– Bruk av nye medier er ikke bare enkeltmenneskets ansvar

Hvorfor har du skrevet denne boken?

– Det er ingen tvil om at skjermene har endret vår kultur og vår adferd. Hva ville skjedd hvis vi aldri kunne ta frem en skjerm hver gang samtalen døde, hver gang vi følte snev av kjedsomhet eller ubehag? Men hvor mye av denne endringen kan måles, og hvor mye av bekymringen for skjermenes påvirkning er bare god, gammeldags moralpanikk?

Hva er de viktigste poengene i boken?

– Bruk av nye medier er ikke bare enkeltmenneskets ansvar, det er blitt lagt ned enorme ressurser i å gjøre skjermtilbudene så forlokkende som mulig. Det kan se ut til at det er med skjermer som med sukker, alkohol og liberale seksualvaner: Mye mer utfordrende og skadelig for de som sliter mest fra før, enn for de som er plassert høyere i hierarkiene. En politisk styrt regulering, som for biltrafikk og rusmidler, kan derfor være verdt å vurdere.

Er det nye synspunkter eller teorier som presenteres?

– Jeg har vært opptatt av å fremstille en teknologikritikk som ikke er basert på mine egne estetiske og politiske preferanser. At andre snubler over pornografi, rasisme eller voldelige spill en gang i blant er ikke problemet. Utfordringen handler mer om tidsbruk og om plattformenes muligheter til manipulering og overvåking.

Hva vil du oppnå med boken?

– Jeg håper boken kan være et verktøy og en inspriasjon i arbeid for regulering av skjermbruk i hjem og skole, og på regionalt og nasjonalt nivå.

Hvem er målgruppen?

– Jeg mistenker at boken vil gi mest gjenklang hos småbarnsforeldre som er gamle nok til selv å ha opplevd oppvekst pre-internett. Dette er da også omtrent den eneste kontrollgruppen som finnes, en som både er tungt investert i ny teknologi, men samtidig husker en helt annen type barndom.

Kan du gi oss navn på tre personer du håper leser boken?

– Kunnskapsminister Guri Melby, barneombudet Inga Bejer Engh og direktør i IKT Norge Torgeir Waterhouse.

Hvor mange bøker leser du i året – og hva slags?

– Da jeg var bokanmelder i Dagens Næringsliv ble det fort opp mot hundre bøker i året, nå er det blitt noe mindre. I overveldende grad sakprosa og historie, men høytlesingen for barna har nå kommet på et ganske heftig nivå, sist Tarjei Vesaas' "Is-slottet".

Finnes det en bok du vil anbefale andre å lese – og hvorfor?

– "When Bad Things Happened to a Good Person" av Harold S. Kushner, en meditasjon over Jobs bok i Bibelen. Jeg trekker den frem når noen jeg kjenner utsettes for tragedie eller dødsfall. Boken er virkelig en utrolig illustrasjon på Yuval Hararis tese om hvordan mennesket har overlevd gjennom sin evne til å lage, og forstå, fortellinger.

Fritt valg på øverste hylle, uavhengig av tid og geografi: Hvilken forfatter kunne du tenkt deg å ha en lang og god lunsjprat med?

– Lionel Shriver eller Margaret Atwood, som begge har skrevet fremtidsskildringer som har vist seg å være forbausende presise.

Hvilken forfatter vil du gjerne gi en rose til?

– Kanskje Erlend Loe, i anledning hans nye bok om enhjulssykling.