Kvinner tar ledelsen i det offentlige i Sverige, mens Norge henger etter

Til tross for at det er flere kvinner enn menn ansatt i offentlig sektor, utgjør kvinner fortsatt et mindretall blant de øverste topplederne.

Kvinneandelen i ledende stillinger i offentlig sektor har økt kraftig i Sverige de siste årene. Nå utgjør kvinner nesten tre fjerdedeler av alle i ledende stillinger, melder Sveriges Radio, ifølge NTB.

Også i Norge øker andelen kvinnelige ledere i kommuner og fylkeskommuner, men den er likevel ikke like høy som i nabolandet.

Blant de ansatte i offentlig sektor er andelen kvinner ifølge SSB 70 prosent. Men på ledernivå tegner det seg et annet bilde.

38 prosent kvinner på topp i staten

På statlig nivå er fordelingen av lederstillinger ganske lik mellom kvinner og menn. Det er 51 prosent menn og 49 prosent kvinner, hvis man ser på alle lederstillinger. Det går fram av budsjettforslaget fra kommunaldepartementet for 2021.

Ser man bare på topplederstillingene, som departementsråder og toppledere i større etater og institusjoner, er fordelingen likevel skjevere. Der er andelen kvinner 38 prosent.

31 prosent kvinner blant kommunetoppene

Blant topplederne i kommunesektoren, kommunedirektørene og fylkeskommunedirektørene (tidligere rådmenn og fylkesrådmenn), var 31 prosent kvinner ved inngangen til 2019. Det viser KS sitt register for lønns- og personalopplysninger.

Kjønnsbalansen endrer seg nedover i systemet. Blant sektorlederne i kommunene og fylkeskommunene er det 62 prosent kvinner, og blant virksomhetslederne, nærmest de ansatte, har det blitt «svenske tilstander» og kommet opp i 75 prosent.

Jo høyere opp i hierarkiet i kommunene og fylkeskommunene du kommer, jo større andel mannlige ledere.

Går riktig vei

– Andelen kvinnelige ledere går i hvert fall riktig vei, selv om det ikke går så fort som man skulle ønske, sier Marit Leinhardt, avdelingsdirektør for arbeidsgiverpolitikk i KS, kommunenes arbeidsgiverorganisasjon.

Hun viser til at kommunene og fylkeskommunene selv rekrutterer sine ledere. Likestilling er likevel noe av det de skal rapportere på i sine lokale planer, og mange jobber med å få en bedre kjønnsbalanse i ledelsen, mener hun.

Leinhardt peker på at den store overvekten av kvinnelige ansatte i kommunal sektor tilsier at mange av lederne også bør være kvinner.

Kjønnsnøytrale titler

– Hva gjør KS for å bidra til bedre kjønnsbalanse blant ledere i kommuner og fylkeskommuner?

– Først og fremst bidrar vi inn i myndighetenes nasjonale arbeid med å fremme likestilling mellom kjønn. Vi har blant annet gitt innspill til veilederen som nå utvikles etter at arbeids- og redegjørelsesplikten for likestilling ble utvidet, forteller hun.

– Tror du at stillingsbetegnelsene rådmann og fylkesrådmann tidligere har stått i veien for å rekruttere flere kvinner i disse toppstillingene?

– KS har vært positive til kjønnsnøytrale stillingsbetegnelser. Men det er for tidlig å si om endringen av titlene vil ha noen effekt på rekrutteringen, sier hun.