Annonse

dreamstime_xl_91012183.jpg

Illustrasjon, digitalisering. Foto: © Faithiecannoise | Dreamstime.com

«Vi må ikke la digitaliseringspolitikk bare være et valgkamptema»

Heidi Arnesen Austlid er administrerende direktør i IKT Norge, og fast bidragsyter i våre Synspunkt-spalter. Les alle hennes innlegg her.

SYNSPUNKT: Budskapet på samtlige digitaliseringskonferanser dette året har vært tydelig: det digitale toget går i eksponentiell ekspressfart, og det gjelder å kaste seg på. Nå! Sagt på en annen måte: «digitaliser eller dø». Men hvor galt kan det gå?

Norge skal pusses opp og reorganiseres. Og vi skal bygge landet fremover med kompetanse. Vi må utnytte mulighetene teknologi gir oss til å organisere smartere og mer effektivt, og vi må skape nye vekstmuligheter.

Til det trenger vi digital kapasitet i verdensklasse og rammebetingelser for vår tid. Da IKT-Norge arrangerte sin årskonferanse, NEO, tidligere i år kjørte vi statsminister Erna Solberg og statsministerkandidat Jonas Gahr Støre fra Stortinget til konferansestedet i en førerløs buss. Den første digitale statsministerduellen noensinne skapte mye oppmerksomhet og kan beskrives som startskuddet på en ny digitalpolitisk framtid for Norge. Den virkelige årsaken til bussturen var å syngliggjøre hvilke teknologiske muligheter vi har, men hvor bakpå politikken og regelverket er. Den førerløse bussen kjørte i sneglefart 500 meter fra Løvebakken til Posthallen og ble styrt manuelt på tross at den kan styres automatisk. Hvorfor? Jo, fordi lov- og regelverket ikke tillater den type teknologisk innovasjon på norske veier enda. Heldigvis har regjeringen på rekordtid lyttet, og nå ser det ut til at vi kan få førerløse kjøretøy på veiene innen nær fremtid også i Norge. Men det paradoksale er at samtidig som regjeringen åpner for digitalisering på deler av veien, stenger de døren for andre måter å drive persontransport på. Til det kreves fysiske sentraler. Noe henger ikke helt på greip.

Skal vi skape flere norske arbeidsplasser må vi tiltrekke oss den aller beste kompetansen. Vi må utdanne de beste kandidatene og vi må innføre opsjonsbeskatning som gjør det mulig å skape vekstselskaper. Regjeringen har varslet at de i kommende statsbudsjett vil legge frem en ny opsjonsordning, men vi frykter at denne ordningen ikke vil tilpasses de selskapene som skal vokse. Altså de selskapene vi skal leve av framover.

Derfor har IKT-Norge foreslått at vi kopierer og tilpasser den britiske ordningen som har vist seg å skape reelle vekstmuligheter for britiske selskaper. I Storbritannia har de innført en rekke skattemessige tiltak for å nøytralisere forskjellene. Vi mener denne modellen er overførbar til Norge og vil imøtekomme de utfordringene vi har med å skape gode opsjonsbetingelser. Hovedessensen i løsningen (EMI) er at gevinst på opsjoner beskattes som kapitalinntekt og ikke lønnsinntekt, at selskapet er mindre enn 250 ansatte og har en balansesum mindre enn 300 millioner. I tillegg inngår maks 30 millioner per selskap og maks 2 millioner per ansatt. Ordningen gjelder også kun ansatte i selskapet. Slik kan norske vekstselskaper få incitamentsordninger som muliggjør å tiltrekke seg den beste kompetansen fremover. Mange vekstselskaper kan ikke konkurrere på lønn, men kan da tiltrekke seg kompetanse som gir gevinst på vekstreisen.

Norge er på vei inn i sommermodus, men i år blir neppe det neppe sommerdvale. Valgkampen er godt i gang, og rett etter sommeren møtes politikere, næringsliv og organisasjoner til politisk framtidsverksted under Arendalsuka. Vi må sanntidstilpasse lov- og regelverk på mange ulike områder for å imøtekomme den omstillingen og veksten vi står overfor, og vi må ikke la digitaliseringspolitikk bare være et valgkamptema. Det er først etter valget til høsten vi vil se om lovnader blir realiteter, og om vi klarer å kapitalisere på de mulighetene teknologi og digitalisering byr på fremover. Samtidig må vi starte diskusjonene om hvordan digitalisering kan bidra til å løse store samfunnsutfordringer innen blant annet helsesektoren, utdanningssektoren og ikke minst i offentlig sektor.

Jeg er optimistisk for framtiden, og er glad for det økte digitaliseringsfokuset vi har. Dog er den aller største oppgaven hvordan vi bygger digital kapasitet - for dagens og framtidens arbeidsliv. Hvordan vi gjør digitalisering, ikke til IT-prosjekter, men til organisasjons- og forretningsutvikling. Og hvordan vi omfavner nye prosesser, arbeidsmetoder og ikke minst hvordan vi tar brukernes fokus i alt vi gjør. Da har vi større sjanse til å lykkes med framtiden. 

Annonse

Synspunkt

Skriv til DP Synspunkt


Har du meninger som ledere og andre fremtredende deltakere i arbeids- og samfunnsliv bør høre? Send ditt Synspunkt til Dagens Perspektiv.

Les alle synspunkt her.

(Illustrasjon: Flaticon/CC3.0 BY)


Nyhetsbrev

Dagens Perspektiv rett i innboksen hver formiddag? Meld deg på vårt nyhetsbrev.


Annonse

Synspunkt

Skriv til DP Synspunkt


Har du meninger som ledere og andre fremtredende deltakere i arbeids- og samfunnsliv bør høre? Send ditt Synspunkt til Dagens Perspektiv.

Les alle synspunkt her.

(Illustrasjon: Flaticon/CC3.0 BY)


Nyhetsbrev

Dagens Perspektiv rett i innboksen hver formiddag? Meld deg på vårt nyhetsbrev.


Annonse