Vrien innovasjon

Vi får for lite utbytte av forskningen som gjøres, spesielt når det gjelder næringslivsforskningen, konstaterer Forskningsrådet.

- De 300 bedriftene som forsker mye, står for 80 prosent av næringslivets forskning, sier Anne Kjersti Fahlvik, divisjonsdirektør for innovasjon i Forskningsrådet.

Hun påpeker at det i dag investeres stadig mer i forskning og utvikling både i offentlig sektor og i privat næringsliv.

- Likevel investeres det mindre i forskning i Norge enn vår velstand skulle tilsi, forteller Fahlvik.

Mer innovasjon

Så hva bør gjøres for å få mer valuta for pengene på dette feltet? Svaret er sammensatt, men noen sentrale elementer er mer innovasjon og kreativ tenkning og at det forskes mer på tvers av ulike områder.

- Gode ideer utvikles gjerne når man møtes på tvers av fag eller sektorer, sier administrerende direktør Arvid Hallèn i Forskningsrådet.

Og her må mer kreativ tenkning inn. Brukerperspektivet blir også mer viktig i denne sammenheng for det nytter ikke å forske på noe som blir for komplisert for brukeren.

- Vi må bidra til kreative partnerskap, sier Anne Kjersti Fahlvik.

En som har gjort kreativitet til en karrierevei er industridesigner Lavrans Løvlie som er direktør i firmaet live|work. Firmaet ønsker å sette brukernes opplevelser og behov i sentrum, og bruker kreative og praktiske metoder for forbedring og nyskapning. Resultatene viser at effektivitet kan gå hånd i hånd med gode opplevelser for brukerne.

- Det er viktig å ha kreativ stamina, sier Lavrans Løvlie, som påpeker at man i starten av et prosjekt også vil møte mange motforestillinger. Firmaet som ble startet i London i 2001 har også kontorer i Sao Paulo og Oslo og en av kjerneområdet er innovasjon. Firmaet påtar seg oppdrag for de som ønsker å teste et produkt i markedet og se om konseptet tilfredsstiller virkelige behov og fungerer optimalt.

- Vi tester om et produkt blir for krevende å levere eller om det går an å tjene penger på det, sier Løvlie.

En som mener at hardt arbeid og høy kompetanse ikke er nok for å sikre lønnsomheten alene er direktør Justin Ferrell på d-school ved Stanford University i USA. Hit kommer studenter og lærerkrefter fra helt forskjellige studiebakgrunner sammen for å utvikle innovative løsninger på problemstillinger som berører hele verden og de har hele tiden brukeren i fokus. Metodene som instituttet benytter er basert på tenkning innen ingeniørfag og design og kombinerer dette med innspill fra humanistiske og næringslivsfag.

- Det første spørsmålet vi spør deltagerne her er om de er kreative. De fleste mener at de ikke er det, så det er vår jobb og styrke deltagernes selvtillit når det gjelder tanker om deres egen kreativitet forteller Farrell. Han vektlegger at det er viktig at deltagerne i en gruppe er eksperter på ulike områder når det gjelder å finne frem til de beste løsningene på aktuelle problemer i samfunnet.

- Tradisjonelt tenkes det ikke mye på sluttbrukeren, men det gjør vi, sier han.

For å løse de fleste av problemene som verden står overfor, trengs forskning, og næringslivet sitter med mye av nøkkelen til å finne svaret, både her og hjemme.

Da er det foruroligende at næringslivet i Norge ikke viser mer interesse for å forske. Det er også stor forskjell på forskningsaktiviteten i de forskjellige regionene i Norge.

Vrient

Fokus på innovasjon i forskningen er derimot på agendaen både for regjeringen og Forskningsrådet. Siden 2007 har programmet VRI eksistert og blitt administrert av Forskningsrådet. Hovedmålet med VRI er å utvikle kunnskap om og evne til samhandlings- og innovasjonsprosesser i regionene og fremme forskningsbasert innovasjon i arbeidslivet. Fra 2014 går programmet inn i sin tredje periode og skal vare frem til 2017.

Etter å ha høstet noen erfaringer på feltet siden 2007 kan det slås fast at innovasjon i norsk næringsliv baserer seg i stor grad på erfaringsbasert kunnskap. Samtidig peker forskningen på at bedrifter som evner å kombinere erfaringsbasert og forskningsbasert kunnskap har størst innovasjonsgrad, ifølge Forskningsrådet. Derfor er det er primært denne kombinasjonen av forskningsbasert og erfaringsbasert kunnskap som er sentral når man nå i VRI vil bidra til å styrke samhandlingen mellom virksomhetene og forskningsmiljøene, og slik bidra til forskningsbasert innovasjon.

Hovedmålet med VRI er å utvikle kunnskap om og evne til samhandlings- og

innovasjonsprosesser i regionene og fremme forskningsbasert innovasjon i arbeidslivet.

