Subsidiemarerittet

Mai 1996. Stortinget er samlet for å votere over en særordning som fritar rederinæringen for vanlig selskapsskatt. Debatten har vært uvanlig hard. SV og Arbeiderpartiet har hamret løs på at nå har de rike fått nok. FrP er imot subsidier av prinsipp. Overraskende nok er det Senterpartiet som får loven igjennom. I Rederiforbundets lokaler går champagnekorkene i været.TRUSLERTrusselen om utflagging av flåten og tap av norske arbeidsplasser til sjøs er bakgrunnen for at særordningen kommer opp. Det er allerede innført en midlertidig ordning som gjør at staten betaler deler av lønnen for rederier som bruker norske sjøfolk. Bakgrunnen for det er at skipsfarten, som eneste bransje, har fått lov til å operere med et A-og et B-lag, der utenlandsk mannskap får en langt lavere lønn enn de norske. Stadig flere rederier velger de billige utenlandske sjøfolkene.Med konkurransen fra de utenlandske sjøfolkene står Norsk Sjømannsforbund og LO hardt på for å gjøre ordningen med sjøfolkene permanent. De ligger lavt når det gjelder debatter om rederiene også skal få særordninger i form av skattelette. Med seg har de Norges Rederiforbund, som har jobbet tungt for å få argumentene om internasjonal konkurranse og utflagging igjennom.«Norge er en av verdens største sjøfartsnasjoner. Posisjonen er i ferd med å trues,» er deres faste mantra.I Arbeiderpartiet er presset stort. LOs kamp for subsidieringen av norske sjøfolks lønninger gjør at Arbeiderpartiet vakler og stadig skifter synspunkt, og i statsbudsjettdebatter går de inn for alt fra å støtte ordningen delvis til å avvikle den.BARKEEPERNESubsidieordningen beholdes og utvides. Andre grupper enn de rene sjøfolkene bør også få være med, argumenterer rederiene. Etter hvert omfatter alt fra barkeepere til kelnere og stuepiker. Fergerederier som Color Line får en voldsom uttelling i form av subsidier på flere hundre millioner. Et år går subsidiene opp i opp med det eierne - dvs. Olav Nils Sunde - tar ut i utbytte.Utvidelsen av ordningen fører igjen til at hotellnæringen murrer. Den viser til at hotellene taper i kampen om konferansekunder og andre som har valget mellom en tur med en ferge eller et opphold på hotell på land. En argumentasjon som var bakgrunnen for at Hurtigruta klarte å kjempe seg inn under ordningen i sommer.Også offshore-farten i Nordsjøen kommer inn i subsidieordningen. Her er lønningene i utgangspunktet høye, utbetalingene blir desto større. Offshore-rederiene opplever gullkantede tider, nå får de i både bøtter og spann.REGJERINGSSKIFTESeptember 2005. Norge har fått en rød-grønn flertallsregjering, en regjering der to av partiene har vært imot en skatteordning. Ett parti, Senterpartiet, har tatt kraftig til orde for den. Det har mange hatt vanskelig for å forstå. I Soria Moria-erklæringen står det at skipsfarten skal ivaretas, uten at rederiskatt nevnes med ett ord.I stedet blir det satt ned et utvalg som skal vurdere de forskjellige ordningene. Våren 2006 legger utvalget frem sin innstilling, der det går inn for å avvikle alle særordninger for skipsfarten. Saken sendes ut på en omfattende høringsrunde.Samtidig blir det også klart at EU ikke godtar at Norge har særordninger for landets egne innbyggere. Et av EUs overordnede prinsipper er fri flyt av arbeidskraft, denne loven er overordnet. Med tilbakevirkende kraft blir det vedtatt at enhver EØS-borger som jobber på et norsk skip også må komme inn under ordningen. Det særnorske er i ferd med å rakne.FISKERNES DØDEn voldsom vekst i norsk økonomi har samtidig ført til en knallhard kamp om arbeidskraften. Arbeidsledigheten går i bånn, mange bruker de fiffigste metoder for å få tak i folk. En av de gruppene som får føle kampen om arbeidskraften, er fiskerne.- Det er vanvittig at regjeringen subsidierer lønninger i et marked der det er mangel på arbeidskraft, sier administrerende direktør Audun Maråk i Fiskebåtredernes Forbund. Det opplever at offshore-rederier som er i kjempevekst «shopper» sjøfolk med subsidiepenger fra staten, og at fiskeflåten er i ferd med å tappes for folk. Offshore-flåten får nå inntil 150.000 kroner per ansatt i lønnssubsidier fra staten. Før årets statsbudsjett ble lagt frem, gikk forbundet til regjeringen og fiskeriminister Helga Pedersen og ba om at de enten stanset subsidiene eller lot dem også omfatte fiskerne. Det førte ikke frem.GULLÅR I SHIPPINGDet er ikke bare subsidieringen av de norske sjøfolkene som øker i omfang og blir mer kostbar. Økende verdenshandel, voldsom kinesisk vekst og oljeboom har gitt skipsfarten et voldsomt oppsving. Havene er fulle av skip, verftene har lange ordrer på kontrahering av nye. Noe som igjen fører til at statens skattetap øker tilsvarende.