Erna på selfie-bølgen

Aps fylkesordførerkandidat i Telemark, Svein Tore Løkslid, sier til VG at Erna Solberg «åpenbart er mer opptatt av å ta selfie enn å diskutere de viktige politiske sakene vi er opptatt av Telemark».

– Det virker som om hun bruker selfies til å vri oppmerksomheten bort fra vanskelige saker, sier Løkslid.

Erna Solberg vil ikke kommenterer saken, men under sitt besøk i Telemark sa hun til Varden at «det er selfier hele tiden» og at det fort kan nærme seg 500 i løpet av en dag. Solbergs statssekretær Sigbjørn Aanes sier noe av det fine med Norge er nærheten mellom folk og politikere.

– I mange land er politikerne av ulike årsaker mer utilgjengelige. Her i Norge kan hvem som helst gå bort til statsministeren, stille spørsmål, diskutere sine hjertesaker – eller ta en selfie, sier Aanes. Å spørre om å få ta et bilde, fungerer kontaktskapende.

Snakker med alle

– Erna snakker med alle, uavhengig av hvem de er. Akkurat slik var det i Telemark også. Én pasient brukte også muligheten til å snakke med henne om ny stråleenhet. Det er oppsiktsvekkende at Arbeiderpartiet mener statsministeren ikke skal sette av tid til å snakke med folk flest, sier Aanes.

Det ser ut til at Løkslid står temmelig alene om å kritisere Erna Solberg for å kjøre selfie-show.

– Det går fint an både å snakke politikk og ta selfie, det ene behøver ikke være til hinder for det andre. Jonas Gahr Støre stiller også opp på selfie med folk, det er hyggelig og gir ofte anledning til å snakke om politikk, sier kommunikasjonssjef Camilla Ryste i Arbeiderpartiets stortingsgruppe.

Dette er et nytt eksempel på en politisk ikke-sak som får oppmerksomhet i mediene.

Ingen toppolitikere går klar av selfie-bølgen. Det er for tiden en måte man skape nærhet til en del velgergrupper på. Det er ikke lett å få øye på skillelinjene mellom parti og politikere i sosiale medier. Ap er heldigvis kloke nok til ikke å mene noe om Erna Solberg tar for mange selfie.

Slfie-bølgen som fenomen kan selvsagt diskuteres. Det dreier seg om fokus på seg selv hele tiden, satt i system. Det er et sug etter å være der det skjer og kunne dokumentere det. «Jeg var der, midt i begivenhetenes sentrum».

Det handler også om endringer i kommunikasjonsmønstre. Bilder er blitt langt viktigere enn ord. Noen kommuniserer 80 prosent bilde og 20 prosent ord i sosiale medier.

Bilder skaper følelser, lokker fram stemninger, gir signaler om hvem man er – i alle fall hvem man forsøker å være. Ord er vanligvis en mer presis måte å kommunisere på.

Ordet er primært

Ordet representer den primære kommunikasjonsform. Ord er uttrykk for en saklighet og en etterprøvbarhet som ikke bildet kan gi. Politikk er ord. Politikernes form er ord. Ved å snakke kan de bygge bro mellom et politiske program og velgerne.

Det er et problem for politikken at velgerne for tiden er mindre opptatt av ord og mer av bilder. Folk leser mindre aviser, leser mindre om politikk, men bruker timevis på sosiale medier i løpet av ei uke. Her handler det for mange mer om å spre bilder av seg selv enn om verbal kommunikasjon.

Politikere velger, forståelig nok, å møte velgerne der de er og operere så langt som mulig på velgernes premisser. Derfor blir det mye selfies for tiden.

Politikerne oppgave er å sørge for oppslutning om ideer og støtte til standpunkter formulert i presise ord. Det er politikerne enige om, mens de smiler til mobilkamera og ser selfiestengene spretter opp etter tur. Det er slik det er blitt, og det er visst slik velgerne vil ha det.