Færre løfter tungt, jobber i dårlig inneklima eller i passiv røyk

De seneste tiårene har andelen sysselsatte som utsettes for ulike fysiske belastninger på jobben falt.

SSBs levekårsundersøkelse for arbeidsmiljø viser at flere jobbrelaterte helseplager har blitt mindre utbredt.

• Les også: Flere mener de står i fare for å miste jobben

For en del er jobben forbundet med risiko. Ifølge undersøkelsen om arbeidsmiljø hadde 5 prosent av norske sysselsatte sammenhengende sykefravær på mer enn to uker som skyldtes jobben i 2016.

Dette tilsvarer omtrent 125.000 personer. Samtidig er det en nedgang fra tidligere år. I 2003 hadde 9 prosent av norske sysselsatte jobbrelatert sykefravær på mer enn 14 dager. Nedgangen kan henge sammen med at noen av de fysisk belastende aktivitetene vi ser på under har blitt mindre vanlige.

Sykepleiere spesielt utsatt

Kvinner sier i større grad enn menn at de blir fysisk utmattet av jobben sin. 37 prosent av sysselsatte kvinner svarer at de ukentlig er utmattet når de kommer hjem fra jobb, mot 30 prosent av menn.

Menn og kvinner jobber i forskjellige yrker, og dette påvirker både hvilke belastninger man har på jobb og hvilke helseplager man kan få på grunn av jobb.

Ryggsmerter er blant de mest utbredte jobbrelaterte helseplagene. 10 prosent har vondt i øvre del av ryggen, nakke og skuldre og 5 prosent i nedre rygg som følge av jobb. Kvinner er særlig utsatt og noen kvinnedominerte yrker, som sykepleiere og renholdere, er blant de yrkene der flest oppgir å være plaget.

Andelene som oppgir ryggsmerter, har falt for begge kjønn. I 2016 var 7 prosent av menn og 13 prosent av kvinner plaget av smerter i nakke, skuldre og øvre rygg. Dette er 4 prosentpoeng lavere enn i 1996.

Færre tunge løft

De siste 28 årene har andelen som løfter 20 kg eller mer fem ganger om dagen, nesten blitt halvert – fra 18 til 10 prosent.

Andelen som bruker mesteparten av arbeidsdagen på å løfte i ubekvemme stillinger, arbeider med hendene, løftet eller jobber fremoverbøyd uten støtte mesteparten av dagen, har også falt. Dette kan være med på å forklare at andelene som oppgir ryggsmerter, har sunket over tid.

Andelen som utsettes for fysiske risikofaktorer på jobb, har falt og samtidig har andelen som er utsatt for en del jobbrelaterte plager, gått ned.

Nedgangen i utsatthet og helseplager kan komme av sterkere søkelys på sikkerhet og endrede reguleringer, men også av at noen av de mest belastede yrkesgruppene, i blant annet primærnæringene og industrien, har blitt mindre utbredt

Dårlig inneklima

Én av fem sysselsatte opplever dårlig inneklima mesteparten arbeidstiden. Dette kan være tørr luft, dårlig ventilasjon og trekk. I 2000 jobbet derimot én av tre under slike forhold.

Helsesektoren er særlig utsatt og fortsatt rapporterer 44 prosent av sykepleiere at de har dårlig inneklima på jobb. Dette er et svært kvinnedominert yrke, og det bidrar til at en klart større andel kvinner enn menn rapporterer å jobbe under slike forhold, henholdsvis 28 mot 15 prosent.

Konsekvensene kan blant annet være hodepine og migrene (STAMI 2015), som er mer utbredt blant personer som rapporterer dårlig inneklima. 6 prosent av sysselsatte som opplever dårlig inneklima mesteparten av arbeidstiden, har jobbrelatert hodepine mot 3 prosent av sysselsatte som ikke sier de har dårlig inneklima på jobben.

Dårlig inneklima kan også bidra til luftveissykdommer, men en enda større risiko kommer av å jobbe i støv, gass og damp (se tekstboks). Også dette har blitt mindre utbredt. I 1993 jobbet 18 prosent under slike forhold, mens andelen var 4 prosent i 2016.

Menn har hele tiden vært mer utsatt enn kvinner, og i den siste undersøkelsen var andelene 6 prosent blant menn og 2 prosent blant kvinner. Dette henger sammen med at mannsdominerte yrker, som bønder, håndverkere og operatører i industrien, er særlig utsatt.