Ledelse

Den fødte leder?

– Finnes det et ledergen?

Evolusjonsbiolog og NTNU-professor Eivin Røskaft snakker i dag til 150 unge talenter og ledere på konferansen SIKT 2013.

Publisert Sist oppdatert

Er man så født leder, eller utvikler man seg til å bli leder? Ifølge evolusjonsbilog og NTNU-professor Eivin Røskaft er svaret både og:

– Alle har ledergen, men alle kan ikke utnytte dette potensialet fordi de ikke får med seg visse erfaringer. Vi må også huske at alle heller ikke har lederambisjoner, noe som er ubevisst. Stort sett finner vi rollene våre selv i livet, og ikke minst: Vi aksepterer rollene våre helt greit, sier Røskaft i en artikkel NTNU har sendt ut i forbindelse med konferansen SIKT 2013.

I artikkelen forteller professoren om ulike sider av lederskap. Når det gjelder bilogi, viser han til at både plasseringen i søskenflokken og testosteronnivå kan påvirke hvem som blir ledere.

Søskenflokken betyr mye

Lederen er som regel eldst i søskenflokken, konstaterer professoren.

– Den førstefødte tar ubevisst lederrollen i flokken, og foreldre oppdrar også ubevisst den eldste til å ta ansvar og lede. Både den eldste jenta og den eldste gutten tar ansvar og blir ledere.

Jenter som er enebarn er imidlertid overrepresentert som ledere sammenlignet med gutter som er enebarn. En forklaring er at foreldre investerer mer i enebarn, og at jenter som ikke har søsken å konkurrere med utvikler mer selvtillit.

Mest og minst testosteron

Røskaft viser for øvrig til at den førstefødte får mest testosteron i svangerskapet. I morens livmor blir det mindre og mindre testosteron til yngre søsken. Det betyr at den førstefødte er mest maskulin og at den yngste er mest feminin.

– Se igjen på de ikke-innovative lederne og de innovative medarbeidere, nå i lys av søskenflokken. Den eldste i søskenflokken tar ansvar og leder de yngre. Hva skjer da med de yngre søsknene? Jo, de blir kreative – og ikke minst rebelske, sier han..

Ledertyper lite innovative

Når det gjelder innovasjon, så mener professoren at lederne ikke er de som kommer best ut.

– Noen mennesketyper er innovative, men ledertyper er sjelden innovative. Ledere må forstå og akseptere at de andre i bedriften eller organisasjonen må være innovative. En innovativ medarbeider er ikke en konkurrent til lederen, sier Røskaft, som mener at gode ledere ser hvem som er innovative i staben.

De får frem de viktigste egenskapene hos alle medarbeidere – også de innovative. Ifølge professoren er det for øvrig lederen som skal sørge for at rammevilkårene er slik at de innovative får tid og rom til å utvikle sine egenskaper.

Respekt

For at det ikke skal bli for mye uro i en organisasjon, er lederen avhengig av respekt. Ledere som får respekt oppfører seg på følgende måte, mener professor Røskaft:

  • Er tydelige
  • Er rettferdige og respektfulle, favoriserer ikke noen
  • Holder orden internt og løser interne problemer og konflikter
  • Er samlende utad og viser hva organisasjonen står for
  • Gjør det som er best for alle

For mange likeverdige ledere på en arbeidsplass skaper uro, mener professoren. Det samme skjer hvis det blir for mange personer i en gruppe. Max 30 personer er optimalt i grupper på arbeidsplassen. Blir det flere i gruppen, vil det danne seg subgrupper og nye lederskjikt. Dette er å be om uro.

Les også: Familiebakgrunn påvirker

Powered by Labrador CMS