Eldrebølgen gir kraftig utgiftsvekst i folketrygden

Utbetalingene gjennom folketrygden vil øke kraftig i årene som kommer, viser beregninger fra Nav og Helsedirektoratet.

Utgiftene er ventet å øke fra 494 milliarder kroner i 2019 til 589 milliarder kroner i 2030, regnet i faste 2021-kroner. Det er en økning på 94 milliarder kroner.

Beregningene framkommer i en fersk rapport om utviklingstrekk i folketrygden fra 2010 og fram til 2030.

39 prosent økning på 20 år

Rapporten viser at det også har vært en kraftig vekst i utgiftene i folketrygden i tiåret vi bak oss.

Fra 2010 til 2019 økte utgiftene med 70 milliarder kroner, regnet i 2021-kroner.

Ser vi på hele perioden fra 2010 til 2030, vil utgiftsøkningen dermed være på hele 164 milliarder kroner, fra 425 milliarder i 2010 til 589 milliarder i 2030. Det er en økning på om lag 39 prosent.

Mer til pensjon

Økte utgifter til alderspensjon er en viktig forklaring på den forventede økningen i utgiftene i folketrygden de kommende årene, ifølge avdelingsdirektør Ole Christian Lien i Nav.

– Utgiftsutviklingen blir sterkt påvirket av aldringen av befolkningen, men også regelendringer og andre faktorer har betydelig effekt, sier Lien i en kommentar til rapporten på Navs nettsider.

I realverdi økte utgiftene til alderspensjon med 75 milliarder kroner fra 2010 til 2019, og utgiftene ventes å øke med ytterligere 55 milliarder til 2030. Tallene er omregnet til 2021-kroner.

I alt vil det dermed være en økning i utgiftene til alderspensjon på hele 130 milliarder i løpet av 20 år.

Pensjonsreform demper økningen

Økningen i pensjonsutgiftene ville vært enda større om man ikke hadde innført pensjonsreformen i 2011. Et sentralt element i reformen er en levealdersjustering som gjør at man i takt med økende levealder må jobbe lenger for å få utbetalt samme pensjon som tidligere generasjoner.

Aldringen av befolkningen ville alene gitt en vekst i pensjonsutgiftene på 72 milliarder kroner fra 2019 til 2030, ifølge beregningene i den nye rapporten.

De innsparende elementene i pensjonsreformen bidrar til å dempe utgiftsveksten vesentlig, men samtidig vil høyere pensjonsopptjening blant kommende pensjonister bidra til å trekke i motsatt retning.

Sett under ett vil økningen i utgifter til alderspensjon fram til 2030 bli 17 milliarder kroner lavere enn aldringen av befolkingen alene skulle tilsi.

Mer til medisiner

Økte utgifter til medisiner er en annen viktig forklaring på utgiftsveksten i folketrygden.

Utgiftene til legemidler og andre helsetjenester i folketrygden ventes å øke med 26 milliarder i faste kroner fra 2019 til 2030. Det er en sterk økning på 80 prosent, og den er særlig drevet av økte legemiddelutgifter.

Utgiftsveksten skyldes både en vridning mot dyrere legemidler og økt legemiddelforbruk per pasient.

Rapporten fra Nav og Helsedirektoratet viser at utgiftene til medisiner og andre helseformål økte også i tiåret vi har bak oss.

Disse utgiftene økte fra 26 milliarder kroner i 2010 til 32 milliarder kroner i 2019. Dette skyldes blant annet økte utgifter knyttet til frikortordningene egenandelstak 1 og 2, økte refusjonsutgifter for tannbehandling og økt forbruk av legemidler

Koronapandemien gir store merutgifter

Koronapandemien og de ekstraordinære koronatiltakene som er innført, gir kraftige utslag på utgiftene til folketrygden.

Nav anslår at pandemien vil gi 45 milliarder kroner i merutgifter til folketrygden bare i 2020. Av dette er 22 milliarder kroner effekter av midlertidige regelendringer, blant annet for dagpenger og sykepenger. Resten av økningen skyldes i hovedsak økt ledighet og økt sykefravær.

I løpet av første halvår 2020 ble det utbetalt 17,9 milliarder kroner i dagpenger. I juni måned alene var utgiftene 18 prosent høyere enn i hele 2019.

I tillegg ble det i første halvår utbetalt 594 millioner kroner i kompensasjonsytelse til selvstendig næringsdrivende og frilansere og 32 millioner til permitterte og ledige lærlinger. Veksten har først og fremst sammenheng med en stor økning i ledigheten etter utbruddet av koronaviruset.

Når det gjelder sykepenger til arbeidstakere, ble det i løpet av første halvår 2020 utbetalt 20,7 milliarder kroner. Det var 2,8 milliarder kroner mer enn i første halvår 2019. Samlet antas det at pandemien vil øke utgiftene til sykepenger med om lag 3,4 milliarder kroner i 2020.

Stor usikkerhet

Neste år anslås merutgifter som følge av pandemien til å bli 13 milliarder kroner. Det er imidlertid stor usikkerhet knyttet til tallene, ettersom det er usikkert hvor lenge pandemien vil vare og hvor store virkningene vil være på arbeidsmarkedet, understreker Nav og Helsedirektoratet.

«Erfaringer fra tidligere nedgangskonjunkturer er at den økte ledigheten ikke bare gir økte utgifter til dagpenger, men også kan gi økt bruk av de helserelaterte ytelsene. På lengre sikt er det også andre faktorer som gir usikkerhet om utgiftsutviklingen, blant annet usikkerhet om befolkningsutviklingen, og om hvordan forhold som konjunkturer, helsetilstand og utdanningsnivå vil virke inn», heter det i rapporten om utviklingstrekk i folketrygden.

Mindre handlingsrom

De økte utgiftene i folketrygden påvirker resten av den norske økonomien.

– Utgiftene i folketrygden vokser raskere enn norsk økonomi generelt og vil gi mindre handlingsrom på statsbudsjettet framover, sier avdelingsdirektør Ole Christian Lien i Nav.

Som andel av bruttonasjonalprodukt (BNP) for fastlands-Norge har folketrygden økt fra 15,3 prosent i 2010 til 15,7 prosent i 2019, og det ventes videre økning til 16,8 prosent i 2030.

– Folketrygden utgjør likevel en lavere andel av statsbudsjettet enn før, sier Lien. Det skyldes ekspansiv finanspolitikk, og at offentlige utgifter øker mer enn folketrygden på andre områder.

I 2021 ventes folketrygden å utgjøre rundt 35 prosent av statsbudsjettet, ned ett prosentpoeng fra 2010.