«2005 var et svært godt år både for skipsfarten og for riggnæringen.»Slik starter Norges Rederiforbund årsberetningen for 2005. Næringen slo alle tidligere rekorder og omsatte for 118 milliarder kroner, ifølge foreløpige tall fra SSB.Det er en oppgang på ti prosent fra året før, som ble betegnet som et gullår i næringen. Den totale inntjeningen i bransjen er foreløpig ikke klar, men året før var den på 18 prosent. Og veksten fortsetter.- Hittil i år har det også gått meget bra, sier direktør Arvid Gusland i Norges Rederiforbund. De fleste prognoser viser fortsatt god vekst i 2006, på linje med 2005. Den sterke veksten i Sørøst-Asia ser ut til å fortsette, og veksten i USA vil sannsynligvis holde seg høy.Offshore-tjenester og lastefart er de store driverne, men også kjemikalietankfart har en voldsom økning. Norge har en markedsandel på 15 prosent av verdensflåten i offshore-tjenester. I kjemikalietank har de også en dominerende stilling.- Den veksten vi så i 2005, fortsetter i 2006. Det går svært bra, må vi kunne si, sier direktør Gusland.GLITRERI lokalene til Wilh. Wilhelmsen i Strandveien på Lysaker utenfor Oslo glitrer det i granitt og store glassflater. Et anker vitner om maritim virksomhet. Også her i et av verdens største lasteskipsrederier (bulk), som blant annet har spesialisert seg på frakt av biler, råder optimismen. Ledelsen melder om de beste resultatene noensinne.Årets ni første måneder ga samlede driftsinntekter på 11,5 milliarder kroner og et driftsresultat på 1,3 milliarder kroner. Generalforsamlingen ga aksjonærene et utbytte på i overkant av 300 millioner kroner.- Det er historisk høy inntjening. Vi har god inntjening i et sterkt marked, sier konsernsjef Ingar Skaug.Selv om det går meget bra innen lasteskipsegmentet, er det likevel offshore-boomen som har gitt den aller største veksten. Offshore-rederiet Solstad Shipping leverte nylig sitt beste resultat noensinne. Det opererer i en næring der alt peker oppover, og der mangelen på arbeidskraft til alle oppdragene er deres største utfordring. Rederiet får i gjennomsnitt 140.000 kroner per ansatt. Det besluttet tidligere i år å gi 75 millioner kroner i utbytte til aksjonærene. Det går omtrent opp i opp med det det får i subsidier.- Supply og rigg har en kraftig vekst. Det går bedre enn på veldig lenge. Det ser ut til at 2007 også blir bra, særlig innen offshore. Men også områder som kjemikalietankfart går bra, sier Gusland i Rederiforbundet.Også administrerende direktør Finn Engelsen jr. i Lorentzen & Stemco mener utsiktene generelt er veldig gode for bransjen i lang tid fremover.- Særlig supplyflåten, men også lasteskip og kjemikalietankfart klarer seg meget bra, sier han og viser til svært gode resultater for rederier som Odfjell, Grieg Shipping, Klaveness og Wilhelmsen.BAHAMASDa rederiskattordningen ble innført, ble det diskutert om man skulle kreve at skipene førte norsk flagg. Det gjorde man ikke, noe som førte til at det fortsatt var lov å registrere skipene hvor som helst i verden, selv om man drev fra Norge. Fordelen ved å registrere et skip under utenlandsk flagg er blant annet at det ikke omfattes av norske sjøfartsmyndigheters regler. Norske myndigheters krav til sjøsikkerhet regnes som strenge.I senere tid har det skjedd en markant vekst i bruk av utenlandske flagg. På toppen av listen troner Bahamas, deretter kommer Singapore, Panama og Malta. Disse er ikke i stor grad kjent for at myndighetene er spesielt aktive med hensyn til å ivareta sikkerheten. Gusland innrømmer at Rederiforbundet er bekymret over at rederne flytter ut selskapene og virksomheten, og også selvfølgelig at de skifter flagg.- Hva med sikkerheten? Norske sjøfartsmyndigheter har ikke jurisdiksjon over de utenlandske flaggene?