EU enig om jernbaneliberalisering

Dette innebærer at jernbaneselskaper i EU skal få tilgang til jernbanenettet i alle EU-land under likeverdige og ikke-diskriminerende forhold, skriver EU/EØS-nytt. Selv om hovedregelen vil være at all persontrafikk skal konkurranseutsettes, vil det være flere unntak og lengre overgangsperioder enn i det opprinnelige forslaget. Det åpnes for at myndighetene kan tildele offentlige kontrakter direkte dersom:

• Det er berettiget ut fra strukturen og de geografiske forholdene i markedet/nettet
• Det vil forbedre kvaliteten på tjenesten og/eller kostnadseffektiviteten
• Det er små kontrakter
• Det er spesielle omstendigheter

For å drive persontransport kan de enten opprette egne kommersielle tjenester for å konkurrere med andre operatører, eller delta i anbud om offentlige kontrakter. I utkastet, som altså ennå ikke er et vedtak i unionen, heter det at nasjonale myndigheter kan tildele kontrakter direkte i ti år etter at direktivet trår i kraft, uten spesielle begrunnelser. Dagens kontrakter kan fortsette til de utløper. I dag er offentlige kontrakter brukt i over 90 prosent av persontrafikken i EU-land. I tillegg understrekes det at åpningen av jernbanemarkedet ikke må medføre negative konsekvenser for arbeidstakerne. I tillegg ønsker Parlamentet at aktørene skal forplikte seg til å innføre et felles informasjons- og billettsystem. Det foreslås også at det skal etableres et felles europeisk tilsynsorgan, som skal erstatte det europeiske nettverket av tilsynsorganer. Nå starter forhandlinger med Parlamentet.

Solvik-Olsen på sporet

Våren 2014 sendte samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen brev til EU hvor han i alle hovedsak støtter EUs planer for jernbanekonkurranse. Norge deltar i Det europeiske jernbanebyrået (ERA) gjennom EØS-avtalen. I brevet skriver Solvik-Olsen blant annet at "Norge støtter fullt ut arbeidet med å forbedre jernbanetransportens konkurransekraft og ytelse ved å sørge for et skifte fra veitransport til jernbanetransport. Norge anerkjenner også behovet for å minske administrativt arbeid for jernbaneforetak og infrastrukturforvaltere".

I Stortingsmeld. 27 (2014-2015) På rett spor — Reform av jernbanesektoren, skriver Regjeringen at "Regjeringens overordnede mål for jernbanen er at toget skal bli et konkurransedyktig alternativ på områder der jernbanens relative fortrinn er størst. For persontransporten betyr det primært å transportere mange reisende i og mellom de store byområdene, særlig på Østlandet. For godstransport betyr det å frakte store varemengder over lange avstander". Meldingen legger videre blant opp til opp til at:

• All persontrafikk anbudsutsettes fra 2016-17
• NSB mister alle sine tog, verksteder, eiendomsselskapet Rom (som får verkstedbygningene og stasjonene), og planlegging av togrutene
• NSB videføres og skal kunne håndtere tog, gods og buss – som nå
• Jernbaneverket nedlegges og erstattes av et jernbanedirektorat og et infrastrukturforetak

Press

For at jernbanen skal spille en viktig transportrolle de neste tiårene, mener de at standarden på transporttilbudet bedres og kapasiteten økes der hvor befolkningsgrunnlaget tilsier det. De påpeker samtidig at det ikke er gjort grunnleggende endringer i organisasjonsstrukturen i norsk jernbanesektor siden 1996, da forvaltningsbedriften NSB ble delt i etaten Jernbaneverket og selskapet NSB BA. Skal de kunne forsvare den betydelige satsingen på jernbanen må det tas strukturelle grep, hvor blant annet kundeorientering står sentralt.

Norge er gjennom EØS-avtalen en del av EUs indre transportmarked for alle transportsektorene: luftfart, jernbane, sjø- og veitransport. Dette innebærer at det meste av EUs transportlovgivning er EØS-relevant og tas inn i norsk rett.

I statsbudsjetteten for 2016 foreslår Regjeringen om lag 21,3 milliarder kroner til jernbaneformål. I Nasjonal transportplan ligger blant annet en betydelig satsing på tre InterCity-strekningene Oslo - Halden, Oslo - Lillehammer og Oslo -Skien. Ambisjonen er at sammenhengende dobbeltspor skal være fullt utbygd på de tre InterCity-strekningene i 2030.

Statsbudsjettet for 2016 sier ingenting om konkurranseutsetting, men ifølge Fri fagbevegelse kan førte anbud i togtrafikken komme allerede neste år, hvor man skal dele persontrafikken inn i seks til åtte pakker. I følge magasinet er det strekningene på Østlandet og Sørlandet som skal konkurranseutsettes først.

– Dette betyr mer oppsplitting i stedet for en integrert jernbane. Jeg tror ikke det blir rimeligere, verken for staten eller kundene. Konkurranse betyr mer større administrasjon og mer byråkrati, sier forbundsleder Kjell Atle Brunborg i Norsk Jernbaneforbund (NJF) til Fri fagbevegelse.

Forbundsleder Rolf Jørgensen i Norsk Lokomotivmannsforbund (NLF) mener at konkurranse om sporet løser ikke problemene jernbanen og publikum står overfor. Infrastrukturen er den samme, mener han. De mener også at det kan bli press på arbeidstider, ansettelsesforhold og kjøre- og hviletidsbestemmelsene.