Dette gjøres ved:

• Å styrke samhandling og kunnskapsflyt mellom bedrifter, forskningsmiljøer og offentlige aktører.
• Å mobilisere til- og øke kvaliteten på forskningsbaserte utviklingsprosjekter i bedrifter, offentlige virksomheter, nettverk og regioner
• Å gjennomføre innovasjonsfaglig forskning med regional betydning

Også i Norge er man opptatt av å tenke på forskerskoler. VRI har siden starten finansiert en nasjonal forskerskole for innovasjon, altså en doktorgrads (PhD)-utdanning. Fra 2007-2010 var dette EDWOR og fra 2012 er det NORSI. Forskerskolen skal fremme rekruttering av forskere og gi forskerutdanning av høy kvalitet. Forskerskolen kan samtidig bidra til mindre fragmentering av

innovasjonsforskningen i Norge og bør i den grad det er hensiktsmessig, kobles til resten

av forskningen i VRI.

Og det skal satses store midler på innovasjon. Total ramme for VRI i perioden 2014-2017 er ca.188 millioner kroner, ikke medregnet forskerskolen NORSI. Disse vil anslagsvis fordeles som i VRI1 og 2, det vil si at cirka en fjerdedel bevilges til innovasjonsforsknings- og synteseprosjektene og resten til samhandlingsprosjektene.

Et virkemiddel som blir brukt til å fremme mer innovasjon er Skattefunn-ordningen i regi av Forskningsrådet, men Innovasjon Norge er med på å administrere ordningen. Skattefunn er en rettighetsbasert skattefradragsordning. Norske bedrifter som har forsknings- eller utviklingsprosjekter, eller som planlegger å starte slike prosjekter, kan søke Skattefunn om godkjenning av prosjektet, slik at bedriften kan bruke sin rett til skattefradrag Den ser ut til å være svært populær.

Fra begynnelsen av 2012 og fram til fristen 1. september mottok Forskningsrådet 1571 Skattefunn-søknader. I samme periode i fjor kom det 1436 søknader.

– Skattefunn er Forskningsrådets største satsing for å stimulere til mer forskning og utvikling i næringslivet. Ordningen står sterkt hos norske bedrifter. Det er en enkel ordning som stimulerer bedriftene til å tenke systematisk kunnskapsutvikling, sier Anne Kjersti Fahlvik, i Forskningsrådet i en kommentar da disse tallene for 2012 ble annonsert.

Norge henger etter

Dermed er mye lagt til rette for å fremme mer innovasjon, likevel viser det seg at Norge har et stykke å gå på dette området sammenlignet med andre land i Europa. Dette bekymrer Nærings-og handelsminister Trond Giske.

- Vi ligger ikke bra nok an på det europeiske innovasjonsbarometeret. Det er mange parametre vi kan bli bedre på og noe handler om å skape en kultur for innovasjon mellom stat og næringsliv, sier Trond Giske.

Høyres nestleder Jan Tore Sanner sier på sin side at han blir fascinert av de miljøene som greier å skape et forskningsmiljø helt fra grunnskolenivå.

- Det handler om å legge til rette for innovasjon, sier Høyre-nestlederen.

Dersom Høyresiden vinner valget til høsten varsler Sanner at han «ønsker å sette seg ned med både kunnskapsministeren og finansministeren» for å diskutere forskningsområdet.

- En finansminister med bakgrunn som forskningsminister hadde ikke vært dumt, medgir Trond Giske.

Sanner peker samtidig på at støtteordningene bør videreføres og at det bør legges til rette for forskningen.

- Jeg mener Skattefunn er viktig også ønsker jeg å sette i gang et forenklingsprogram innen forskningen for ofte krever det offentlige så mange skjemaer at mange av de som driver forskningsprogrammene må ansette en egen forskningskonsulent, påpeker Sanner.

Trond Giske har som kjent allerede satt i gang et arbeid med å forenkle næringslivet.

Næringsministeren minner om at regjeringen vil etablere ti-årige nasjonale langtidsplaner for forsking der hensikten er å sikre forutsigbarhet og øke kvaliteten. Regjeringen hever ambisjonene for å bygge gode forsknings- og utdanningsmiljøer. Dette kom frem da regjeringen la frem en Stortingsmelding om forskning, i begynnelsen av mars. Den første langtidsplanen for forskning skal etter planen legges fram i 2014. Den skal inneholde prioriteringer for forskning og høyere utdanning, og legge føringer for investeringer i et tiårs-perspektiv.

- Jeg mener at en langtidsplan for forskning har noe for seg, og vi trenger ikke en Stortingsmelding for å bli enige om det, sier Sanner.

En slik langtidsplan vil inneholde prioriteringer når det gjelder hvilke områder det skal forskes på.

Giske påpeker at norsk forskning hevder seg innenfor klyngeprogrammene som er et samarbeid mellom private aktører, investorer og kunnskapsmiljøer.

- Vi plukker vinnere i nesten alt vi gjør i klyngeprogrammene, sier han.

Giske konstaterer at regjeringen holder fast på sitt mål om at 3% av BNP skal brukes på forskning.

- Men vi må få opp forskningsandelen i privat sektor og klyngeprogrammene må kraftig stimuleres, sier Giske.

Jan Tore Sanner peker på viktigheten av at bedrifter får tilgang til kapital i oppstartfasen slik at gode ideer kan realiseres.

- Vi ønsker å bruke mer oljepenger til å finansiere forskningsinfrastruktur og vil supplere med bedre kapitaltilgang til bedrifter som er i en oppstartfase, sier Høyres nestleder.