- De utenlandske flaggene har jo også sjøfartsmyndigheter som er opptatt av sikkerhet. Med det er bekymringsfullt at en reduksjon i flåten med norsk flagg reduserer norske sjøfartsmyndigheters muligheter til å påvirke internasjonale sikkerhets- og miljøstandarder i internasjonale fora, sier Gusland.- Hvor viktig er rederiskattordningen?- Veldig viktig. Uten en konkurransedyktig ordning plasserer rederiene tonnasjen ute, der det er konkurransedyktige betingelser. Det er viktig å få avklart saken så fort som mulig, slik at den store veksten skjer her hjemme.- Dere er ikke grådige, da, som har så gode dager og som likevel krever ekstra gunstige betingelser?- Det er en feil måte å se det på. Gode resultater gjør det enda mer viktig å ha rederiene i landet. Hovedpoenget er likevel at konkurransedyktige betingelser er tilgjengelig for rederiene uansett, slik at de etablerer seg her.- Har du tro på regjeringen, at den vil opprettholde ordningen?- Det har vi absolutt. Ifølge Soria Moria-erklæringen har regjeringen en offensiv skipsfartspolitikk. Det betyr at konkurransedyktige rammebetingelser må etableres, sier Gusland. IKKE PÅ KARTET Mens rederiene gnir seg i hendene over de gode resultatene, skjer det lite på regjeringshold. Et drøyt halvår etter er saken ennå ikke på kartet.- Det er ikke berammet noen dato for saken, er meldingen vi får fra Finansdepartementet. Ifølge avdelingsdirektør Runar Malkenes er det ikke gitt noen signaler om når den skal forberedes.Finansminister Kristin Halvorsen vil ikke uttale seg om saken. Partiet viser til SVs finanspolitiske talsmann i Stortinget, Heikki Holmås. Han er for øvrig like klar som daværende finanspolitiske talsmann Øystein Djupedal var da Stortinget vedtok rederiskatten i 1996.DE RIKE HAR NOK- Rederinæringen bør ha samme type skatt som andre næringer. Hvis vi skal gi oss inn på den galeien med at de har bedre skattebetingelser i andre land og prøve å konkurrere med dem, vil vi få et skatterace mot bunnen. Det vil vi ikke være med på, det er en svært uheldig utvikling, sier stortingsrepresentant Heikki Holmås.Han viser til at det også er prinsipielt galt å frita enkelte grupper for ansvar i forhold til samfunnet.- For SV er det et viktig prinsipp at alle skal betale skatt til fellesskapet. Jeg synes også som sosialist at det er vanskelig å godta en ordning som innebærer at de aller rikeste i landet får særordninger. Og de blir blant annet så rike fordi de har presset staten for penger i form av skatteletter og subsidier.- Hva med trusselen om utflagging av rederinæringen?- Rederinæringen presser voldsomt på for at ordningen skal beholdes. Men vi har vært med på utflyttinger før. De er globaliseringens pris. Dessuten er det ikke sikkert at alle er så interessert i å flytte ut. Det vet vi ikke, sier han.- Hvor viktig er det for SV å få avviklet skatteletten til rederiene?- Jeg synes det er vanskelig å si til velgerne at vi går inn for en slik ordning. Det dreier seg om en ordning for de aller rikeste.- Hva gjør SV i regjeringssammenheng?- Vi sier fra om vår mening. Vi er i en prosess om saken, det blir en viktig diskusjon i regjeringen. Det er ikke noen tvil om at det har vært forskjellige syn på saken. Senterpartiet er av en annen mening enn oss, medgir han.- Blir du skuffet over Arbeiderpartiet dersom partiet går inn for å videreføre ordningen?- Vi vet at det er motstridende synspunkter både i Arbeiderpartiet og Senterpartiet. Vi får se hvor vi lander, om vi lander på et kompromiss. Vi må se på hva slags galei vi begir oss ut på.- Hva er SV villig til å godta? Går dere av dersom den ikke fjernes?- Det kan ikke jeg ta stilling til. Vi er tre partier, og det vil vi i utgangspunktet fortsette å være. Vi skal først diskutere den, og vi må forhandle som i en vanlig sak.- Vil SV tape velgere dersom regjeringen beslutter å beholde ordningen?- Jeg synes det blir feil å bidra til den type skattelette som rederinæringen legger opp til. De vil ha ettergitt flere milliarder kroner. Jeg synes andre næringer bør delta i en debatt om det er riktig å særbehandle en gruppe.- Hva mener SV om refusjonsordningen, den utvides stadig og blir dermed dyrere og dyrere?