KompetanseFUNN får tommelen ned i rapport

En kompetansereform som finansieres gjennom et skattefragdrag, slik som SkatteFUNN i dag, vil ha lav effekt og høy pris.

I hvert fall hvis den ikke målrettes nøye.

Det slås fast i en rapport som Samfunnsøkonomis Analyse har utført for Kunnskapsdepartementet.

Rapporten forsøker å finne frem til hvordan en kompetansereform kan finansieres.

Samfunnsøkonomene har vurdert en rekke mulige ordninger (se tabell).

I gjennomgangen er det fire ordninger som skiller seg positivt ut ved at ekspertene venter at de vil få god effekt og ikke koste mer enn 400 millioner for statens regnskaper.

Tre av disse er rettet mot personer og er økt støtte til videreutdanning gjennom lån, utvidet rett til dagpenger ved utdanning og plikt til kompetanseheving for ledige.

Dersom vi raskt skal øke kompetansen, vil det være riktig å innføre ordninger rettet mot virksomhetene, hevder rapportforfatterne. Da er det utviding av ordningen med bedriftsintern opplæring som skiller seg ut.

Kun to av ordningene forventes å ha lav effekt og koste mer enn en milliard i året. Det er ideen med en humankapitalkonto og kompetanseFUNN som er nevnt i Høyres partiprogram og har blitt drøftet i flere av regjeringespartiene de siste årene.

• LES OGSÅ| Alt om kompetansereform

Det er uklart hvordan det skal gis skattefradrag for kompetanseutvikling, men tanken er at man skal lære fra den vellykkede SkatteFUNN-ordningen.

Men siden det trolig er flere bedrifter som sender sine ansatte på kurs og seminarer enn som driver med banebrytende innovasjonsarbeid, kan ordningen bli svært kostbar.

En mer målrettet versjon av kompetanseFUNN-ideen vil ha lavere kostnader og muligens også bedre virkning.

I andre land har man gitt skatteinsentiver for humankapitalinvesteringer, men begrenset ordningen slik at fradraget kun gis når opplæring foretas av eksterne tilbydere.

Etter- eller videreutdanning?

Rapportens forfattere påpeker at det på ingen måte et opplagt at økte investeringer i videreutdanning, som gir formell kompetanse i form av for eksempel studiepoeng eller fagbrev, er det som skal til for å løse utfordringene på arbeidsmarkedet.

«Flere undersøkelser peker på at det er etterutdanning og annen ikke-formell opplæring som er særlig relevant for å imøtekomme udekkede kompetansebehov», heter det i rapporten.