Kvinnefall i det organiserte arbeidslivet

I en kort periode mellom 2016 og 2017 var samtlige topplederposisjoner i de norske hovedorganisasjonene i arbeidslivet besatt av kvinner.

Men siden våren 2017 har den ene etter den andre meldt sin avgang, og blitt erstattet av menn:

• LO: Hans Christian Gabrielsen tok over på toppen av LO-systemet etter Gerd Kristiansen i mai 2017

• Virke: Ivar Horneland Kristensen blir administrerende direktør i Virke i oktober 2018, etter at Vibeke Hammer Madsen har styrt organisasjonen i 16 år

• YS: Erik Kollerud rykker opp til toppen av YS når Jorunn Berland går av i oktober 2018

Denne uken meldte også administrerende direktør i NHO, Kristin Skogen Lund, sin avgang. Hun har ledet organisasjonen i seks år, og overtar nå sjefsansvaret i Schibsted etter en stor omorganisering av selskapet.

I de øvrige store hovedorganisasjonene er Ragnhild Lied (Unio), Kari Sollien (Akademikerne) og Anne-Kari Bratten (Spekter) lederne.

Daglig leder i hodejegerselskapet Korn Ferry, Mette Krogsrud, tror det er tilfeldig at fire kvinner har forsvunnet ut av arbeidslivsorganisasjonene på kort tid.

I rekrutteringsprosessene som følger slike avganger er kjønnsperspektivet viktig for mange, forteller hun – men ikke avgjørende:

– På generelt grunnlag kan jeg si at mange ønsker kjønnsbalanse på shortlisten i slike prosesser. Etter det er det kompetansen det kommer an på, sier Krogsrud.

Hun får støtte av hodejegerkollega og partner i konsulentselskapet Hammer & Hanborg, Trine Larsen.

– Skjevhet i kjønn er usunt uansett hvilken retning det er. NHO bør se på en sammensetning av bakgrunn, og hva de mener de har behov for, sier hun til DN.

Signaleffekt

– Det er klart at dette har en signaleffekt. Internasjonal forskning viser at betydningen av rollemodeller er stor, sier senterleder og forsker på likestilling ved Institutt for samfunnsforskning, Mari Teigen.

Hun mener at det for fort og ofte lages store nummer ut av at mange kvinner er i sentrale topp-posisjoner, som for eksempel i arbeidslivsorganisasjonene eller på toppen i regjeringen. Når utviklingen går andre veien vies det ikke alltid like mye oppmerksomhet, mener Teigen.

– Vi har lettere for å gjøre et stort nummer av det når kvinneandelen øker kraftig enn omvendt. Når tallene er små skal det så innmari lite til for at kjønnssammensetningen vipper og ser helt annerledes ut, sier hun.

«Vedvarende mannsdominans»

Vi må enten bruke tall over lengre tid eller se på flere stillinger for å gi et utfyllende bilde, sier Teigen. Hun viser til forskning og undersøkelser der den «vedvarende mannsdominansen» kommer til syne, som i topplederbarometeret for næringslivet (CORE). Og dersom topplederundersøkelsen i arbeidslivet og andre organisasjoner fra 2015 i stedet hadde blitt gjennomført i 2019, ville vi sett «en mye mindre positiv utvikling», bemerker hun.

– Men på en annen side: Schibsted er et stort konsern, så det bidrar til å dytte kvinneandelen opp i næringslivet, og det trengs. Så kan man også håpe på at Skogen Lund vil jobbe internt med rekruttering av kvinner i sektoren, sier Teigen.