Kampen om Sps og Aps sjel

Det er Frp som i flest tilfeller støtter de forslagene Venstre fremmer i Stortinget. I Politisk Kvarter i NRK i dag gjør ikke Trine Skei Grande (V) er stort nummer av det. Hun gir det ikke status ut over «kjekt å vite». Avstanden mellom Venstre og Frp er ikke blitt mindre så langt i valgkampen, selv om lederne for de fire borgerlige partiene makter å opptre samlet i en del saker. Vi kan ikke vente oss noen ny posisjonering fra de borgerlige partiene før valget. De vil imidlertid passe på at de ikke provoserer hverandre unødig når de skal markere sin egen politikk.

Det er mer interessant at de rødgrønne allerede har startet kampen om profil og posisjonering dersom de taper valget. I Senterpartiet snakkes det åpent om at de ikke vil binde seg til å gå til valg i 2017 på en rødgrønn regjering. Partiets leder, Liv Signe Navarsete, sier hun ikke vil ta en slik diskusjon nå. Hun vil konsentrere seg om å vinne høstens valg, sier hun til Aftenposten.

De rødgrønne, og aller minst Sp, har noe å vinne på å starte diskusjonen om hva de skal satse på i 2017 nå. I Sp har det vært kjent i lang tid at det er delte meninger om det rødgrønne samarbeidet. En av de som tydeligst har luftet sin tvil, for å si det mildt, er Ola Borten Moe. Han har liten sans for å samarbeide med SV.

Hvis Sp ikke får mer enn 4-5 prosent av stemmene, er det ikke opp til Liv Signe Navarsete å stake ut kursen videre. Da kan hun trygt regne med at det er andre enn henne som skal lede partiet ved valget i 2017. Liv Signe Navarsete har i dag ikke en sterk stilling i partiet. Den vil bli ytterligere svekket dersom valgresultatet ikke blir bedre enn det meningsmålingene viser. Det sier seg selv at hun må vente til over valget for å avgjøre hvilken rolle hun skal spille i forhold til Sps strategi på lang sikt.

For SV er saken grei. Audun Lysbakken sier til Klassekampen at han er klar for å fortsette det rødgrønne samarbeidet i 2017 selv om de skulle tape valget til høsten. Lysbakken svarer som forventet. SV vil ikke melde seg ut av mulighetene for å kunne fortsette i regjering. Det er få i partiet som ønsker å vende tilbake til tidene da SV var uten makt, men med full frihet til å mene hva som helst. Den posisjonen er det i dag Rødt som har skaffet seg.

Det mest interessante er at LO er tydelig på hva som skal skje dersom de rødgrønne taper valget.

– Vi vil opprettholde det rødgrønne samarbeidet og bygge det videre, sier LO-leder Gerd Kristiansen til Klassekampen. Gerd-Liv Valla var en av fødselshjelperne for det rødgrønne samarbeidet. LO har mest å tape på at det rødgrønne samarbeidet brytes opp. Da vil Jens Stoltenberg straks orientere seg mot sentrum, for det er der hans hjerte ligger. LO vil drive partiet mot venstre – derfor er SV viktig, blant annet fordi de representerer en styrking av Aps egen venstrefløy.

Jens Stoltenberg samarbeider gjerne med KrF. Avstanden mellom Ap og Venstre er større. Ap vil alltid ha SV med på laget, om ikke i regjering så i alle fall som støttespiller.

Stoltenbergs fremste mål er å vinne valget. Hvis han taper, er målet å kunne oppnå så pass mange mandater at han kan danne regjering dersom det borgerlige samarbeidet bryter sammen i den kommende fireårsperioden. Hvis Stoltenberg ser en mulighet for å kunne danne regjering med KrF på laget, er det det han vil være opptatt av, ikke å holde den rødgrønne alliansen samlet fram til valget 2017.

Hvis Høyre, FrP og Venstre får flertall, blir Jens Stoltenberg henvist til et liv i skyggenes dal. Der trives Ap særdeles dårlig. Det varer nok ikke lenge før debatten om hvem man skal satse på å samarbeide med i 2017 startes for alvor. Det vi nå er vitne til er knapt forpostfektninger.