Her er noen av tingene Hanne Sigbjørnsen, alias Tegne-Hanne, kan gjøre når hun sitter på kontoret og later som om hun jobber:
Skrive tull på tastaturet, som: «Jeg er på jobbb akdfkas kkdhfjksf»
Passe på å ha et passe alvorlig, arbeidssomt ansiktssuttrykk når hun ser på skjermen, selv om det hun ser på ikke er jobb-relatert.
Det er den britiske forskeren Davis Graeber som i en artikkel i 2013 først brukte uttrykket «bullshit jobs».
I 2018 skrev han en bok – «Bullshit jobs – A Theory» – der han nærmest utraderer verdien og hensikten ved en lang rekke av dagens yrker og stillinger.
Graeber er professor i antropologi ved London School of Economics og var også en dem som frontet den såkalte «Occupy Wall Street-bevegelsen» i 2011.
I et intervju med The Vox kommer Davis Greaber med flere eksempler på ulike typer bullshit jobs:
– Forretningsadvokater. De fleste forretningsadvokater vet innerst inne at verden sannsynligvis hadde vært et bedre sted uten dem.
– Det samme gjelder for PR-rådgivere, telefonselgere, merkevareledere og utallige administrative «spesialister» som er godt betalt for å sitte å besvare telefonen og late som om de gjør noe nyttig, sier Greaber, som mener at så mange som halvparten av jobbene i vestlige land er unødvendige bullshit-jobber.
I boken sin beskriver Davis Greaber fem ulike kategorier av det han kaller bullshit-jobber. Kanskje har du en?
«Lakeier»: (‘flunkies’) Det er alle dem som har til oppgave å få sine overordnede til å føle seg viktige, for eksempel resepsjonister, administrative assistenter, sekretærer, kommunikasjonsfolk og rådgivere av alle slag.
«Brautere» (‘goons’): Dette er de som er forretningsadvokater, lobbyister, markedsførere eller PR-rådgivere – som alle handler aggressivt og pågående på vegne av en oppdragsgiver.
«Brannslukkere» (‘duct tapers’): De som forbereder forebygging av problemer – for eksempel han som bare skal programmere inn en kode som hindrer en bug, eller flyplasspersonell som skal roe ned de som ikke har fått kofferten sin.
«Skjemaavkryssere» (‘box tickers’): De som bruker papirarbeid eller sin egen rolle som påskudd for handling – for eksempel ytelsesledere, kontrollører, journalister for internmagasin eller fritidskoordinatorer.
Oppdragsgivere (‘task masters’): De som skaper og tildeler ekstra arbeid til de som ikke trenger det. Her finner du både mellomledere og ledere som er høyere på strå.
