Norad: For mye bistandspenger blir igjen i Norge

Støtte til sivilt samfunn utgjør samlet over en femdel av det norske bistandsbudsjettet.

Den norske støtten har bidratt til å styrke blant annet fagforeninger, rettighetsorganisasjoner og religiøse organisasjoner i utviklingsland, og organisasjonene når fram til verdens aller fattigste og mest marginale grupper.

Arbeidet som gjøres er viktig, men har noen klare svakheter, viser Norads årlige resultatrapport, som legges fram fredag.

Må utvikles innenfra

En hovedkonklusjon er at organisasjonene i Norge sitter med for mye makt og innflytelse over arbeidet i de ulike landene, og det er for mange ledd mellom organisasjonenes hovedkontorer og de fattigste gruppene.

– Land kan ikke utvikles utenfra. Det er viktig at organisasjonene er forankret i bistandslandet, og det er viktig at deres røst styrkes. Når røstene fra samarbeidslandene blir sterkere og tydeligere, må partnerne fra rike land finne nye roller, sier Norad-direktør Jon Lomøy.

Rapport viser også at mange prosjekter gir gode resultater og har stor betydning for enkeltmennesker, men at samfunnsutvikling for land og regioner er vanskeligere å påvise.

Vil støtte færre

Norsk bistand støtter cirka 1.000 partnere innen sivilt samfunn, og rapporten tar til orde for at støtten bør gis til færre organisasjoner. Spredningen fører blant annet til høyere kostnader til administrasjon i Norge, påpekes det.

– Vi tror vi kan få bedre bistand av større og færre innsatser. Norad vil fremover arbeide for en betydelig reduksjon av antall partnere, sier Lomøy.

Rapporten overleveres utenriksminister Børge Brende under en Norad-konferansen i Oslo fredag.