- Med det omfanget den har fått, må vi stille spørsmål om hvordan vi skal bruke pengene på best mulig måte for å få vekst i økonomien. Når det gjelder nye EØS-krav om å innbefatte andre enn norske sjøfolk, er også det et moment vi må ta med når ordningen skal revurderes, sier han.STILLE I API Arbeiderpartiet er det stille om saken. Partisekretær Martin Kolberg vil ikke uttale seg og henviser til finanspolitisk talsmann Karl Erik Schjøtt-Pedersen. Han sier han ikke har noe å si om den saken foreløpig. Han vil dermed ikke bekrefte om Arbeiderpartiet fortsatt vil stemme mot ordningen - eller om partiet har skiftet mening.Da rederiskatten ble innført i 1996, satt Arbeiderpartiet med en mindretallsregjering. Det var to klare fløyer i partiet, anført av henholdsvis daværende finansminister Sigbjørn Johnsen og næringsminister Grethe Knudsen.Sigbjørn Johnsen er i dag fylkesmann i Hedmark og styrlelder i fiskeoppdrettsgiganten Cermaq.- Det har jo rent mye vann i havet siden den gang. Jeg tror ikke jeg skal ha noen oppfatning om det nå. Vi har jo fått en ny regjering, sier Sigbjørn Johnsen.- Hvorfor var det så viktig å gå imot rederiskattordningen da den ble innført?- Vi hadde fått vedtatt en ny skattelov i 1992, den gamle var det jo så mange smutthull i at den ifølge kollega Thorbjørn Berntsen lekket som en sil. Det ville bli helt feil å gi denne næringen enda et smutthull, sier Johnsen.- Nå er Arbeiderpartiet med i en flertallsregjering, er det ikke fristende å gi Jens et råd?- Det kan det vel alltids være, men da blir det nok i så fall ikke gjennom pressen, sier han.SENTERPARTINØKKELSenterpartiet var nøkkelen da rederiskatten ble vedtatt. Da stemte de sammen med de andre borgelige partiene.- Vi var den ledende kraften for å få gjennomført en spesialordning for rederiene i 1996. Spørsmålet vi stilte oss var: Hva er Norge uten skipsfarten? Svaret var lett. Vi trenger skipsfarten. Det gikk opp for oss at hvis vi holdt på næringsnøytraliteten til Arbeiderpartiet, så ville næringen flagge ut. Arbeiderpartiet og SV var kraftig mot vårt standpunkt.Det sier SPs finanspolitiske talsmann på Stortinget, Per Olaf Lundteigen. Han var drivende i Senterpartiet da ordningen ble innført.- Hva mener SP i dag? Ordningen skal opp til revurdering.- Senterpartiet står solid plantet der vi sto. Vi ønsker å bygge videre på de gunstige ordningene slik at vi får beholde næringen.- Hva gjør dere dersom dere ikke får med dere Arbeiderpartiet og SV?- Vi får se hvor de står. Schjøtt-Pedersen sier at han har snudd, jeg tror de er på gli.- Vil dere vurdere regjeringssamarbeidet dersom ordningen avvikles?- Vi har ikke noen sånne stabbesteiner. Men partiet prioriterer næringsutvikling i landet, det gjelder næringer der vi har fortrinn, som skipsfart, fiske og treforedling.- Så dere vil utvide skatteordningen til andre næringer?- Nei, men det finnes andre måter å bygge opp næringer på. Vi er for eksempel innstilt på å investere i en modernisering av fiskerinæringen og å hjelpe treforedling. REDERISKATT: Stortinget vedtok i 1996 med knapt borgerlig flertall (H, V, KrF, Sp) å gi rederinæringen en spesiell skatteordning. Den innebærer at rederiet slipper å betale selskapsskatt så lenge overskudd ikke tas ut av selskapet. Begrunnelsen er at rederiene er utsatt for internasjonal konkurranse og ellers vil flytte til land med lavere skatt. Skattefordelen til rederiene (beregnet som statens skattetap) vil i 2006 bli større enn fjorårets 1,5 milliarder kroner.REFUSJONSORDNING: For å sikre norske sjøfolk på båtene, får rederiene tilbakebetalt deler av lønnen til de norske sjøfolkene, inntil 150.000 kroner per sjøansatt. Ordningen er stadig utvidet. I år vil den bli dyrere enn fjoråret 1,06 milliarder kroner fordi nye grupper er tatt inn.REDERISKATTUTVALG: Et regjeringsoppnevnt utvalg la i vår frem et forslag om å avvikle begge ordningene. Utvalget har regnet ut at skipsfarten får til sammen fem milliarder kroner i året (2005) i subsidier fra staten. Da tar det med rederiskatt, refusjonsordning, sjømannsfradrag og andre fradrag.REGJERINGEN: Det var ventet at regjeringen skulle ta opp ordningene i forbindelse med statsbudsjettet. Det gjorde den ikke. Skipsfartsnæringens omsetning 2005: 118 mrd. (ifølge SSB)Subsidier til næringen i 2005: 5 mrd. (ifølge Rederiskattutvalget)Hvorav:1,1 mrd. i lønnsrefusjon1,5 mrd. i skattefordelDETTE ER SAKENPengeflommen