Samfunn
Flere får inkassokrav – lavtlønnede rammes hardest
En generell nedgang i inkassokrav snudde mot slutten av fjoråret, hvor antallet steg i fjerde kvartal. Spesielt gikk det utover de lavtlønnede.
Antallet inkassokrav på ubetalte regninger for varer, strøm og telekomtjenester gikk markant opp i fjorårets siste kvartal, skriver inkassoselskapet Lindorff i en pressemelding.
– Vi ser nå en klar økning i husholdninger som ikke betaler regelmessige utgifter som man normalt prioriterer å betale. Dette tyder på at flere har fått dårligere råd under pandemien, sier administrerende direktør Siv Hjellegjerde Martinsen i Lindorff.
Ved utgangen av forrige måned var 122.000 personer registrert som helt ledige eller arbeidssøkere hos Nav. Den foregående måneden anslo Nav at det vil ta over to år før arbeidsledigheten er tilbake på nivået den var før koronakrisen.
Siden disse prognoseanslagene har Norge innført ytterligere inngripende nasjonale og regionale tiltak.
Lavtlønnede mest utsatt
– Det som er bekymringsfullt, er at våre tall viser at det er spesielt de med lav lønn som rammes, mens det kan se ut til at mange med høy lønn har fått det bedre økonomisk, sier Martinsen.
Mange arbeidstakere som er hardt rammet av koronakrisen, hører til lavtlønnede næringer som hotell- og serveringsbransjen, og disse har begrensede midler å tære på, ifølge Lindorff. Selskapet anslår at de berørte arbeidstakerne i nevnte næringer nå opplever et stadig økt økonomisk press.
I den andre enden av skalaen har folk med høy lønn spart mer på grunn av lavere forbruk på ferier, restaurantbesøk og andre ting som er påvirket av koronatiltakene, skriver selskapet.
– Det ligger an til en forbruksfest når pandemien er under kontroll og folk igjen kan reise på ferie, dra på konsert og spise på restaurant. Men tallene våre tyder på at ikke alle får invitasjon til denne festen, sier Martinsen.
Flere betalingsutsettelser
I fjor var det totale antallet inkassosaker 6 prosent lavere enn året før. Snittstørrelsen på sakene, målt i kroner, gikk ned 5 prosent, ifølge Lindorff.
Men nedgangen skyldtes ikke at flere var i stand til å gjøre opp for seg i fjor. Nedgangen var tvert imot i stor grad drevet av kreditorer som lot være å sende inkassokrav og ga betalingsutsettelser i et ekstraordinært omfang, opplyser selskapet.
Nå er altså Norge igjen preget av skjerpede koronatiltak. Det er foreløpig uklart når statlige støttetiltak vil opphøre og man igjen beveger seg inn mot en mer normal tilværelse.
– Når det skjer, vil regningene som både privatpersoner og bedrifter har utsatt å betale, måtte gjøres opp. Mange har fått lavere inntekter under pandemien, og budsjettene vil ikke gå opp for alle, sier Martinsen.
– Vi venter derfor en økning i både inkassosaker og konkurser når de ekstraordinære pandemitiltakene opphører, sier hun.
Nylige artikler
– Tjenende ledelse er krevende, men effektivt
Makt ikke viktigst i lederskap
«Tjenende lederskap», der ansatte settes først, var negativt for lønnsomheten
Rekordmange studerer ved fagskole
Forsvarsbudsjettet øker kraftig – mens diplomatiet slankes
Mest leste artikler
Torbjørn Aas om når styring tar plassen til ledelse: Derfor må offentlig sektor styres bedre
Studentenes reaksjon på kunstig intelligens handler ikke bare om jobber, men om læring, kritisk tenkning og et mer krevende arbeidsliv.
Anthropic ber om KI-pause: Reell advarsel eller smart PR-stunt?
Norsk studie: Toppledere lar personlige verdier og følelser styre beslutninger
Marlen Lauritsen/Silje Finnskog Jensen: Lederflukt er den største sikkerhetsrisikoen i norsk næringsliv