Magne Lerø: Ansvarskultur som trussel mot demokratiet

­Det ser ut til at politikerne selv mener Kontrollkomiteen har bidratt til å gjenreise tilliten til dem og at de har styrket demokratiet gjennom sine konklusjoner i habilitetssakene. Så enkelt er det ikke.

At komiteen klare å opptre rimelig samlet, er en styrke. De uttalelse komitemedlemmer og andre har kommet med i ettertid, viser at vi er tilbake der vi var. Det er partipolitikken som styrer det som skjer i Kontrollkomiteens navn.

Nå er vi i gang igjen med utspill om hvorvidt Erna Solberg kan bli statsminister igjen. Det er ukevis siden hun og Høyre gjorde det klart at det er velgerne, ikke kommentariatet og ikke opposisjonen som avgjør dette.

Alt tyder på at velgerne har tillit til Erna Solberg. Slik fungerer demokratiet. Det er velgerne som skal avgjøre hvem de skal la seg representere av.

Pratingen om at det med kontrollkomiteens innstilling er lagt et grunnlag for en ny ansvarskultur er svada. Det kommer ikke til å skje at statsråder trekker seg fordi om de har gjort en feil. Det er grove feil som skal til.

Anniken Huitfeldt

Jobben til en statsminister er å forsvare sine statsråder når de blir angrepet av mediene og opposisjonen for å ha gjort en feil. Her har Jonas Gahr Støre sviktet. Etter at alle sakens fakta var kjent, uttalte han at han hadde full tillit til Anniken Huitfeldt. Så ombestemte han seg.

Høyre sier de er i tvil om Ola Borten Moe var inhabil. Det er for tidlig å konkludere i hans sak før Økokrim har konkludert.

Komiteen er visst ikke helt ferdig med Tonje Brenna. Hun innrømmer at hun burde ha sendt over flere dokumenter. I verste fall kan det ende med at komiteen vil ha et nytt møte og oppgradere kritikken mot Brenna fra «kritikk» til «sterk kritikk». Få bryr seg om det.

Jonas Gahr Støre kan like godt rykke ut med en gang og si at han uansett hva komiteen mener, har full tillit til Tonje Brenna. Hun er nestleder i partiet. Jobben hans er å forsvare henne med tydelig tale.

Justisminister Emilie Enger Mehl er i hardt vær

Justisminister Emilie Enger Mehl er i hardt vær. VG skriver i dag at hun har feilinformert Stortinget. Påstanden om at alle lokale PST-ansatte må autoriseres to ganger, stemmer ikke. Dette kan det bli sak av.

Det er allerede blitt en sak at Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) har brutt grunnloven ved å ha tatt opp et lån til dekning av kostnader i forbindelse med flytting til nye lokaler. Spørsmålet er hva Mehl visste og foretok seg i forkant.

Uansett hva Kontrollkomiteen konkluderer med, vil Trygve Slagsvold Vedum frede henne. Ola Borten Moe lot han få sparken. Mehl vil han sette stillingen sin inn på for å beholde.

Påstanden om at det er en økende mistillit til politikere er primært mediedrevet, og det er knyttet til reiseregninger, pendlerboliger og habilitetsbrudd.

Velgerne reagerer på at politikere utnytter systemer og ordninger for å sikre seg ekstra inntekter. Problemet er at reglene har vært uklare. Det er det nå ryddet opp i. Vi skal ikke lenger basere oss på tillit til at politikerne ikke henter ned i egen lomme mer enn de har krav på. Vi skal ha krystallklare regler og kontroll.

Habilitetssakene bryr velgerne seg lite om. Grunnen er at det primært dreier seg om formelle brudd. Det er ingen som har beriket seg selv ved å bryte noen habilitetsregler.

Mediene elsker habilitetssaker selv om de har null politisk betydning ut over den dramatikken mediene selv skaper, og som politikerne må reagere på.

Er det noen som har bunnsolid tillit, så er det Anniken Huitfeldt. Det var ikke nok for å beholde en plass i regjeringen. Men det fører henne til Washington i dag. Et velfortjent plaster på såret.

Velgerne bryr seg i alle fall ikke om at Tonje Brenna lot være å melde seg inhabil når det gjaldt å videreføre støtten til Utøya fordi eksen satt i styret der. Dette er politisk småtteri som vokser til store saker fordi mediene med politikerne på slep alt for lett lar seg fange inn av politisk dilldall for tiden.

Anette Trettebergstuens utnevnelser

Det er heller ikke spesielt feite verv Anette Trettebergstuen har utnevnt venner til.

Men rett skal være rett. Brudd på reglene fortjener at Kontrollkomiteen deler ut «kritikk» elles «sterk kritikk». Kanskje de finner på å gradbøye – sterk, sterkere, sterkest. Så blir det mer å velge mellom.

Alle kan gjøre feil, også statsråder. Hovedreglene bør være at statsråder som gjør feil, enten de selv er direkte årsak til feilen eller de må ta ansvar for en feil noen i departementet har, får fortsette som statsråd dersom de beklager feilen, rydder opp og sier de skal passe på at det ikke skjer igjen.

Demokratiet baserer seg på at velgere avgjøre hvem de har tillit til. Det er ikke mediene eller opposisjonen som skal presse en statsråd til å trekke seg. Vi trenger ingen mediedrevet ansvarskultur som rokker ved basisen for tillit i et demokrati.