Synspunkt

Giskes sjakktrekk

At Marine Harvest ikke har lykkes i å få kloa i Cermaq, er som det skal være. De har lagt for lite penger på bordet. Trond Giske framstår som den beste sjakkspilleren, selv om Anders Onarheim hyler om eierstyring til stryk, skriver redaktør Magne Lerø.

Publisert Sist oppdatert

Investor og tidligere meglertopp, Andres Onarheim, mener Trond Giske har satt norgesrekord i dårlig eierstyring i budkampen om Cermaq. At en med hans bakgrunn mener det, er like overraskende som at SV understreker at det er mot krig, Sp at de er for bønder eller at Bjørn Kjos sier at Norwegian er best og billigst. Onarheim var en nær rådgiver for Jon Fredriksen, han eier aksjer i Marine Harvest og Cermaq og han sier til Dagen Næringsliv at staten bør selge seg ut av fiskebransjen.

Anders Onarheims utgangspunkt er at staten ikke burde eid aksjer i Cermaq i det hele tatt. Da blir det enda mer håpløst at staten skal kjøpe seg opp i selskapet fordi å forhindre et salg. Ifølge Onarheim burde være glad for at noen ville betale så pass for aksjene som John Fredriksen gjennom Marine Harvest.

Tommelen ned

Onarheim ser bort fra det faktum at styret vendte tommelen ned for det budet Marine Harvest la inn. Styret mener John Fredriksen må bla opp mer dersom han vil overta selskapet som han alt har betydelige eierinteresser i. Styret og staten som majoritetseier har i denne saken opptrådt samlet. De har vært opptatt av det som er i alle aksjonærenes interesser, med unntak av de som både er aksjonærer i Cermaq og Marine Harvest. Om Cermaq-aksjonærene ikke km godt nok ut med budet fra Marine Harvest, ville Marine Harvest-aksjonærene kommet tilsvarende godt ut.

I denne saken har John Fredriksen møtt staten i rollen som en oppegående majoritetsaksjonær. Staten har opptrådt slik en privat aksjonær med økonomiske handlingsrom ville ha opptrådt. Marine Harvest har nå solgt seg ut med en gevinst på rundt 300 millioner fordi aksjekursen har steget etter at Fredriksen flagget sin interesse for å overta selskapet. Slik sett har de ingen grunn til å klage.

Hva som nå skal skje med Cermaq er uklart. For en måned siden satte Marine Harvest foten ned for at Cermaq kunne kjøpe det peruanske fiskefôrselskapet Copeinca. Den veien synes nå stengt. Istedenfor har to oppkjøpsfond budt 6,2 milliarder for fôrvirksomheten til Ewos.

Staten vil uansett hva som skjer, kjøpe seg opp. Marine Harvest har sagt at de ikke utelukker at de på et seinere tidspunkt vil være interessert i kjøpe deler av virksomheten.

Onarheim sier til DN at det eneste riktige nå er at staten legger inn et konkret bud på hele Cermaq. Bare da får alle aksjonærene et reelt bud å forholde seg til, sier han. Men hvorfor i alle dager skal staten overta hele selskapet? Trond Giske har sagt at staten gjerne selger seg ned, hvis man bare får en god nok pris for aksjene.

Roter det til

Onarheim roter det hele til. Han befinner seg i en virkelighet han av prinsipielle grunner mener bør være annerledes enn slik den faktisk er. Som eier skal staten sørge for at de får en god nok pris om de vil selge seg ut. Styret sier det ikke er noen grunn til å selge til Marine Harvest når budet ikke høyere. Staten er enig. Verre er det ikke. Det er lov å forsøke seg. John Fredriksen har forsøkt seg og ikke nådd fram.

Høyre og Frp gikk i mot at staten skulle forhindre et salg til Marine Harvest ved at staten kjøper seg opp. Nå spekuleres det i om John Fredriksen vil vente til etter valget for å gjøre et nytt framstøt for å få overta Cermaq. Høyre og Frp er så pass salgskåte at en borgerlig næringsminister vil være enklere å ha med å gjøre enn Trond Giske. Slik bør det ikke være. Staten bør lytte til det styret de har valgt og ikke gi ved dørene. Det er ikke maktpåliggende å få redusert sin eierandel i Cermaq.

Cermaq står på Trond Giskes lite over selskaper han gjerne selger seg ned i. Men han ønsker ikke å selge til en pris styret mener er for lav. Det samme standpunkt bør Høyre og Frp innta.

Powered by Labrador CMS