og mer fredelig verden

• 2000: Sør-Koreas president Kim Dae-jung, for arbeidet for demokrati og menneskerettigheter i Øst-Asia og for fred og forsoning med Nord-Korea